Hjelp - Klassifisering av breer i Jotunheimen. Del I - Sørøstjotunheimen

[morten]

Glasiologi har jeg ikke mer enn beskjeden greie på. Er kjent med en del bretyper som platåbre, dalbre, botnbre, "hengebre", utløpsbre osv., men synes har ikke funnet noen klare definisjoner som helt entydig avgrenser dem. Så jeg håper det er noen "eksperter" der ute som kan hjelpe, eller i alle fall komme med synspunkter.

Hva med stilleliggende snøfonner i nedsenkninger og brattheng. Hvor går skille mellom disse og hhv. botnbreer og hengebreer / dalsidebreer?

Her følger en oppsummering av en del aktuelle breer og klassifisering, ev. forslag til klassifisering. Er usikker på veldig mange.

Breene på østsiden av Svartdalen

01.Bratt brerest øst for Østre Rasletind - Dalsidebre / Hengebre

02.Sørøstvendt bre fra bandet mellom Rasletind og Rasletind Ø - Botnbre?

03.Sørvendte breer (2 stk) fra Kalvehøgde - Botnbre i dagens tilstand blir det vel feil å snakke om dalbreer?

04.Nordøstvendt bre nordøst for Mugna / Munken - Dalbre

05.Den østligste av Leirungsbrean - Dalbre? Er usikker, er stort sett bare en botn som er kilde og utløper er relativt kort.

06.Den vestligste av Leirungsbreane - Botnbre? Delvis to botner som er kilden, men utløpet nedenfor er marginalt og følger ingen dalformasjon.

07.Breen innunder Vestre Leirungstind på sørsiden - Botnbre

08.Breen sørvest for Austre Leirungstind - Bare ei snøfonn / isflak, ingen ordentlig bre?

09.Skarvflyløyftbrean - Dalbre? Delvis to separate botnbreer som fortsatt så vidt henger sammen?

10.Brerest sørøst for Tjønnholsoksle - Et nesten stillestående isflak uten bevegelse- Bre?

11.Steinflybreen - Botnbre? Breen er relativt flat og stor i ustrekning. Er dette en botnbre?

12.Breen øst for Høgdebrotet - Botnbre

13.Breen nord for Høgdebrotet - Botnbre

14.Breen i N.Tjønnholet - Botnbre

15.Breen øst for Skarvflytindane - Dalbre eller Dalsidebre?

16.Knutsholsbreen - Dalbre - Utløpet er ikke sååå langt, men føles feil å karakterisere den som botnbre

17.Bratt bre i Knutsholstindens østflanke - Hengebre / Dalsidebre

18.Bre der nordlige Knutsholsryggen deler seg i to - Botnbre?

Breene på vestsiden av Svartdalen

19.Breen rett nord for Torfinnstindane - Botnbre eller hengebre?

20.Breene sør og nordvest - Botnbre / dalsidebre / knapt bre

21.Breen nord for Kvitskardtinden - Botnbre

22.Svartdalsbreen / breen nord for Langedals- / Mesmogtind - Dalbre?

23.Breklatt i østflanken oppunder Svartdalspiggane - Dalsidebre / hengebre?

24.Langedalsbreen - Dalsidebre / Botnbre?

25.Slettmarksbreen - Dalbre Blir vel feil å kalle denne for botnbre?

26.Breen nord for Galdebergstinden - Hengebre / Dalsidebre Denne er det ikke mye igjen av men

27.Breen sør for Galdebergstinden - Botnbre?

Andre breer i aktuelt område

28.Besshøbreen - Botnbre

Hva med ellers i Jotunheimen, vil noen av de større brekompleksene som Smørstabb / Leirbreen og Memurubreen kvalifisere som platåbre? Og hva er Fannaråkbreen? Er det noen andre bretyper i Jotnheimen?

Setter stor pris på innspill på dette.

mvh

Morten Helgesen

[ods]

Det er litt vanskelig å trekke grensen mellom botnbre og dalbre og mellom hengebre og dalsidebre. En botn er typisk omgitt av stupbratte fjell, mens en dal oftest har slakere sider og er lengre enn en botn. Breen i bunnen av Knutsholet ville vel jeg kalt en botnbre ettersom Knutsholet er en typisk botn. Og den som strekker seg opp mot Knutsholstind fra Knutsholet ville jeg vel kalt hengebre såpass bratt som denne fjellsiden er.

Steinflybreen ville jeg kalt botnbre, det samme Slettmarkbreen. Langedalsbreen blir vel en smaskssak om en vil kalle den en botnbre eller dalbre.

Større breer er vanligvis platåbreer. I Jotunheimen er Smørstabbreen typisk platåbre, iallfall den delen som ligger syd for Kalven/Skjeia/Veslebjørn. Slettmarkhø det samme. Breene i nordveggen av Torfinnstindane er hengebreer, mens Mesmogbreen kanskje er en dalsidebre.

Det er sikker flere oppfatninger om dette, men jeg synes de benevnelser du har brukt er meget brukbare som karakteristikker.

[morten]

Ja du har nok rett i at Smørstabbrean er en slags platåbre, selv om ikke den er noen utpreget kappebre ala f.eks. Jøklen eller Josten, men den har jo utløpere til flere kante og er paddeflat.

Trodde for øvrig at hengebre og dalsidebre gikk litt over i hverandre. En hengebre bør jo ikke nå ned til dalbunnen for å være hengende, men for øvrig er vel begge deler breer i bratte dalsider. (Ok dalsidebre trenger vel strengt tatt ikke være bratt).

Fjellfotbre, er det noen i Jotunheimen som kvalifiserer til det? Ikke utpreget vel?

Memuru / Hellstugbrekomplekset blir referert til som en såkalt Spitsbergentype bre pga. at det er flere isstrømmer / dalbreer som henger sammen.

Er enig i din kommentar til Knutsholsbreen. Hele breen ligger jo i et basseng, eller botn om du vill.

Ang. Fanaråken, så forbinder jeg ikke den med en botnbre, men det er vel ikke noen andre morfeologiske bretypebetegnelser som passer bedre?

Men jeg synes det er vanskelig å karakterisere en del av breene. Noen er soleklare eksempler, men spesielt grensen mellom botnbre og dalbre er veldig flytende. Alpine dalbreer springer jo alle ut fra botner, men gjerne mer enn en.

Synes plutselig det ble litt spennende med glasiologi igjen når man har noe konkret å anvende det på

[morten]

Men hva med Bjørnebrean, er det en alpin dalbre eller en dalsidebre? Den svinger jo, følger ikke noen typisk dal, men henger ikke såå veldig, kanskje tenderer litt mot hengebre? Men den består jo også av en forsenkning / botn der mesteparten av snømengdene samlaes opp.

Sandelvbrean blir vel en utløpsbre fra en platåbre det da?

[Svein]

Jeg leste en gang at en bre kan klassifiseres i mer enn en gruppe, alt etter hvor på breen man befinner seg. Mener det var et eller annet med temperaturen i breen også. Klarer ikke å ta det mer igjen enn det

[Spinoza]

I Breboka til DNT nevner de at du kan klassifisere breer på minst to ulike måter. Enten ut fra breens morforlogi (utseende), som er nevnt ovenfor, eller ut fra breens fysiske egenskaper. Den siste klassifiseringsmåten deler dem opp i kalde og varme breer.

"Kalde" breer holder stort sett temperaturer under 0 grader hele sommeren (utenom et tynt lag på toppen). På "varme" breer blir de øverste metrene av breen varmet opp til smeltetemperatur i løpet av sommeren. Smeltevatnet brer seg ned i breen og fryser. Frysingen frigjør varme, som øker temperaturen i resten av snøen. I løpet av kort tid vil hele breen ha smeltepunktstemperatur. Varme breer holder derfor tilnærmet 0 grader gjennom det hele. Om vinteren får imidlertid de øverste metrene negative temperaturer igjen, og slik fortsetter det.

Kalde breer finner man først og fremst i polare strøk, men det finnes også kalde breer i høytliggende strøk av Jotunheimen. Hardangerjøkulen er også en kald bre, men det er mer et spesielt tilfelle.

Denne klassifiseringen er imidlertid ikke alltid enkel siden en bre kan ha både kalde og varme partier.

Morforlogisk bruker forøvrig DNT betegnelsene:

1) Platåbre

2) Alpin dalbre

3) Isstrømnett

4) Botnbre

5) Hengebre

[morten]

Har også fått med meg den andre kategoriseringen, men i øyeblikket er det den morfologiske kategoriseringen som er mest interessant.

[panda]

Jeg er usikker på om Smørstabbreen er en platåbre.

Typiske platåbreer er jo relativt flate og har brefall i flere retninger. De beveger seg gjerne fra midten og ut til sidene (Jostedalsbreen - Grønlandsisen osv.)

Smørstabbreen beveger seg i en hovedretning og har ikke typiske brefall. Hadde den vært mindre ville den kanskje blitt betegnet som en botnbre.