5 nuter fra Gramstad

[REJOHN]

 5 nuter på tre timer.Det er egentlig litt trist. Det at jeg ser på en tre timers tur som en langtur. Det hyggelige er at jeg synes det går greiere med slike turer nå enn for et par år siden. Det er så avgjort ikke en selvfølge at ting blir lettere etter fylte 70.

Siden det går litt lettere enn rett før Corona-en, så kunne jeg jo forøke meg på den «skikkelige» langrunden fra Gramstad. En ikke helt liten, utfordring. En tur jeg har tenkt på en stund, og hvor jeg gjennomførte mesteparten for en uke siden.

Denne gangen ville jeg gjennom føre turen som tidligere planlagt. Nå er det enkelt å planlegge turer. Det koster ingenting om det er lange og bratte bakker – på kartet.

Jeg opplever spesielt bratte og eksponerte bakker som «problematiske». Et lite snev av høydeskrek, sørger for det, så jeg forsøker å unngå slike steder. Det kunne jeg gjøre denne gangen også ved å gå inn Bjørndalsmyra mot Mattisrudlå.

Jeg har gått opp bakken fra Paradis-skaret og til Mattisrudlå mange ganger. Det har aldri blitt en helt dagligdags affære. Jeg sliter både fordi bakken er bratt og fordi det er langt ned bak meg. Noen utfordringer skal jeg ha, og jeg har jo aldri skadet meg i denne bakken....

Planen var å gå fra Gramstad mot Paradis-skaret og så opp Rindå til Mattisrudlå. Videre til Bjørndalsfjellet og ned til veien og opp igjen til Fjogstadnuten. Ny bakke ned til Kvitemyr og så bakken opp til Dalsnuten. Som avslutning ville jeg ha med meg Øvre Eikenuten.

Det burde bli en tur på noe over en mil, men med en del høydemeter. Alt i alt, ikke en tur uten at formen er inne, og helst ikke i dårlig vær.

Været var bra denne dagen. Så avgjort ingen hindring, med mye sol og tørt. Fortsatt er det litt kjølig, men det var et lite drag av vår. På vei opp mot Bjørndalsfjellet møtte jeg en jente som var på vei ned, - i bare blusen. Rett nedenfor toppen heiv jeg også fleecejakken og det ble en tur i ullbolen. Selv på toppen av Dalsnuten var det greit, men det ble et kort opphold.

Jeg kom opp til Mattisrudlå i god form. Denne gangen klarte jeg å holde passe tempo. Jeg fikk ikke problemer med puls og pust . Det hadde heller ikke de tre karene som bak meg. Med 14 kilo i sekken. De skulle bare «ta» to topper, og kikket litt undrende på meg som satset på 5 bestigninger.

Det ble en grei tur over Fjogstadnuten og over Kvitemyr mot Dalsnuten. Det gikk litt tyngre i de bratteste kneikene mot toppen, men selvsagt kom jeg opp. Jeg var ikke alene. Det lignet nærmest et fuglefjell med folk. «Alle» ville på tur i det flotte været.

Jeg lurte et lite øyeblikk på om jeg skulle avslutte turen, og gå direkte mot Gramstad. I det fine været var det nesten synd og ikke legge turen om Øvre Eikenuten. Flyene bortover mot den siste toppen gikk greit, men fra Øvre Eikenuten om mot Gramstad er det en liten motbakke i veien. Noen burde ha ordnet opp i landskapet.

En flott vårtur. Fortsatt ikke mer enn litt over en mil, men med noen drøye bakker. Jeg var godt fornøyd da jeg kom til bilen nok så nøyaktig tre timer etter jeg startet.