Observere dyr i skogen

[Skogens Stønn]

Grimner skrev (12 minutter siden):

Farligste dyret i norsk villmark er en fjernimportert ape som er både hyperaggresiv og langsint. Styr unna eksemplarer av den arten, så blir det lettere å se normale dyr. Ellers så er det mye tilfeldigheter. Typisk vil være at du etter en lang våkenatt uten så mye som uglerop, snubler over en søvnig elgokse idet du skal pakke ned kamoteltet.

 

Species: H. sapiens

Class: Mammalia

Order: Primates

Genus: Homo

Height: 1.7 m, 1.6 m

Speed: 13 km/h (Running), 10 km/h (Running)

Life cycle

Humans are the most abundant and widespread species of primate, characterized by bipedalism and large, complex brains. This has enabled the development of advanced tools, culture, and language.

In summary, the human life cycle has six main stages: foetus, baby, child, adolescent, adult and elderly. Although we describe the human life cycle in stages, people continually and gradually change from day to day throughout all of these stages.

Bite force

162 pounds per square inch

The average strength of a human bite is 162 pounds per square inch (PSI), but this pales in comparison to nature's champion chompers.

Issues

A human being in survival mode only cares about the immediate future. ... So, we have the information, the experts and the solutions to the biggest problems facing humanity: climate change, war, loss of jobs due to automation, risk of economic collapse, famine, poverty and overpopulation.

Evolution stages

The evolution of modern humans from our hominid ancestor is commonly considered as having involved four major steps: evolving terrestriality, bipedalism, a large brain (encephalization) and civilization.

-----------------------------

Mener jeg traff på noen eksemplarer av arten ute i skogen her, men jeg synes ikke de virket veldig aggressive akkurat da. Men jeg var nok heldig og møtte dem når de nettopp hadde spist.

Ellers har jeg lest nylig at Kremlinger kan være veldig aggressive, spesielt i områdene rundt Ukraina. Nå finnes vel ikke de i skogene våre - foreløpig.

Endret 25. februar 2022 av Skogens Stønn

[Kristian V.]

GeezerB skrev (På 24.2.2022 den 9.43):

Noen som har noe råd til "tiltak"? ...  Jeg ser for meg å finne en kurant plass og bare sette meg ned, gjerne med klær som kamuflerer litt, og bare vente i stillhet med en kopp kaffe og litt niste. Er det det som er tingen? Noen som tilogmed kan foreslå et egnet sted? Et jakttårn, kanskje? Vet ikke helt om jeg har sansen for å oppsøke typiske "mateplasser", det blir liksom ikke helt "ekte"

Som hobbyfotograf har jeg gått gjennom dette selv, og jo mer man besøker samme områder om og om igjen, gjerne på forskjellige tider på døgnet, kan man legge merke til stadige tegn til hvor det ofte er dyr og fugl. Man kan jo alltids være heldig og treffe på noe helt tilfeldig, men jo bedre man kjenner skogen jo mer forberedt kan man være. Har alltid med meg minst mulig, kanskje en sekk med litt utstyr i, kamera osv, men ikke noe som henger å slenger og lager lyd, bukser/klær som ikke bråker, kikker hvor jeg tråkker, stopper opp å lytter og kikker rundt meg ofte, stopper i skogkanten når jeg kommer til hogstfelt, står og gjerne stille noen minutter for å observere når jeg stopper opp på tur, ofte skjer det mye mer rundt der man stopper opp enn man skulle tro. Noen ganger kan man og lukte dyr, feks rev, da pleier jeg å stå eller sette meg ned på huk og kikke meg godt rundt. Jeg bruker ingen form for kamuflasje eller skjul, kun klær med naturlige farger. Tålmodighet er viktig, og at man er lett på foten når man går, uten å bråke..
Sporing i nysnø kan være gøy, men vær obs på at man kan bli fort skremt om et rådyr plutselig spretter opp rett foran deg  

Har selv flere favorittsteder her lokalt, der jeg har vært så mye nå at jeg har blitt godt kjent med hva som er i området, ofte er dette innenfor svært lite område. Litt som områdene han "Fotobonden" på NRK har, små områder man kjenner svært godt.

- Jeg har en elv der det bor et fossekall-par, og for et noen år siden ble den så vant til meg at jeg kunne sitte langs elva og knipse bilder. Og når den fikk unger, så kunne jeg sitte få meter å ta bilde av de også, uten noe form for kamuflasje. Kunne satt der i timesvis og sikkert fler dager på rad, men noen ganger så bør man og kjenne sin besøkstid og la de få fred. Knipset litt bilder og stakk...

Og når dette bildet satt, så takket man for opplevelsen og reiste hjem  


Et annet sted har jeg gjort mange observasjoner, som er klart mitt favorittsted er rundt et lite vann, der har jeg sett elg, rådyr, fossekall, bever, mår og fiskeørn, kun innen for ca 200x400meter. Og det gøye er jo når man får bilde av de   Det som er synd nå, er at dette er rett der Nye veier vil bygge ny 4-felts E18........  

De to neste bildene er tatt 50 meter fra hverandre (men ikke samme dag)... 

Var veldig opptatt av fiskeørn en periode, og visste om flere steder man kunne se disse, men ble spesielt "kjent" med et par. Er man ved et ferskvann og ser disse (de ser deg lenge før du ser de og så vil du høre de..), så er det fint å kikke på fra avstand. Har de unger, så bør man ikke forstyrre. For dette bildet lå jeg 3-4 timer i en grop i lyngen sammen med 5 millioner mygg, men ingen kamuflasje. Disse fiskeørnene hadde reir rett ved en tursti, så de var delvis vant til folk. Jeg gikk der ofte, og fikk komme nærmere og nærmere for hver gang før de begynte å varsle om "fare". Gikk i samme klær hver gang og gikk inn samme sti hver gang. Kongeørn og havørn kan man ikke observere på samme måten..


Av dyr som ikke løper avgårde, så kan jeg sterkt anbefale å se på bever og fiskeørn. De er vare, men holder seg i området de bor uten å rømme langt unna..
Rådyr kan være litt begge deler, de i skogen rømmer ofte lenge før du ser de, eller du ser de spretter opp og er vekk før man får tenkt seg om. Men noen steder er de der det er mye folk også, og ikke fullt så redde. Da er de lettere å kunne observere. Litt kortreist naturopplevelser altså  
Dette rådyret beiter på et jorde der det går masse folk på tur, både med og uten hund, på grusstien til venstre i bildet, og over jordet på stien til høyre i bildet. Dette rådyret kom ut bak meg for å spise på jordet kun sekunder etter jeg passerte, mens jeg gikk fra vannet og mot bilen, og ei dame med hund runda stien ned mot vannet.

Haukugle er og noe man kan se som ikke rømmer så fort, da de ikke er så redde for folk. Sitter ofte og speider etter bytte i åpne områder. De er små så ikke bestandig så lett å se...
Denne sto på toppen av et gammelt tre 20 meter fra meg, min mor og hunden hennes. Den brydde seg svært lite om oss.


Det finnes mange flotte små paradis der ute med masse av dyre- og fugleliv, gjelder bare å finne de. Det er ganske gøy når man gjør det, og får gode opplevelser! Ønsker deg lykke til, men vær forberedt på mange bomturer. Men desto mer gøy når det faktisk klaffer, eller man får et blinkskudd med kamera, om man tar bilder også  

PS: Med tanke på lukt, så husk at også kaffe lukter ganske kraftig.

[Kristian V.]

GeezerB skrev (På 25.2.2022 den 8.00):

(men jeg er redd at aktiviteten ifbm med å gjøre klart kamera kan skremme bort evt dyr. Må slå på kameraet, ta av linsedekselet, zoome etc når dyrene forhåpentligvis dukker opp)

Dette bør man gjøre før man går ut.

For min egen del så er..
- kameraet alltid på, så utløseren vekker kameraet til live når noe skjer.
- linsedekselet mitt er alltid av, solblenderen beskytter godt nok.
- riktige innstillinger satt før man går ut i skogen, det vil man heller ikke dille med i all hast når noe skjer. Kjedelig å møte dyr og ha helt feil innstillinger, for treg lukkertid, for liten blender som gir treg lukker osv som igjen gir uskarpe bilder. Jeg setter så rask lukker som mulig, ofte rundt 1/500s - 1/1000s, så stor blender som mulig, f5,6 på mitt teleobjektiv, og jeg bruker auto-iso pga varierende lys.

Ang kamuflasje, så kan en fjellduk gjøre nytten, og er jo brukenes til fler ting.

_______________
Et lite tillegg: Ang kamerainnstillinger kan det og anbefales å bruke følgefokus! Man tenker jo at det er en selvfølge, men mange glemmer dette til stadighet. Veldig greit på dyr og fugler (eller motorsport der jeg bruker det mest).. Jeg bruker og "Back button focus", da er fokus vekk fra utløser-knappen og det har sine klare fordeler. Uvant å starten, men en vane etterhvert.

Endret 26. februar 2022 av Kristian J. Vabø

[+Miamaria]

Super tråd dette, noterer alle tips.

Verdt å merke seg i alle fall for de som er mer tålmodige enn meg, er dette med et trenet øye og øre. Jo mer man har sett før, jo lettere ser man mer, på en måte. Da kjenner man igjen en formasjon, for eksempel ei ørn som sitter et sted, eller man stusser over noe som "stikker seg ut" og det viser seg å være et dyr.

Lyder er som nevnt før også kjekt å kunne en del om. Jeg hører når det er et ørnereir i nærheten, eller en oterunge/oter med unge, for eksempel. Vet man hva man ser etter, er det lettere å finne, på en måte. Når man går er gjerne varsellyder på grunn av mennesket som kommer gående, men sitter man kamuflert så er varselllyder tegn på at bildet rundt en endrer seg.

Så å bruke tid ute vil på en måte få dobbel effekt - jo mer tid, jo større sjans for at man er der når det skjer noe, men all erfaringa vil også gi bedre uttelling etter hvert.

[torese]

En god kikkert er grei å ha! Ellers svært mange gode tips i tråden. Man må være ute for å se noe det er nok nummer 1. Bor litt landlig til og har ofte besøk i fjæra. Men ikke på bestilling. Oteren ser jeg nok 1 gang i uka fra kjøkkenvinduet i perioder. Ørnen kan sitte på 100 m. En og annen rev men sjelden. Hater å fryse og fryser jeg ute ser jeg ingenting. Da haster jeg videre. Spor som flere nevner er morro å følge. Spesielt når barna var små. Da kom vi noen 100 m lengre på tur men så sjelden dyret som hadde lagd sporene. Ferske eller gamle spor? Ikke alltid like enkelt. Har man fast løype kan man ha litt kontroll på om sporene er nye. Et bål er bra for sjela. Kan sitte i timevis å se på flammene. Terapi for sjel og legeme. Da er det ikke så nøye med dyr og sne. Og så har jeg ikke nevnt mygg... I perioder kan det være umulig å sitte stille på en plass. Innsmurt i myggmiddel er nok lukten av oss ganske sterk og lite dyrevennlig. 

Tore

[GeezerB]

torese skrev (2 timer siden):

En god kikkert er grei å ha! Ellers svært mange gode tips i tråden. Man må være ute for å se noe det er nok nummer 1. Bor litt landlig til og har ofte besøk i fjæra. Men ikke på bestilling. Oteren ser jeg nok 1 gang i uka fra kjøkkenvinduet i perioder. Ørnen kan sitte på 100 m. En og annen rev men sjelden. Hater å fryse og fryser jeg ute ser jeg ingenting. Da haster jeg videre. Spor som flere nevner er morro å følge. Spesielt når barna var små. Da kom vi noen 100 m lengre på tur men så sjelden dyret som hadde lagd sporene. Ferske eller gamle spor? Ikke alltid like enkelt. Har man fast løype kan man ha litt kontroll på om sporene er nye. Et bål er bra for sjela. Kan sitte i timevis å se på flammene. Terapi for sjel og legeme. Da er det ikke så nøye med dyr og sne. Og så har jeg ikke nevnt mygg... I perioder kan det være umulig å sitte stille på en plass. Innsmurt i myggmiddel er nok lukten av oss ganske sterk og lite dyrevennlig. 

Tore

Enig i at bål er terapi! Tenner stort sett alltid bål nå på vinteren, men må vel sitte i stillhet og mørke skal jeg få sett noe dyr, sikkert

[Robinson]

GeezerB skrev (2 timer siden):

Enig i at bål er terapi! Tenner stort sett alltid bål nå på vinteren, men må vel sitte i stillhet og mørke skal jeg få sett noe dyr, sikkert

Jeg er ikke ekspert på akkurat dette, men på 90 tallet jaktet jeg elg oppe i Trøndelag noen sesonger ,sammen  med gode venner som var erfarne jegere. De tente bål på post hvis det var kaldt, og mente det ikke var noe handikap for jakten i det hele tatt. Og for meg virket det i alle fall ikke som det hindret jakten, for dyr fikk de. Jeg vet jo ikke om dette bare gjelder elg.

[+lars p]

Se på fotobonden serien som ligger på NRK. Han er ganske dyktig på det tråden her handler om. 
Utrolig hva riktig åte gjør 😀

[Skogens Stønn]

lars p skrev (4 timer siden):

Se på fotobonden serien som ligger på NRK. Han er ganske dyktig på det tråden her handler om. 
Utrolig hva riktig åte gjør 😀

Nå har jeg ingen ting i mot åte/foring for å studere/få se dyr, men det er viktig å skjønne at man endrer adferden til dyr med åte/foring. Jeg vil forklare det med et eksempel. Ved Hornborgasjön i Sverige tiltrekker man seg traner hver vår ved å hive ut flere tonn korn på ei slette ved sjøen. Derfor kan du dra dit rundt 1. april og se rundt 25000 traner på en gang (og veldig mye annet). Men det er ikke sånn man møter traner på tur i skog og fjell, og for Hornborgasjöns del kornspisende traner. Det er på ingen måte uinteressant å dra dit og se på dem. Tvert i mot er det et fantastisk skue. Men det kan ikke sammenlignes med å se og høre et tranepar på ei myr ute i villmarka. Det første gir mer en dyrehagefølelse, det andre en villmarksfølelse. Nå er jo kanskje dette et ekstremt eksempel, men det vil gjelde generelt ved foring. Bare tenk på fuglebrettet. Du vil ikke se en tilsvarende ansamling av fugler ute i skogen. Der oppfører de seg helt annerledes (men jeg forer fugler allikevel da).

;-)

[elgen]

Hei

Mange gode råd her, men det handler også om å være observant på den riktige måten. Når jeg har vært i skogen, ar jeg nesten alltid sett eller hørt en spesiell fugl, rådyr, mus, orm et eller annet. Spør jeg andre har de bare sett stein og treer! Er det kråker som skriker eller andre fugler, som holer baluba, er det som regel rovdyr (rev) eller rovfugl på spill.

Jeg har dykket i massevis og mange ser bare sten og tang, men noen få ser alle små endringer i biotopen, som fx tegn på menneskelig aktivitet som utslipp. Observasjon er en evne som kan trenes opp.

Elgen