Bardunering av telt vinterstid

[+Thøger Amundsen]

Hei dere.

Det nærmer seg min første ordentlige solo vinter hike. Teltpose er sydd og jeg pakker nå teltet, men der stoppet jeg. Googlet og søkte her etter anbefaling ang bardunering for vinter hike. (Fant bare diskusjoner om deling av feste med og uten ring)

Jeg har ett troll 3 camp fra helsport med 5 bardun fester på første og siste kanal. 4 på den i midten.

Bør jeg montere barduner på alle, topp og bunn eller tilfeldig? 😉

Tenker det er dumt å knote med å feste de der ute på kvelden i mørten. Heller mot å klargjøre alle hempene, men tenkte å høre med alle de erfarne og kunnskapsrike folka her inne 🙂

Mvh

Thøger 

[+Espen Ørud]

På fjellet om vinteren bardunerer jeg alltid alle fester uansett hvor lite det blåser. Hver gang. 

 

Skal du i Nordmarka holder det gjerne med to syltetøystrikker... 😉

[+Thøger Amundsen]

1 minute ago, Espen Ørud said:

Skal du i Nordmarka holder det gjerne med to syltetøystrikker... 😉

🤣

Nja skal på Skrim over tregrensa som jo er ganske lav der. Normalt bruker jeg maks 6, men da gjør jeg klar alle. Ikke være enn at de blir hengende og lage lyd.

Har du med snø plugger til alle -4?

[+Espen Ørud]

Thøger Amundsen skrev (3 minutter siden):

🤣

Nja skal på Skrim over tregrensa som jo er ganske lav der. Normalt bruker jeg maks 6, men da gjør jeg klar alle. Ikke være enn at de blir hengende og lage lyd.

Har du med snø plugger til alle -4?

Jeg har et annet telt (Helsport Svea 4 Camp) og lavvoen. Vi bruker alltid alle barduner på fjellet både sommer og vinter fra ankomst. Så slipper vi å måtte stå opp på natta og trekke ut ekstrabarduner...

[+Thøger Amundsen]

Jeg er litt var for snubbletråder og trenger færre ikke flere de 3 andre årstidene... 

Teltet er veldig stabilt. Laget før man delte opp i trek pro og extreme utgaver. Har loffer (stormmatter), men mangler dobble stangkopper. Men enig i at nå på vinteren er det dumt å måtte ut for å bli kald igjen. Dog litt forskjell på orkan på polpunktene og 700moh på Østlandet 🙂

Endret 22. februar 2022 av Thøger Amundsen

[Han Derre]

Du trenger ikke nødvendigvis flere barduner. Der du har to fester/løkker på hver side av teltet, så ville jeg hatt en meter med barduntau/paracord mellom festene, og så fester du barduner nær midten av dette, så sprer du belastningen, og strammer opp hele teltet uten flere barduner å styre med. Et stramt telt fanger mindre vind enn et telt som blafrer.
 

Ellers ville jeg fokusert på pluggene; selv dyre snøplugger kan gi for dårlig feste i løs snø og sterk vind. Bruk selvsagt skiene som plugger på loside. Ingenting holder like godt som 1/2 fjellski stukket ned i snøen, men når man er alene har man jo typisk bare to ski..  Jeg ville derfor også lagd noen overdimensjonerte plugger og et par snøanker av småplank/panel hvis du har.  Bor hull og lag en løkke av tau (ikke hvitt) som du fester barduner i, og bruker til å trekke dem ut igjen neste morgen. Uansett ha med 3-4 plugger mer enn du trenger, og tau til å lage minst en ekstra bardun ved behov. Og kommentaren over om å alltid bruke de bardunene du har, er et godt råd. Bedre å bruke fem min ekstra hver kveld enn å måtte ut i stormen å sikre teltet etter at du har krøpet i posen.

[+Thøger Amundsen]

Snøanker av plank  var lurt. Rajer kan man skaffe av mangel på tur kompis 🙂 

Det å kombinere fester leste jeg mye om. Con argumentene er nok ikke så farlig i mitt tilfelle. Så om jeg ikke lager glide feste kan det være jeg bruker samme ankepunkt.

Leste ett sted at man ofte benyttet "standard" plugger langs teltet. Er dette noen hold i? I løs snø kan vel ikke det bidra mye?

[Han Derre]

Jeg har aldri brukt ringer på kombi-festet bardun, et pålestikk på barduntauet gir en løkke som ikke strammer på løkka mellom festene, og den kan da flytte seg under belastning, slik at teltet får samme belastning på begge fester. 
 

Langs teltet bruker jeg 60cm treplugger jeg har laget selv, for som du sier; sommerpluggene kan ikke holde teltet i snø. Jeg liker å vite at selv om et bardunfeste skulle ryke i sterk vind, og om en stang skulle brekke, så våkner jeg med duken på ansiktet, ikke under åpen himmel med teltet over alle hauger 😜

 

[+Thøger Amundsen]

Har bare 8 snøplugger så det blir brøytestikker eller noe jeg får gjøre klar før avreise. Får håpe på skare evt. 😉

[Omnilite]

Tramp "tomten" fast og fin på kryss og tvers, også ut der bardunene skal plugges. Har du noe annet å finne på en times tid er det fint, da setter snøen seg i det nedtrampede området seg i mens. 

Du får 6stk 30cm rødelokserte snøplugger for 149,- hos Thansen.

Du kan også f.eks bruke en kvist til bardunene, tre bardunen innpå, lag et tverrgående spor ("grøft") der det passer å legge den, putt kvisten nedi, fyll på med snø og tramp.

 

[Han Derre]

På Skrim er det godt med småskog, så det kan du sikkert lage på tur. Hvis vekt er viktig, så er en 6-pack med brøytestikker fra Biltema et tips, det er billig (99kr) og gir mange plugger. Del dem i to eller tre deler, spiss en ende og kutt et lite hakk for feste i den andre.

[+Thøger Amundsen]

Hei du. Ja det tipset om tvers legging har jeg sett. Også kan man grave ned skia med flere barduner på seg. 

Det meste logisk forran peisen på hytta 😉

[+Thøger Amundsen]

1 minute ago, Han Derre said:

På Skrim er det godt med småskog, så det kan du sikkert lage på tur. 

Desverre blitt godt med brøytestikker langs fortidens skispor også 😉

Men joda, med pulk kan jeg dra med noe råmateriale på veien opp og lage til 👍

[Han Derre]

Det blir nok bra!
Her har du pluggene jeg lagde meg for telting på vidda. De var helt gratis. På enhver trevarehandel ligger plank og bjelker adskilt av små lister/plank for luftingens skyld. Disse går i container når materialene er solgt, så hvis du spør så får du ta med deg så mye du vil 😎 

[+Thøger Amundsen]

De kaller det strø. Men det er ofte porøs gran. Så bør nok være gode å tørre. Appellerer uansett til meg som liker å skjule alle utgiftene mine til friluftsliv med å lage noe selv også 😉

[Han Derre]

Ja, de må håndplukkes, helt klart. Mye skrot i den haugen. Men er de tørre og fri for kvist, så blir det fine og lette plugger. Et strøk med olje, så holder de en stund også. God tur!

[+sneakyowl]

Sånn generelt, selv om det er fullstendig vindstille og sommer så ville jeg brukt alle bardunene av den enkle grunn til at tunneltelt ikke holder en veldig god form uten og gjerne blir litt slappe i formen når de ikke er strammet i alle retninger.

Strammere telt = Bedre lufting og generelt høyere fornøydhetsfaktor 😅

[Gjest]

Jeg kombinerer 30 cm snøplugger som snøanker.

Ser at enkelte ganger er 30 litt kort.

se gjerne hvordan de er laget her. 

 

[Han Derre]

Viktigheten av god bardunering testet i kuling og stormkast på Hardangervidda denne uken. Mine plugger og snøanker som avbildet over var helt gratis, men med rett konstruksjon gjør de like god nytte som Hilleberg-plugger av aluminium. Slitestyrke og varighet er ikke det samme, men når du alltid kan lage flere etter behov, who cares.

Jeg kan tilføye et par tips basert på egen erfaring:

- Om du dobler lengden så vil den ekstra elastikken tillate stramme barduner som likevel skåner teltduk og sømmer i hard vind. 

-Om du også dobler tykkelsen er det mye lettere å håndtere barduner, løkker og knuter i kulda.

 

[Han Derre]

[Gjest]

Er ikke en del av sikringen meningen å holde teltet nede mot bakken? Og ikke strekke det utover? Altså rundt 45grader ut fra teltet? Så tar det vind samt å holde det nede? Tar jeg helt feil her?

[Han Derre]

@Franke - det er på ingen måte noe dumt spørsmål, og intuitivt virker det logisk at jo mer man forankrer teltet til bakken, desto stødigere vil det stå. Men svaret er faktisk det motsatte. Forklaringen er å finne i fysikkens verden, og i matematikken som kalles vektorregning, der alle krefter kan tilegnes en styrke og en retning, og styrken kan dermed for eksempel dekomponeres ifht vertikal og horisontal virkning.

Først: Det er ingen krefter som virker på teltet oppover, (tyngdekraften virker nedover, men la oss ignorere den fordi et telt ikke har ærlig vekt). De eneste kreftene som både teltplugger (langs kanten av teltet) og barduner er ment å motvirke er vind. Men la oss for argumentets skyld si at pluggene langs teltet holder det nede, og bardunenes funksjon er å hindre teltet å blåse bortover. Og vind blåser som kjent horisontalt.

Dernest, og før vi går til barduner, tenk på snø, ski og feste. Snøens friksjon under gitte forhold er den samme på flatmark som i oppoverbakke. Like vel trenger du mer feste når du går oppover, i form av feller eller smøring. Hvorfor? Jo, fordi tyngdekraften virker vertikalt, og det er denne som gir friksjon mot underlaget, men når du står i en bakke, så er det bare en andel av tyngdekraften som virker vertikalt (altså 90 grader) på underlaget. En skiløper som med utstyr veier 100kg, vil i 30 graders helling bare "veie" 85kg i forhold til underlaget. Derfor er friksjon og feste mye mindre i bakke enn på flatmark, og med stigende vinkel, så får du mindre igjen for det du fester med.

Det samme gjelder bardunering: Alle vet at dersom du bardunerer slik teltet står utstilt i sportsbutikken (eller på campingplassen), med barduner plugget en halvmeter fra teltveggen, så vil det ikke holde spesielt godt. Logikken de fleste aksepterer er at kraften som vinden øver på teltet, vil resultere i at for bratte barduner trekkes oppover og derfor løsner. Dersom bardunen er 45 grader, vil strekket i bardunen fortsatt virke delvis horisontalt og delvis oppover. Det siste er ikke ønskelig, og vi må derfor sette pluggen i 30-40 graders vinkel for å unngå at den løsner, men samtidig stikker jo en plugg som står i 45 grader bare halvparten av sin egen lengde i form av dybde under bakken. Jo lavere vinkel på bardunen, desto mindre vinkel trenger pluggen, og derfor kan den settes dypere, og vil holde bedre.

Det som også skjer, og som er en undervurdert effekt av å tenke vinkel og ikke alltid lage bardunene så lange som du har tau til, er at jo skarpere vinkel, desto større andel av vindens kraft vil overføres til å presse teltet ned. Dersom du bardunerer med 45 graders vinkel, så vil fortsatt mye av vindens kraft overføres til en kraft som presser bardunfestet på teltveggen vertikalt mot bakken. Med en tilnærmet horisontal bardun så vil ikke bardunen presse teltet nedover i sterk vind.

Tenk at bardunen er den sorte pilen under, og at vinden er den røde. Den grønne pilen er stengene som holder teltet oppe, men når det blåser vil vinden (og bardunenes vinkel) medføre en kraft lik den grønne pilens lengde, bare nedover. Jo lavere vinkel (altså, jo lengre bardun), desto mer tar bardunen opp av vindens krefter, og desto mindre vil vindens horisontale krefter medføre vertikalt press nedover på teltet.

Effekten er at teltet både står mye mer stødig, og er mindre avhengig av justering av barduner hvis det blåser opp. I tillegg til at kreftene som virker på pluggen som holder bardunen også virker mest mulig horisontalt, og risikoen minimeres for at en plugg eller et snøanker trekkes ut. Litt forenklet sagt: Med tre ganger så lange barduner kan du campe i storm med et halvparten så solid telt (uten at det revner ved bardunfestet), og halvparten så store plugger (uten at de løsner fra bakken). Eller med andre ord: Lengre barduner både sikrer teltet bedre, skåner selve teltet og krever mindre av pluggene. 

 

 

[Gjest]

Han Derre skrev (3 timer siden):

Jo lavere vinkel (altså, jo lengre bardun), desto mer tar bardunen opp av vindens krefter, og desto mindre vil vindens horisontale krefter medføre vertikalt press nedover på teltet.

Skjønner hvor du vil hen med lengre strekk på barduneringene om at det gir bedre strekk i bardunen ved kastene, som igjen sparer festene for de harde belastningene.

Kan også være enig i at pluggene også sår godt av denne løsningen.

Det eneste jeg ikke er enig i, er at vindoppfanget av duken blir den samme om man ikke endrer fasongen på selve teltet mener jeg.

Skal ikke starte en svær diskusjon her no🤣

Det var et meget godt forklart innlegg fra deg👌

 

 

[Han Derre]

Vindfang blir det samme, det er klart. Men det handler ikke primært om lengden på strekket, mest om at lengre bardun gir lavere vinkel; fordelen er at belastningen på barduner, fester og plugger blir lavere, når barduner har minst mulig vinkel ifht vindretning.
 

Det er kanskje ikke helt intuitivt, men det samme gjelder ikke bare vinkel ifht telt, men også vinkel ifht vindretning: Med henvisning til vektor-trekanten igjen, og til bildet over av teltet med tre lange barduner mot vinden, så vil den bardunen som står mest rett mot vinden faktisk ha lavere belastning enn de to som står i litt vinkel på vindretningen, sett ovenfra.

[Måssåbjønn]

Han Derre skrev (5 timer siden):

Først: Det er ingen krefter som virker på teltet oppover

Hvis man først skal være teoretisk omkring temaet, så blir nok dette en litt feil antakelse selv om teltets geometri/utforming vil ha en del å si for dette (nettopp derfor man prøver å ha en aerodynamisk utforming til en viss grad). Når man har med vindlast å gjøre, så vil denne for alle praktiske formål være turbulent, ikke laminær, og man vil få en bakevje på baksiden av teltet (altså på lesiden). Det vil kunne oppstå et sug som "løfter" teltet/konstruksjonen ettersom vinden endrer retning i møte med teltet, særlig ettersom teltet som oftest ikke har vertikale vegger. Dette vil nok være en større faktor hvor det er skarpe endringer i geometri (bratt møne på hustak f.eks.), men prinsippet gjelder uansett. Dette er også grunnen til at vannet som oftest graver ut elvebunnen på nedstrøms (lesiden) av brupilarer, for eksempel, det er samme prinsipp som er utslagsgivende her.

Om jeg ikke husker helt feil, så hadde Forsvaret tidligere en Veileder for vintertjeneste mht. bivuakk, hvor en vindskjerm/vindplog var nevnt som et mulig tiltak for å redusere vindpåkjenningen på teltet – men her var det også påpekt at den ikke burde plasseres for nærme teltet, for man ønsker ikke at teltet blir liggende i denne bakevjen. Fra konstruksjonsteknikk på universitetet lærte vi at det var først i en avstand på ca. 5 × konstruksjonen/veggens høyde at strømningen ble "normal" igjen, i alle fall for større konstruksjoner. Og at for en bygning i vind, så er retningen på den horisontale lasten lik på både lo- og lesiden, da man får et sug som "trekker" på baksiden. Det sistnevnte gjelder da for stive konstruksjoner, og vil selvfølgelig være mye mindre på et vanlig tunnel- eller kuppeltelt som deformerer seg betraktelig mer på grunn av vinden.

Nå blir såklart dette veldig teoretisk, da man i realiteten må bake inn deformasjoner i en ganske fleksibel teltkonstruksjon på grunn av vind etc., men å kategorisk si at det ikke er noen krefter som virker oppover på teltet blir en forenkling. På grunn av friksjon/ruhet vil jo også vindstyrken være mindre helt nede ved bakken enn lenger opp (på flatmark), og man vil derfor også kunne få en velting (moment) som gir strekk i teltpluggene i fremkant, altså på losiden, særlig for et telt som har så lav egenvekt, men stor overflate.