Gå til innhold
  • Bli medlem

Generell diskusjon ang ull/syntet - utskilt i fra Ull vs. syntet - eksperimentet


Marius Engelsen

Anbefalte innlegg

Hc.b skrev (22 minutter siden):


ullen har bedre egenskaper på å absorbere og avgi fukt. 

Kan du utdype hva du mener med dette? Og hva som menes med «bedre» egenskaper.

 

Dette er hva jeg har lest:

Ull og syntet kan absorbere ulik mengde fuktighet, men de avgir like mange gram fuktighet per minutt når det tørker. Ull opptar mest fukt, og tar derfor lengre tid før det er tørt.

Dette er også grunnen til at det kan føles tørrere/varmere å ha syntet innerst og ull utenpå. Fuktigheten flyttes lengre ut fra huden og mer av energien til fordamping hentes fra omgivelsene og mindre energi til fordamping hentes fra kroppen.

Når plagget er fuktig reduseres isolasjonsevnen, men det er fordampingen som er det som kjøler deg ned absolutt mest.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Marius Engelsen skrev (6 minutter siden):

Kan du utdype hva du mener med dette? Og hva som menes med «bedre» egenskaper.

 

Dette er hva jeg har lest:

Ull og syntet kan absorbere ulik mengde fuktighet, men de avgir like mange gram fuktighet per minutt når det tørker. Ull opptar mest fukt, og tar derfor lengre tid før det er tørt.

Dette er også grunnen til at det kan føles tørrere/varmere å ha syntet innerst og ull utenpå. Fuktigheten flyttes lengre ut fra huden og mer av energien til fordamping hentes fra omgivelsene og mindre energi til fordamping hentes fra kroppen.

Når plagget er fuktig reduseres isolasjonsevnen, men det er fordampingen som er det som kjøler deg ned absolutt mest.

Ull kan absorbere og avgi 36% fukt, og vil fortsatt oppleves som tørt.
Syntet kan være mye forskjellig, men polyester som ofte brukes vil ikke absorbere fukt i stor grad, og vill føles klamt så lenge man svetter. 
Jeg merker dette når jeg går rundt med superundertøy uten noe over, når jeg for eksempel kler på meg og stresser med ski og utstyr før jeg kommer meg ut i langrennsløypa. At selv små mengder fukt som fordampes føles kaldt/nedkjølende. Dette skjer ikke med ull. 
Det er helt sikkert situasjoner hvor det ene eller andre er bedre, og et brytningspunkt hvor fordeler veier mer eller mindre. 
Derfor interessant å få en reell A-B test, men holder selv en knapp på ull så lenge jeg ikke skal ha høy intensitet hele veien. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hc.b skrev (1 time siden):

At selv små mengder fukt som fordampes føles kaldt/nedkjølende. Dette skjer ikke med ull. 

Hmm 🤔 Dette får jeg ikke til å stemme. Fordamping av av viss mengde fukt vil kreve like mye energi og nedkjøle deg like mye, med mindre den kan flyttes lengre ut fra huden før den fordamper. Derfor lager eks. brynje skjorte med polypropylen innerst, og ull utenpå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (3 minutter siden):

 

Hmm 🤔 Dette får jeg ikke til å stemme. Fordamping av av viss mengde fukt vil kreve like mye energi og nedkjøle deg like mye, med mindre den kan flyttes lengre ut fra huden før den fordamper. Derfor lager eks. brynje skjorte med polypropylen innerst, og ull utenpå.

Siden syntetisk ikke absorberer fukt, så må denne fuktigheten fordampe raskere, og man blir raskere avkjølt.
Så ved høy aktivitet så fungerer syntetisk fint ved å transportere bort fukt, men så blir man også fortere kald når man stopper opp. 
Ull er sånn sett bedre ved å gi en større grad av buffer så lenge det er moderat eller variabel aktivitet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en interessant diskusjon, som egentlig ikke er så interessant.

Dvs. det hadde vært kjekt å komme fram til ett svar med to streker under, men jeg er redd det er for mange variabler.

Værforhold, temperatur, antall lag og tykkelse, materiale i skallplagg, duggpunkt, intensitet, sekk eller ikke er noen av variablene som påvirker hvordan jeg kler meg
Selv innenfor hver material-gruppe vil det være variasjoner som påvirker opplevd ytelse. 
For ull vil det hovedsakelig begrense seg til fibertykkelse, trådtykkesle og vevemønster, mens for syntetiske plagg har designerne et hav av spaker å dra i for å påvirke sluttresultatet; fibertykkelse, fiberform, kjemisk prosess, kjemisk løsning, trådtykkelse, vevemønster, sammensetning av ulike varianter av nevnte egenskaper... the list goes on

Som hovedregel, eller mer riktig som en vane, velger jeg mer hydrofobisk materiale mot kroppen, dess mer jeg forventer å svette. Dratt til det ekstreme er det derfor jeg velger bomull over både ull og syntetisk til hverdags (som dessverre er alt for stillesittende). 

Mellomlag er mer tricky. Hvis det er ett mellomlag jeg skal gå i og svette i over lang tid, øker sannsynligheten for at jeg velger syntetisk/hydrofobisk. Hvis det er mer ett ekstra lag som er med for å supplere ved lav intensitet og pause, øker sjansen for at jeg velger ull. Mye av grunnen er nok nettopp det at ulla raskere tar opp fuktighet fra det innerste laget og komfortfølelsen kommer tilsvarende raskt. 

I tillegg kommer sekundære egenskaper som kan være mer eller mindre viktig for en gitt person eller i en gitt situasjon, som f.eks. bålbrenning/ømfintlighet for gnist, behov for-/ønske om-/mulighet for vask (og tørk), miljøpåvirkning.

Jeg kjører for tiden mitt eget uhøytidelige eksperiment, som fokuserer mer på dette "tricky'e" mellomlaget. 
I mange år har jeg totalt ignorert den "nye" trenden med å lage isolasjonstøy for "høy" aktivitet, men de klassiske mellomlagene i fleece og ull har sine ulemper, så siden for ca. 1mnd siden og framover skal jeg benytte meg (nesten) bare av disse "fantastiske" nyvinningene ...iaf så langt budsjett og sikkerhetsmarginer tillater.

Coreloft, Primaloft gold, octa, alpha direct o.l. er alle i den gruppen med "vidundertekstiler" jeg håper å få testet.
Me får sjå. Kanskje eller kanskje ikke kommer det en testrapport når jeg har gjort meg opp en mening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hc.b skrev (1 time siden):

Siden syntetisk ikke absorberer fukt, så må denne fuktigheten fordampe raskere, og man blir raskere avkjølt.

Dette stemmer ikke.

Det er varmen/energien fra kroppen og omgivelsene som bestemmer fordampingshastigheten. Den er uavhengig av hvilket materiale man har i undertøyet.

Endret av Marius Engelsen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (1 time siden):

Dette stemmer ikke.

Det er varmen/energien fra kroppen og omgivelsene som bestemmer fordampingshastigheten. Den er uavhengig av hvilket materiale man har i undertøyet.

Vel, det stemmer i enkelte forhold - men fasit er det ikke. 
I tilfeller hvor ull kan absorbere vann og forholdene tillater det, vil ikke polyester kunne gjøre det samme. 
Med ull vil man da føle seg tørr og ha full isolasjon, mens polyester vill oppleves våt og isolere dårligere. 
Et problem når man måler isolasjonevnen til materialer, er at dette som regel gjøres ved 20 grader og 60% luftfuktighet, men ved kalde forhold utendørs, kommer ull bedre ut pga sine egenskaper. En annen ting som er ganske interessant, at ull faktisk generer varme når det absorberer vanndamp. 

Men nå finnes det uendelig med parametere, materialer, trådtykkelser, vær etc. - så er vel ikke noe poeng å prøve å konkludere noe der. 
Min erfaring med base layer. er fortsatt at moderat aktivitet så opplever jeg ull som mer behagelig, mens syntetisk er bedre egnet vel høy aktivitet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hc.b skrev (8 minutter siden):

Med ull vil man da føle seg tørr og ha full isolasjon,

Blir ullen våt, selv om man enda «føler» seg rimelig tørr vil isolasjonsegenskapene allikevel være dårligere enn i tørr tilstand (vann leder varme bedre enn luft). Fordamping vil også starte og stjele energi.

Hc.b skrev (10 minutter siden):

En annen ting som er ganske interessant, at ull faktisk generer varme når det absorberer vanndamp. 

Denne har jeg ikke hørt før. Finnes det noen kilde til denne påstanden? Dette må i så fall være svært interessant om det stemmer, klær som kan lage varme vil være overlegent alt annet.

Lager plagget da varme når det blir vått, og ekstra kulde når det tørker da? Energien må jo bli tilført på en måte om den skal kunne avgis på nytt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kilde bla her:https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00288233.1960.10419304

verdt å merke seg at jeg ikke tror de samme egenskapene gjelder superwash ull

Trodde ikke det selv, men leste også en studier som viser at merinoull eller fintrådet ull faktisk puster og transporterer svette bedre enn syntetiske plagg. 😊

Endret av Hc.b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hc.b skrev (29 minutter siden):

Kilde bla her:https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00288233.1960.10419304

verdt å merke seg at jeg ikke tror de samme egenskapene gjelder superwash ull

Artig lesning.

Men dette gjelder råull i baller, og det er bakterier og muggvekst som lager varmen.
Jeg tror nok ikke dette gjelder klesplagg vi bruker, og ullen vi kjøper er allikevel rengjort.

Virker som det samme som skjer i en kompostbinge når den får stå og komme i gang.

Hc.b skrev (29 minutter siden):

Leste også en studier som viser at merinoull eller fintrådet ull faktisk puster og transporterer svette bedre enn syntetiske plagg. 😊

Finnes forsøk som viser det motsatte også. Er det snakk om flere lag klær har man minst fuktighet nær kroppen om man bruker det minst absorberende nærmest kroppen. Har man bare ett baselayer under en skalljakke spiller det liten rolle.

Pusteegenskaper har vel mer med konstruksjon å gjøre, en netting «puster» bedre enn andre plagg. Men de fleste baselayers blåser det vel rett gjennom uansett hva det er laget av og puster rikelig godt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (12 minutter siden):

Artig lesning.

Men dette gjelder råull i baller, og det er bakterier og muggvekst som lager varmen.
Jeg tror nok ikke dette gjelder klesplagg vi bruker, og ullen vi kjøper er allikevel rengjort.

Virker som det samme som skjer i en kompostbinge når den får stå og komme i gang.

Finnes forsøk som viser det motsatte også. Er det snakk om flere lag klær har man minst fuktighet nær kroppen om man bruker det minst absorberende nærmest kroppen. Har man bare ett baselayer under en skalljakke spiller det liten rolle.

Pusteegenskaper har vel mer med konstruksjon å gjøre, en netting «puster» bedre enn andre plagg. Men de fleste baselayers blåser det vel rett gjennom uansett hva det er laget av og puster rikelig godt.

Usikker på hva du sikter til, økning i temperatur i ullplagg som absorberer fikt er høyst reell. Her er en litt mer up to date studie (den første fra 1960 var kanskje ikke den beste 😅)

https://www.researchgate.net/publication/216777845_Effect_of_Wool_Components_in_Pile_Fabrics_on_Water_Vapor_Sorption_Heat_Release_and_Humidity_Buffering

Sier takk for meg i diskusjonen. Er så mange faktorer som spiller inn, så man kan jo snu alle resultat opp ned og frem og tilbake. Spent på å se resultatet fra testen! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at den rellative luftfuktigheten spiller en veldig stor rolle. I tørr kald vinterluft fordamper fuktigheten veldig raskt men ved hundre prosent luftfuktighet er det bare temperaturforskjellen mellom kroppen og uteluften som skaper fordampning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg har ikke vitenskapelige data å vise til, men alt for mange års erfaring - det kaldes vel empirisk forskning? Erfaringen er fra almindelig friluftsliv, men også fra en god del års yrkesdykking i tørrdrakt med diverse underdrakter.

Da jeg dykket i marinen var det først med de utleverte forsvarets lange bomullslongs med lodden vrang og bomullshelsetrøje + evt. en ull trøye og en fiberpels over. Tørrdraktene var ofte godt utslitte Viking drakter fra Stavanger inntil jeg fikk rappet en svart HD fra marinejegerne. Så man ble regelmessig veldig våt og bomullsundertøyet forferdelig vått og fullstendig kalt og longsene kunne bli meterlange, når man tok dem av. Helsetrøyen hadde den bieffekt, at man ble helt vaflet på skuldrene, når man bar tungt (lufttanke + grejsekk). Meget kalt og vått alt sammen.

Så jeg byttet bomullsgreierne med egne private ski ull-stillongs og ullgensere. Samtidig lanserte Helly Hansen sitt Lifa undertøy i polypropylene (PP). Så det kom under ullen i varierende mengder og tykkelser (3 par ullsokker inkl raggsokker) og fungerte ganske bra.  Vinterdykking var for så vidt ok. Verst var egentlig å stå som stand-by dykker i sommervarme og bli totalt svett i gummidrakten for så å bli senket ned i 4 C kalt vann på dypet.

Flere typer "teknisk" undertøy er fremkommet senere. (hva er egentlig teknisk ved det?) Kunstfiber altså, hvor fiberen i sig selv ikke trekker vann. Av disse foretrekker jeg polyester/terilene og fleece fremfor PP. Jeg syns, at det er behageligere å ha på - og så lukter PP raskere stygt. 

I friluftslivet bruker jeg polyester eller fleece, men nesten alltid med en varierende tykk ullgenser over. Blir det kalt < -ca.8 blir det ull stillongs, men på overkroppen nesten alltid en "teknisk" trøye under ullen for å føles litt mer "tørr". Erfaringen tilsier også, at en våt ullgenser er mye lenger om å tørke enn en fleecejakke. Ved telting bør man bruke et "gå-sett" undertøy som man så bytter til et "telt-sovesett". Jeg syns så ikke at kunststoff trøyer kommer til å lukte så ille veldig rask - bortsett PP altså. Hvis man bruker det samme hele tiden inkl. sove i det er det litt annerledes.

Elgen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

 

devold.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vidarvale skrev (30 minutter siden):

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

 

devold.jpg

Det må da samtidig bety at ull blir tilsvarende kaldere når vannet fordamper igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, vidarvale said:

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm

Dette visste fiskerne i Lofoten i gamle dager. Hvis de ble kalde på fingrene dyppet de ullvottene i sjøen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, vidarvale said:

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen

Dette gjelder "ekte ull", ikke ull som er behandlet med såkalt superwash. Der er hvert enkelt ullfiber belagt med et tynt lag plast, og dermed er mange av ullas unike egenskaper ødelagt. Dessverre er det tillatt å merke plastbelagt ull som 100% ull, så man må undersøke litt selv. Skremmende mye av ullplaggene og ullgarnet som selges i Norge er behandlet med superwash/plast.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjørn J skrev (På 5.3.2022 den 17.19):

Dette gjelder "ekte ull", ikke ull som er behandlet med såkalt superwash. Der er hvert enkelt ullfiber belagt med et tynt lag plast, og dermed er mange av ullas unike egenskaper ødelagt. Dessverre er det tillatt å merke plastbelagt ull som 100% ull, så man må undersøke litt selv. Skremmende mye av ullplaggene og ullgarnet som selges i Norge er behandlet med superwash/plast.

Dette var interessant, og noe jeg ofte har lurt på når det gjelder de moderne ullplagg. Er de bearbeidet såpass mye at de fleste fordelene forsvinner?

Jeg har en del ull, og bruker det ofte til løpeturer på kvelden. Jeg bor i Stavanger, og her har vi jo sjeldent minusgrader, men jeg opplever likevel at jeg ofte kan bli kald i 1-3 grader når ulltrøya jeg har under den vindtette jakken blir fuktig/våt. Effekten av at ull holder mer på varmen når den er fuktig, kan jeg ikke huske å ha opplevd de siste 10-15 årene
Rett skal være rett, det er sjelden jeg faktisk fryser, men jeg har begynt å anta at det har mer med intensitet, vind og temperatur å gjøre enn ullas fortreffelighet. 

Kombinert med at når jeg av og til bommer litt med vaskingen og vasker plagget på 40-60 grader, kommer det ut like fint som tilsvarende teknisk bekledning, Dvs ingen krymping eller andre skader. 

En annen ting er lukt. Jeg vasker ikke ull etter hver bruk, men påstanden om at man kan henge det opp til lufting og forbli luktfri i ukesvis (en ørliten overdrivelse antar jeg) kjenner jeg meg heller ikke igjen i. Ulltrøya må vaskes etter 2-3 løpeturer, hvis jeg ikke skal stinke som døden på Oslo S. Mer eller mindre samme intervall som noen av mine tekniske løpejakker. 

Spørsmålet mitt er kanskje om jeg forventer for mye, eller må jeg heller kjøpe ull fra andre leverandører enn Devold og Aclima. Er f.eks Icebreaker og eventuelt Nøstebarn bedre leverandører eller er de av samme ulla?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette at Superwash-behandlet ull er belagt med syntetiske kjemikalier er såpass nytt for meg, at det ikke kan tillegges vekt ifht. de erfaringene jeg har gjort meg. Hadde jeg visst hva som var superwash og ikke når jeg har brukt det, så kunne jeg kanskje ha tilegnet ulike fordeler og ulemper til denne behandlingen, men i det meste av min karrière som ull(for)bruker har jeg vært lykkelig uvitende om jeg strødde rundt meg med mikroplast.

Uansett hvilken ullkvalitet man har mellom hendene, så trur jeg forventningene er blåst ut av proporsjoner. Ull markedsføres som ett nesten magisk materiale. Jeg liker ull, men det er langt fra magisk.

Kanskje @Ringperm er det bare forventningene som er påvirket av all markedsføringen hos deg også. Hvor varm du føler deg er i hovedsak definert av hvor mye luft som kan holdes i ro mellom huden og skall-laget (altså hvor mye isolasjon du har). En tynn ulltrøye er fortsatt bare en tynn trøye selv om det er ull. Siden det er ull så kollapser ikke fibrene når den blir våt av svette, så den fortsetter å isolere bedre enn f.eks våt bomull, men dårligere enn tørr ull. Så altså, en tynn, våt ulltrøye er ikke særlig varm enten det er superwash eller ikke. Kanskje er det en forskjell stor nok til at den kan oppleves, kanskje ikke. 

Selv om vi snakker 100% ull uten overflatebehandling, så finnes det forskjeller som kan gjøre utslag i opplevd komfort. Hvor tykke fibrene er, ,hvor lange fibrene er, hvordan garnet er spunnet, hvordan tekstilet er vevd eller strikket, hvor homogen ulla er. 

Jeg har ett etterhvert ganske voksent utvalg av ullundertøy, så det er ikke noe umiddelbart behov for å supplere, men jeg skal gjøre mitt beste for å få tak i ren ull uten plastbelegg når den tid kommer. 

Til trening bruker jeg for det meste syntetisk undertøy uansett. Det er litt egoistisk og gir meg litt dårlig miljøsamvittighet, men det er dessverre ett faktum at syntetisk holder lenger.
Jeg synes også at netting/brynje type undertøy har en videre komfortsone enn hel-vevet tøy. Spesielt når intensiteten varierer mye. Og ikke vasker jeg de så ofte heller. Spesielt nå på vinteren som ungenes sure Cherroxer står til tørk på badegulvet, så er det ingen som merker at brynje-trøyen min henger der og lukter langt fra bare blomster

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vidarvale skrev (På 5.3.2022 den 15.29):

Bildet er fra Devold museumet i Langevågen, hvor omviseren ville bevise at våt ull blir varm. Rommet og ullen var i utgangspunktet 21 grader, ved å helle litt vann på ullen (som ligger i plastposen) så steg temepraturen. På bildet har den steget til 37.6 grader, det kan være at den økte litt til. Det er vel rimelig å anta at denne temperaturøkningen skjer kun i fasen fra tørr til våt ull.

 

devold.jpg

Devold mener at hvis man blander ull og vann vill temperaturen i ulla øke?

Det er fire mulige årsaker til dette:

1) Ulla brytes ned og som følge av dette vil hele blandingen av ull og vann øke temperaturen (ulla ødelegges, kjemisk reaksjon/biologisk aktivitet som bryter ned ulla og produserer varme, lite trolig da ull i så fall ville være lite egnet til å lage klær av, og det gjør man jo)

2) Vannet ble kaldere når ulla ble varmere (umulig hvis ikke vannet var varmere enn ulla i utgangspunktet, bryter med termodynamikkens 2. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da),

3) Man laget (varme)energi av ingen ting (umulig, bryter med termodynamikkens 1. lov, ingen har i hvert fall klart det til i dag, muligens da med unntak av Devold museet da),

4)  eksperimentet ble ikke riktig utført eller gikk feil (i forhold til hva de påsto at det viste).

Personlig holder jeg en knapp på alternativ 4, og den knappen er stor.

Termodynamikkens første lov sier at energi aldri kan oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former

Termodynamikkens andre lov sier at varme kun kan gå fra noe med høyere temperatur til noe med lavere temperatur

 

Våt ull vil bli kaldere enn tørr ull hvis vannet i ulla kan fordampe. Fordamping krever energi som vanligvis tas fra den overflaten vannet befinner seg på i tillegg fra lufta vannet er i kontakt med. Jo mer du klarer å forhindre denne fordampingen, jo mindre varme vil ulla tape. Men våt ull vil også lede varme bedre enn tørr ull fordi vann er en god varmeleder.

Endret av Skogens Stønn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hc.b skrev (På 18.2.2022 den 15.07):

En annen ting som er ganske interessant, at ull faktisk generer varme når det absorberer vanndamp. 

Dette bryter med termodynamikkens 1. lov. Ull kan ikke generere varme fra ingenting, med mindre ulla blir ødelagt på en eller annen måte da (en kjemisk reaksjon, spist av bakterier...).

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marius Engelsen skrev (På 18.2.2022 den 20.17):

Men dette gjelder råull i baller, og det er bakterier og muggvekst som lager varmen.

Ja, denne kan jeg gå med på. Det vil også kunne gjelde andre stoffer. Det er nok bra å bli skikkelig møkkete på tur så bakterier og mugg i store mengder kan sette seg i genseren slik at genseren kan virke som et lite biovarmekraftverk. Men jeg vet ikke...jeg tror jeg vil fortsette å holde meg sånn nogenlunde rein.

Endret av Skogens Stønn
  • Liker 1
  • Hehe 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skogens Stønn skrev (5 timer siden):

Dette bryter med termodynamikkens 1. lov. Ull kan ikke generere varme fra ingenting, med mindre ulla blir ødelagt på en eller annen måte da (en kjemisk reaksjon, spist av bakterier...).

Jeg linket til en artikkel lenger opp.

 https://www.researchgate.net/publication/216777845_Effect_of_Wool_Components_in_Pile_Fabrics_on_Water_Vapor_Sorption_Heat_Release_and_Humidity_Buffering

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hc.b skrev (3 timer siden):

Nja, dette er vel varmelagring, ikke varmegenerering. Sånn jeg forstår det vil du trekke energi ut av den fuktige lufta når fukten absorberes i ulla, og da bare så lenge ulla absorberer fukt. Men denne fukten må da komme fra lufta utenfor genserer/votten, ikke fra svetten. Når ulla så tørker opp vil du få mottatt effekt, varme overføres fra ulla til lufta og ulla vil avkjøles.

Men det genereres ingen varme her. Den overføres fra (trekkes ut av) den fuktige lufta så lenge ulla trekker til seg fukt.

Vanskelig å se hvordan dette skal kunne utnyttes i tur klær der jo fukta og dermed varneenergien stort sett kommer fra kroppen. Kan kanskje utnyttes hvis du beveger deg fra tørr inneluft (hvor det uansett er varmt nok til at du tåler varmetapet når fukta forsvinner ut av ulla) til kald fuktig uteluft hvor ulla trekker varme ut av lufta ved sorpsjon (hvis ulla har rukket å tørke tilstrekkelig i mellomtida). Og kanskje ved å dyppe tørre ullvotter i vannet (men virkningen vil snu seg når ulla gir fra seg vann i stedet for å ta til seg vann, så...)

Fremfor alt betyr ikke dette at du får en slags varmepakke som genererer varme ved å blande ull og vann. Termodynamikkens lover er tydelig på det. Energi kan ikke oppstå av intet eller forsvinne uten å ta veien ett eller annet sted, kun ta en ny form og/eller transporteres.

Endret av Skogens Stønn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.