Gå til innhold
  • Bli medlem

tind eller tinden


Lyngve

Anbefalte innlegg

Riktig Nils, men hvordan vet du om endingen er opprinnelig med i navnet eller ikke? Er det da likevel kartbetegnelsene som gir riktig svar (dvs har Morten og jeg gjort det riktig i boka, da)? For dine eksempler på tinder som du bruker uten ending står jo med ending på kartene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Julia, det er vanskelig å hevde at du og Morten har gjort noe galt i boken. De nåværende kartene må vel sies å ha de offisielle navnene, og det kan selvsagt forsvares å bruke disse i en bok. Likevel er det svært frustrerende for alle som har innarbeidet et nært forhold til forskjellige navn gjennom livet, at disse plutselig (og ofte i mangfoldige runder) skal forandres til noe som virker ukjent og unaturlig. Tenk om moren din plutselig ble tvunget til å kalle deg Jølladn. Det ville hun nok ikke sette pris på.

Mitt ønske er at dere bruker navnene slik de sto på kartene før dialekthysteriet kvalte fornuften i PK-byråkratikontorene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig Nils, men hvordan vet du om endingen er opprinnelig med i navnet eller ikke? Er det da likevel kartbetegnelsene som gir riktig svar (dvs har Morten og jeg gjort det riktig i boka, da)? For dine eksempler på tinder som du bruker uten ending står jo med ending på kartene...

Du og Morten har gjort det jeg ville ha gjort skulle jeg ha gitt ut en bok. I virrvarret av navn, er det mest riktig og ryddig å bruke de offisielle navnene som gjelder når boka blir skrevet. Dvs, de som står i navneregistret og på nyeste kart.

At ”tind” klinger best, har helt sikkert med hva jeg er vant med å bruke, og høre av andre opp gjennom årene. Husker ikke hva som står på kartene jeg brukte på 90-tallet (dvs. utgaver fra 80- og 70-tallet), men ”tinden” har uansett ikke vunnet i mine ører ennå. :wink:

Et raskt søk på Google, viser at Nautgardstind gir 1190 treff, mens Nautgardstinden gir 434.

Knutsholstind – 1910 treff, Knutsholstinden – 337 treff.

Nå studerte jeg ikke hvert enkelt treff her for, men på disse to eksemplene som er fjell jeg "kjenner" godt, gir "tind" som ending mer utelling enn "tinden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette med navn og navnesetting er noe som i alle fall for meg reduserer gleden ved å skrive fjellbøker (sikkert annerledes for andre forfattere) for samme hva man gjør så blir noen gretne. Skriver man navnene på bymål blir anmelderne i lokalavisene som er opphengt i lokale navneformer gretne og skriver man på lokalmål kaller byfanter det raskt for navnevandalisme.

Jeg har likevel litt sans for Toms ligning med Julia og Jøddla. En gang for mange mange år siden ga de som bodde innunder et fjell dette et navn, f.eks. Ryggjehøe. For innbyggerne i dalene under Ryggjehøe var dette like naturlig som Tom var for mammaen til Tom. Men en dag kom det en del fremmede som mente at det skulle hete Ryggehø og ikke Ryggjehøe på samme måte som gutten skulle hete Tømme i stedet for Tom til tross for at den som var mest nærstående hadde gitt fjellet og gutten et navn.

Dialektnavnet er ofte det mest opprinnelige navnet og det navnet som ble gitt fjellet av de som først navnga det. Problemet er de stedene som grenser til to eller flere ulike dialekter. Dagens prinsipp er jo dialekten på stedet fjellet er geografisk hjemmehørende (men med mange inkonsekvenser) mens man vet jo ikke hvilken dialekttilhørighet den som navnga fjellet hadde i en del av disse tilfellene.

Navn suger, men det er helt klart at vane er vane og en viktig faktor. Nils sine søk reflekterer vel også litt det faktum at en del av disse endingene er en ganske nymotens greie som man i alle fall ikke finner i eldre litteratur. Må selv innrømme at Store Austanbotntinden virker noe tungrodd. Er tungt nok med Store Austanbotntind.

Problemet med fjellnavn kontra personnavn er at det i sistnevnte tilfelle sjelden er noen tvil om hvem som ga navnet og hva de ønsket. Det som skjer med en del av de nye sære formene er at navnebyråkratene i mange tilfeller forsøker å gå tilbake til det opprinnelige navnet gitt av "mammaen", f.eks. Tom eller Julia, etter at fremmede byturister i generasjoner har innarbeidet annerledes versjoner som Tømme og Jøddla.

Men dette er fjell uten egne følelser, alle burde bruke det de føler for, så lenge det er klart hva man snakker om.

I den forbindelse registrerer jeg noen pussige fenomener. F.eks. Kalveholotinden var navnet på kartene lenge, mens Vangsgjeldingene angivelig sier Kælvehølotind(en), men 'æ en var visst for vulgær for navnekonsulentene for navnet er endret nå, men bare til Kalvehølotind(en).

Ha en fin (navne)dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir altfor enkelt å si at dialektnavn alltid er det rette slik Morten her gjør. Det er mye bedre å ha offisielle navn som alle kan samles om, og de må de skrives på offisielle språk. Dialekter hører ikke hjemme i offisielt skriftspråk, men bør begrense seg til uttale. Dessuten er mange av navnene i fjellet gitt av "byfolk". Det Morten mener er at den bonden som har bolig nærmest fjellet skal bestemme navneformen, uansett hvor hinsidig dialekt denne bonden har og uansett om han gir blanke blaffen i fjellet. Vi får håpe det bare er en fanatikerbølge som vil avta, og at man igjen vil finne den rette vei som blant annet ods, Espen og jeg forfekter.

Vits:

Idiot-bonde: "Hei! Jeg har vært på Kælvehødnadnen i dag jeg"

Kul bykar: "Snakk norsk a, forbanna idiot!"

(Bonden blir ledd ut av alle rundt)

:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Skeie (eller Skeia), Sokse (eller Saksa), Geite (eller Geita) er alle døpt etter at vinje døpte Falketind, men det er vel fordi det ikke går an å si annet, det ville blitt for dumt.

Nå er vel både Skeie, Sokse og Geite også "bestemt form éntall" i de lokale dialektene.

"Ei skei - skeie, ei soks - sokse..."

Altså ikke "Ei skei - skeia, ei soks - soksa".

Så disse blir da faktisk å betrakte som samme variant som tinden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Navnehærverket som har foregått i våre norske fjell, som jyplingforfattere og historieløse tullinger i Statens Kartverk må ta skylden for, er rett og slett forkastelig.

Man skulle bladd opp de gamle amtskartene fra 1800-tallet, og brukt disse navneformene. Tenk hvis barna våre lærer navn som:'

"Synshødn"

"Skardstølsdalen"

"Sakse"

Personlig skal mine eventuelle etterkommere skjermes for det historieløse navnehærverket Kartverket og forfattere som Morten og Julia bedriver. At disse to tilsynelatende fjellelskende forfatterne har samvittighet til å la de gode, tradisjonelle og riktige fjellnavnene gå i glemmeboken er for meg utrolig skuffende.

Heldigvis er mange av navnene i Hjertet av Jotunheimen bevart, så som:

Falketind, Uranostind, Storegut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker heller ikke den mye forvirring der hersker rundt navne i fjellheimen. Jeg prøver å lære norsk, men det er bestemt ikke lett på den måte! Man orker simpelthen ikke å skifte navn på gl. kjære fjelltopper hver gang der blåser en ny vind fra berget.

Derfor tvinges man til å velge stilart, og det er årsak til at jeg holder fast ved det gl. navn Saksi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man orker simpelthen ikke å skifte navn på gl. kjære fjelltopper hver gang der blåser en ny vind fra berget.

Vel talt, Bjarne. Og jeg kan love deg at man ikke må være dansk for å bli frustrert av "vindene fra berget".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være sånn at de blærete-kartfolkene på 1800-tallet var blærete byfolk? Jeg har tilgode å høre en fra Vang si, Snehø istedenfor Snøhølstind/Sjogholstind.

Det blir vel også for vulgert å si Storegut, må vel bli Storegutt :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og det er årsak til at jeg holder fast ved det gl. navn Saksi.

Men Saksi er vel helt oppkonstruert? Hva var det Mohn kalte fjellet, Saksen? Saksi burde vel aldri ha forekommet, det blir egentlig også for dumt å bruke oppkonstruerte navn som ikke har noe verken med norsk skriftspråk eller den lokale dialekten å gjøre, jfr. alle disse i endingene som snek seg inn i mange tiår på kartene jfr. BESSHØI, RYGGHØI.

At disse blir ryddet bort der de ikke hører hjemme er jo egentlig bare greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ble det av han Morten som alltid snakket fornuftig? Ingen grunn til å fjerne vel etablerte navn, Morten. Ettersom et område blir mer befolket er det bare naturlig at det oppstår ny og mer detaljert navnbruk. Det var til og med en bok jeg leste der forfatterne brukte "Portpiggen" - ikke noe galt i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det Bjarne, men 1993 er ikke spesielt gammelt og i-ending er en vestlandsform og Saksa,e,i whatever ligger ikke på vestlandet men i Lom. Jeg forstår godt ønske om å beholde tilvante navneformer, men argumentasjonen om at du lærer norsk holder ikke mål, for da burde jo navnet helst vært ihht. norsk skriftspråk. Dvs. Ei saks, saksa. Jeg regner med at du forsøker å lære bokmål og ikke nynorsk ? :) Og da ville det jo hjulpet deg om Kirken og Tverrådalskirken ble brukt.

Noen vil ha navnene etter en eller annen stringent norm, andre vil ha navnene slik akkurat de i sin tid har blitt tilvent. Om 25 år er det kanskje former som vi idag anser som fremmede som er det våre barn oppfatter som det normale, uavhengig av hvor god oppdrager Espen måtte bli. Der er jeg redd verken fjellforum eller et par forfatterjyplinger fra eller til har noen stor påvirkning.

Selv om Tom har en rimelig sort / hvitt oppfatning av hva som er fornuftig, er det andre som har andre oppfatninger. Selv Tom har ikke monopol på fornuften :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står for to ting i denne debatt, og ingen av dem kan sies å være spesielt sort/hvitt:

1. Navn staves på offisielle skriftspråk

2. Endringer forsøkes unngått

Espen og jeg skal dra til Skrautvoll å diskutere dette med Morten og Julia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.