tind eller tinden

[Lyngve]

Mulig at noe av dette har blitt diskutert tidligere. Men jeg skjønner ikke hvorfor man skal bruke bestemt form på fjelltopper når man lager en liste over fjelltopper, f.eks Austabotntinden og ikke Austabotntind. Det skulle da være helt unødvendig å putte på 2 bokstaver ekstra. Ser at bibelen til Morten nesten er rendyrket hva angår bruk av bestemt form. Det kan imidlertid være artig å høre begrunnelsen for hvorfor man har gjort et unntak for Falketind. Hvorfor heter ikke denne Falketinden????

Det blir jo ennå rarere med bestemt form på engelsk. Skulle man laget en liste over verdens høyeste fjelltopper ville den sett slik ut:

The Mount Everest - 8850m

The K2 - 8611m

The Kangchenjunga - 8586m

etc

Dette ser jo håpløst dumt ut, ikke sant?

Men først må Morten svare på hvorfor han har gjort et unntak for Falketind

[The man]

Ja, det er mye rart man skal gå rundt å tenke på

[Alek]

Jeg liker heller ikke disse endingene, så jeg skriver eller uttaler dem aldri. Det har jo heller ingen ting med dialektuttalene å gjøre heller. Tror denne endingen er lite brukt når folk snakker om topper.

[Marcus]

Vi får vel skrive Snøhette også da, hvis vi skal være konsekvente

[Alek]

Endingen på Snøhetta vil jeg tro alltid har vært der og var der da navnet ble skapt og at det derfor er en naturlig del av navnet, akurat som Lodalskåpa, tror ikke det opprinnelige navnet kan ha vært Lodalskåpe.

[atlerye]

Eller Galdhøpigg !

[snilen]

Agurktid på fjellforum ?

[Detlef]

eller Bessegg

[Marcus]

Som en generell regel tror jeg man velger det navnet som gir mest tungeforstokkelser i fjellheimen. Derfor skal det nok f.eks. hete The Store Austanbotntinden.

[Tom]

Du skal ikke ta Morten og Julias bøker alvorlig når det kommer til navn. Der er de på jordet og fullstendig i lomma på dialektfanatikerne. Det er veldig trist, men sånn ellers lager de jo gull da Ubestemt form er flott.

[morten]

Navn ja...siden det uansett er gjenstand for øksehugg samme hva man gjør så har vi prøvd å følge det "offisielle" navnet så langt som råd. Paalv her på forum som er langt mer opptatt av navn enn det vi er og kan sikkert svare for det... Så i den nevnte boka var formålet ikke noe annet enn å følge det "offisielle" navnet som stort sett er sammenfallende med siste kartutgaver (det har dog skjedd noen endringer for valdreskommunene sin del i det siste).

Hvorfor Falketind ikke heter Falketinden er et godt spørsmål som kanskje andre kan forklare bedre enn meg - siden jeg ikke kan i det hele tatt - utover at det står slik i stedsnavnregisteret.

Men for øvrig synes jeg ikke det er spesielt ulogisk med bestemt form på navngitte fjelltopper og det er vel en vanesak, men i grunnen spiller det vel liten rolle for de fleste av oss... Vi vet utmerket godt hva vi snakker om - men du har et poeng Lyngve i at den bestemte formen ikke praktiseres spesielt utlandet som f.eks. engelsk, spansk, og tysk... Man sier vel ikke El Cerro Torre, skjønt på tysk klinger det egentlig ganske godt med der Weissmies, der Matterhorn etc. Men the Ben Nevis blir veldig håløst.

Det er jo dessuten veldig ukonsekvent i det norske stedsnavnregisteret.

Man sier Romsdalshorn og Bitihorn, men SlogEN og StorrondEN.

Likevel går man over kartet finner man vel overveiende andel av toppnavn i bestemt form...GaustatoppEN, MuEN, men så er det hele veien disse unntakene som f.eks. Styggemann på Skrim, man sier liksom ikke Styggemannen Men kanskje man skulle begynne med det.

[Dag Bladet]

Hvorfor Falketind ikke heter Falketinden er et godt spørsmål

Falktinden

[ørjan]

Hovudregelen er noko slikt som at nyare namn, td Falketind og Centraltind, har ubestemt form, medan eldre namn har bestemt form. Så dersom Vinje ikkje hadde døypt om Falketind, hadde namnet vore Koldedalstinden. Med bestemt form.

[morten]

Men Skeie (eller Skeia), Sokse (eller Saksa), Geite (eller Geita) er alle døpt etter at vinje døpte Falketind, men det er vel fordi det ikke går an å si annet, det ville blitt for dumt. Dessuten er jo Store- og Veslebjørn ubestemt.

[Julia]

... men du har et poeng Lyngve i at den bestemte formen ikke praktiseres spesielt utlandet som f.eks. engelsk, spansk, og tysk... Man sier vel ikke El Cerro Torre, skjønt på tysk klinger det egentlig ganske godt med der Weissmies, der Matterhorn etc. Men the Ben Nevis blir veldig håløst.

Det blir håpløst uansett med bestemt form i utlandet der artikkelen ikke er "påhengt" som på norsk men står for seg selv. Ingen kart på tysk overhodet bruker bestemt form, og dette er jo veldig logisk siden artikkelen ikke er del av navnet på de nevnte språk og dermed har ingenting å gjøre der heller (det klinger heller ikke godt Morten, bare veldig rart og helt feil). Jeg er veldig enig med Lyngve. Dette må være et av disse særnorske fenomenene.

Og sånn helt på tampen: wenn schon denn schon das Matterhorn .

[snilen]

Det er forskjell på skriftsprog og uttale også. For eksempel finner man på Sydmøre plasser som Langevåg og Larsnes, mens disse plassene konsekvent uttales Langevåhen og Larsneset. Jeg tror dette er ganske gjennomført på Sydmøre.

Det er ikke greit å gjøre alle til laks

[turid]

'I går tok jeg hund med og gikk på Pilfjell, mens mann lå igjen hjemme....'

Jeg er ikke noe god til å forklare norskbruken, og antakelig kunne en norsklærer hatt mangt og meget å si om ordenes avslutning, det vet vi alle, etter å ikke ha fulgt med i norsktimene når akkurat dette ble gjennomgått

Interessant

[Julia]

'I går tok jeg hund med og gikk på Pilfjell, mens mann lå igjen hjemme....'

Hei Turid, nå har du missforstått. I det du bygger en setning trenger du selvfølgelig artiklene, også i alle andre språk, alt ettersom de grammatiske reglene for det respektive språket (men der er det forskjeller også, på tysk feks. ville du da sagt "ich ging auf den Pilfjell", mens på engelsk er lokaliteter uten artikkel, da blir det "I went to (the summit of) Pilfjell"). Det er navnbruk på kart og i overskrifter vi diskuterer, ikke i tekst.

Men at artikkelen i Norge følger med automatisk er jo ikke bare slik med fjell, men også med daler eller elver. Det står "Gudbrandsdalen" på kartet - ikke "Gudbrandsdal". Så det er nok rett og slett slik at artikkelen er en del av navnet i Norge, slik som jeg tolker det (det jeg mente med særnorsk lenger oppe er at norsk er litt spesiell her, sammenlignet med andre språk). Og da blir det vel bare riktig og naturlig å henge den på også ved toppene?

Da vi laget fjelltoppboka, var dette noe jeg måtte venne meg til. For jeg ser på det akkurat som Lyngve, med min tysk språkbakgrunn.

Jeg hadde forøvrig noe å bryne meg på da jeg skulle oversette en katalogtekst om ishotellet i Jokkmokk til tysk. Hotellet har nemlig merkevarenavnet ICEHOTEL og det må ikke oversettes, bøyes eller brukes artikler til! Hvordan får man det til på tysk? Ikke uten at det høres idiotisk ut. Så det var en stor utfordring...

I det hele tatt er det ikke lett å oversette navn fra norsk til tysk, f.eks. Hvis jeg lager en rutebeskrivelse for en rundreise, skriver jeg da "Sie fahren durch das Gudbrandsdalen" (her blir det dobbelt artikkel, for "das" foran Gudbrandsdalen betyr jo akkurat det samme som allerede "-en" i Gudbrandsdalen står for, men "das" kan ikke droppes på tysk), "Sie fahren durch das Gudbrandsdal" eller "Sie fahren durch das Gudbrandstal"??? Jeg har ikke funnet den riktige måten å gjøre det på enda. Men i mine ører er nok det første alternativet det beste likevel, for "Gudbrandsdalen" er da et egetnavn, og selv om den inneholder artikkelen allerede, blir navnet feil om man tar den vekk, den hører jo til. Så får det heller være at det er dobbelt opp...

[Tom]

Jeg begynte nesten å gråte da jeg så på et kart på hytta hvor det står Kælvehøgde. Navn bør ikke forandres. Tenk om jeg skulle begynne å kalle Morten for Morty, og deretter Mårtæn og så til neste år Mårtadn. Man gjør ikke slikt!

[turid]

Jeg misforstod egentlig ikke, det var bare satt på spissen.

Tror det ligger naturlig i vårt språk å lage endinger, det faller bare sånn man snakker og skriver. Det heter Pilfjell og Granefjell, så vidt jeg vet, men de fleste legger til -et på slutten, akkurat som tind får -en. Er mulig det har noe med dialekter å gjøre, jeg vet ikke. For meg ville det blitt unaturlig å si bare fjell eller tind, når jeg skal beskrive hvor jeg har vært. Det hender, men da må jeg ha fått det inn fra starten av. Dialekter/lokale kallenavn på steder har nok mye å si når man setter det endelige navnet. Skulle alle navn vært helt korrekte, burde vel ingen av de hatt avslutning i det hele tatt, med unntak av når man bygger de inn i en setning.

[Tom]

Fjelldronningen og den særdeles velkomne innvandreren Julia skrev:

Jeg har ikke funnet den riktige måten å gjøre det på enda. Men i mine ører er nok det første alternativet det beste likevel, for "Gudbrandsdalen" er da et egetnavn, og selv om den inneholder artikkelen allerede, blir navnet feil om man tar den vekk, den hører jo til. Så får det heller være at det er dobbelt opp...

Helt enig. Synes du skal fortsette å gjøre det på denne måten. Og jeg fikk 6 i norsk

[Svein]

Det er forskjell på skriftsprog og uttale også. For eksempel finner man på Sydmøre plasser som Langevåg og Larsnes, mens disse plassene konsekvent uttales Langevåhen og Larsneset. Jeg tror dette er ganske gjennomført på Sydmøre.

Det heter Sunnmøre ikke Sydmøre, i tidligere tider ble det skrevet Sundmøre, jfr f.eks Kristoffer Randers gamle reisehåndbok/fjellbok "Sundmøre". Nordmøre og Sunnmøre har ikke samme navneopphav såvidt jeg vet.

Jeg sier "ut på Larsnes", men jeg sier også "Langevågen". Ferga mellom Aursnes og Magerholm, ingen sier Magerholmen, men mange sier Aursneset.

Øy vs øya er noe annet, det heter offisielt Valderøy, Godøy osv rundt Ålesund, men så godt som alle sier Valderøya, Godøya, Ellingsøya osv.

Altså veldig inkonsekvent. Og det kommer antagelig av det Morten skriver om, hvordan og når tid navnene kom. Kanskje også av dialekt.

Dette med tind vs tinden/tindane har jeg selv prøvd å ha et mer konsekvent forhold til. Bruker mest tinden, men også tind, f.eks der det er Store, Nordre eller lign i tillegg til tind. Brekketinden er bestemt form, er ikke Store Brekketind også bestemt form?

Slogen-eksempelet ditt Morten... -en er vel ikke noen ikke ending i det tilfellet...

[Vcoach]

Vi har jo også steder der bestemt og ubestemt form beskriver forskjellige områder. Romsdal er del av Møre og Romsdal, mens Romsdalen er jo et dalføre i Romsdal.

[Julia]

Jeg misforstod egentlig ikke, det var bare satt på spissen.

OK, da misforstod jeg, fordi du tok vekk alle endingene ikke bare på Pilfjellet, men på hund og mann også, og det var det jo aldri snakk om .

[Nils]

Men i mine ører er nok det første alternativet det beste likevel, for "Gudbrandsdalen" er da et egetnavn, og selv om den inneholder artikkelen allerede, blir navnet feil om man tar den vekk, den hører jo til. Så får det heller være at det er dobbelt opp...

Nettopp Julia! Et egennavn bør ikke endres i hytt og pine. De som f.eks har etternavnet Dal, endrer jo ikke dette plutselig til Dalen? Eller stedet Hønefoss blir til Hønefossen??

Forøvrig enig med Lyngve. Jeg har vært litt i villrede på enkelte andre navn og vinglet litt i hva jeg har brukt, men "tinden" passer ikke, og har alltid vært veldig unaturlig å bruke. Ser inkonsekvensen ved at andre fjellnavn har bestemt form, men for meg vil det alltid hete Nautgardstind, Rasletind, Knutsholstind osv. Mye vane ute og går, og hva man er vokst opp med sikkert.