Gjest Anonymous Skrevet 24. november 2003 Skrevet 24. november 2003 Hei! Jeg så et program om en bestigning av Matterhorn i går, fikk nesten litt lyst til å prøve en gang i en fjern fremtid. Hvor teknisk vanskelig er den egentlig? Kan den sammenlignes med noen norske topper? Siter
Erling Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Matterhorn er definitivt et flott fjell. Jeg så programmet jeg også. Men jeg nekter å tro at det var så enkelt som man fikk inntrykk av Jeg tror vi ble snytt for en del av de vanskelige passasjene. Fjellet er gradert som "rather difficult" (AD) på denne siden http://www.bielefeldt.de/4000e.php. Jeg tror det ville kvalifisert som 4 / 4-, men det kan andre sikkert mer om. Et problem er at den vanskeligste delen er ganske høyt oppe på fjellet. Et annet at fjellet er utsatt nesten helt fra Hørnli-hytta på 3260 moh til toppen, selv om første delen har en del stier du bare går på. Jeg har vært der nede før, men aldri prøvd å komme lenger enn til Hørnli-hytta. Jeg har forøvrig lyst å reise nedover dit igjen, for å prøve meg på Monte Rosa (Dufourspitze) som er et bre-fjell, litt høyere og litt enklere, men kanskje fysisk like slitsomt. Jeg håper du vil velge en guide om du reiser dit. En bestigning koster knapt 6000 kroner - sikkert den billigste livsforsikringen man kan få kjøpt Zermatt alpincenter finner du her : http://www2.zermatt.ch/alpincenter/ Siter
Gjest Anonymous Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Såg også programmet, er ikke enig at det såg så enkelt ut. At det var graderinger på rundt 4 tviler jeg ikke på (de bildene som ble vist på tv). MEN: disse "tampene" som de klatret etter???? Det kunne se ut som om dette var "permanente" hjelpemidler. Stemmer dette??? I tilfelle kan firer'n reduseres til to'er (klyving med gode tak). Det er vel et innslag jeg vil kalle turismens masseproduksjon Flest mulig opp på enkleste vis Utover dette, Matterhorn er uten tvil et av de flotteste og mest imponerende fjellene i europa. Fikk selv lyst å stå på toppen.... Siter
Gjest Anonymous Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Da så dere vel også dama som dreiv å klatret i stiger som var ganske så permanente! - takke meg til det jeg vil karakterisere som urørt norsk natur. haldis Siter
Gjest Anonymous Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Jeg så ikke jeg noen passasjer der jeg tenkte: dette så jæv... ut. Men det ser jo alltid lettere ut enn i virkeligheten... Siter
coni Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Jeg klatret på matterhorn sommer 2001. selv om samme klatringen (pga slynger og andre permanente hjelpemidler) ikke er mer enn III (hovedsaklig II) så er matterhorn en veldig krevende topp. det som utgjør vanskelighetsgraden er ikke enkelsteder men helheten. man må være konsentrert seks timer opp og minst like lenge ned. de største problemene på matterhorn er: 1.) å finne den rette veien. går du feil så er du utsatt for steinras av den aller verste typen. å finne den rette ruta er det mest vanskelige her. det er nesten umulig å snike etter en guide fordi de går så fort (fordi de kjenner terrenget så godt) 2.) det utrolige kaoset. her går det 150 stykker om dagen og lager en kaosstemning som skaper store faremomenter (spesielt når man må gå forbi andre) 3.) Kombinert terreng oppe ved Schulter (her trenger man definitivt høyfjell erfaring 4.) lengden av ruta. vanvittig tidskrevende. været må være stabilt. Matterhorn kan være et mareritt for folk som ikke er på det nødvendige kunnskapsnivå. hittil har det krevd 600 menneskeliv og det bli ti stykker til hvert eneste år. Men når men ser den toppen fra gondolen nede så må man opp. den er så praktfull at ingen fjellklatrer kan gi avkall på å klatre på den! Jeg har klatret ca. 25 4000 meter topper og en del ruter som beskrives som mer vanskelig enn hörnligrat på matterhorn. allikevel synes jeg at matterhorn var den toppen jeg følte var mest vanskelig. tipps: etter må dere prøve å gå bak en guided gruppe (som vi prøvde å gjøre på best mulig måte) eller leie en guide. det kan faktisk lønne seg. da er man kvitt hovedproblemet (å finne riktig rute) og kan nyte toppen bedre. Siter
Erik Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Espen, din "fikk nesten litt lyst til å prøve" kommer til å endre seg til "MÅ OPP FOR ENHVER PRIS" når du ser fjellet for første gang fra Zermatt. Fjellet er komplett uimotståelig for toppsamlere. Jeg kan ikke tenke meg et mer forlokkende fjell. Den har nesten magisk tiltrekningskraft på de mer "utsatte". Det er bare litt synd at jeg ikke hadde verken utstyr eller penger til en bestigning da jeg var der for 10 år siden. Gjenbesøk er under planlegging... En kollega av meg har derimot vært på toppen. "Tampene" er permanente og fjellet er rimelig gjennomturistifisert ellers. Heldigvis har man ikke anlagt kabelvogn til toppen. Når man ser hva som er anlagt ellers i alpene er dette nesten litt rart. Det mest negative etter hans mening var de 200 andre klatrere som skulle opp samtidig. Alle overnatter i samme hytte og kommer seg av gårde på samme tidspunkt om morgen. Det blir køsniking, dårlig stemning mellom guidene som vil ha "sitt" lag først og generelt mye mas. Det blir ikke akkurat en toppbestigning i ensom majestet... Dette med 4000 m topper er egentlig ganske interessant. Det er haugevis av folk som samler på dem. Det krever naturligvis adskillig mer tid og penger enn 2000 m her hjemme. Siter
Gjest Anonymous Skrevet 25. november 2003 Skrevet 25. november 2003 Neida, Norge er best og deiligst, men jeg er den første til å innrømme at Matterhorn virker usedvanlig vakker! Siter
ods Skrevet 27. november 2003 Skrevet 27. november 2003 Jeg var på Matterhorn i sommer og opplevde den som brattere og mer seriøs enn jeg på forhånd hadde forestilt meg. Vi var to som gikk sammen og uten fører og hadde litt problemer med rutefinning. De vanskelige passasjene er gjort vesentlig enklere ved at der er faste tau med 4-5 cm diameter. Passasjer uten faste tau er ikke vanskeligere enn 3’er-klatring, ellers mye ”scrambling”. Det bratteste partiet er opp fra skulderen på vel 4200 m. Her følte vi at en måtte raske på for ikke å blokkere ruta da det er mye folk. Her bør en være relativt sterk i armene for å entre de faste tauene når fot-takene er isbelagt slik som vi opplevde det. Det som gjør Hørnligrat skummel, er de mange steinsprangene som delvis er forårsaket av andre klatrere med et erfaringesnivå som tilsier at de ikke burde vært der. Jeg unngikk såvidt en stor stein som smalt i fjellet like ved siden av meg. Den ville ha knust hjelmen og mere til. Det ble fortalt at det i gjennomsnitt omkommer en klatrer i uka på Matterhorn og de fleste på Hørnligrat. Det er altfor mye folk der. Vi var opptil tre taulag samtidig forankret i samme rapellfeste da taulag på vei oppover tok stand ved samme forankring som oss på vei nedover. Liongrat (Italienerryggen) er teknisk litt vanskeligere, men med langt mindre folk. Sørg iallfall for å ha stabilt godt vær da turen ned tar like lang tid som turen opp. Skal en på en attraktiv stortopp i Alpene, er Mont Blanc en koseligere tur selv om Grand Coloir på normalruta også er utsatt for steinsprang. Oddvar Siter
Lyngve Skrevet 5. desember 2003 Skrevet 5. desember 2003 Jeg var på Matterhorn i sommer. Har lagt ut noen ord og bilder her: http://home.no.net/lyngve/4478.htm Jeg var alene på en gjennomreise i Alpene, og hadde egentlig 2 valg. Gå solo eller leie en guide. Jeg endte opp med det siste ettersom det ikke kostet mer enn 5000 kr. Liten pris å betale, tatt i betraktning at man da kan nyte bestigningen, fremfor å bruke all sin fokus og energi på riktig veivalg. Og jeg kan skrive under på at det ikke alltid er helt enkelt å finne riktig rute, spesielt på vei ned igjen. Til og med guiden som hadde vært der et utall ganger, gikk feil ved et par anledninger, noe som medførte at vi måtte klatre et stykke opp igjen, for deretter å finne riktig vei ned. Klatringen er ikke så vanskelig. Vi speedet opp på 3 timer og 45 minutter. Men ved innsteget på skulderen, hvor de faste tauene starter, måtte jeg bruke all håndkraft på å heise meg oppover et tykt fast rep, mens føttene sprellet i løse luften fordi jeg ikke fikk fotfeste på det islagte fjellet. Vi skulle nok tatt på stegjern litt tidligere. Dette var den eneste plassen jeg måtte anstrenge meg litt. Vi brukte faktisk mer tid på vei ned igjen (4,5 timer). Men det var fordi det hadde oppstått flaskehalser på enkelte passasjer, og det faktum at vi gikk feil ved et par anledninger. PS! Guidene er vant med å heise klienter opp på fjellet. Denne "uvanen" merket jeg allerede noen få minutter etter start. Guiden stod oppe på en forholdsvis enkel hammer da han regelrett begynte å dra og heise meg opp etter tauet. Jeg ble fly forbannet, og ga klar beskjed om at det ikke måtte skje igjen. Resten av klatringen forløp med slakk i tauet Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.