Fra Hå mot Varhaug sammen med broderen

[REJOHN]

Solskinn og noen få varmegrader.

Det var nok en av disse dagene med frost om natten, og fortsatt is og litt snø på bakken om morgenen. Temperaturen bare så vidt over null, og avgjort ikke forhold for en tur i høyden. Det har vært mange slike dager så langt denne vinteren. Fortatt er det lenge til våren. Broderen ville gjerne være med, men er fortatt ikke klar for en skikkelig langtur. 2 timer går greit, men over tre timer er langt. Broderen sliter med å komme i form etter mange små opphold på grunn av helsa.

Vi ble enige om at turen fra Hå mot Varhaug ville være en grei utfordring. Det ville i hvert fall være mulig å snu når som helst. Hele turen er på 18 kilometer frem og tilbake. Broderen diskuterte en tur på 14 kilometer. Noe han mente var nok, i den formen han er i for tiden. Vi avtalte å møtes på Hå. Med to biler kunne broderen snu når han ville, og jeg kunne eventuelt gå alle 18 kilometerne mellom Hå og Varhaug gamle kirkegård – med retur.

Grunn til at vi valgte å gå tur langs nordsjøen, er nettopp nordsjøen. Varmen fra havet holder for snø og is unna. Og selv om det kan være frost noen hundre meter lengre inne i landet, så er strandsonen ofte frostfri. Det passer både broderen og meg. Midt i uka regnet vi ikke med det ville være mye folk ute på tur. Det var likevel ganske mange biler på parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård. Men ikke frost.

Det var en dag med skikkelig bra turvær. Tørt og sol og lite vind, selv temperaturen virket grei. Uten vind kan selv 2-3 grader være greit. Vi startet i et greit tempo. Det er jo ikke menge bakkene på denne turen, men lengden gjør at det ikke lønner seg å ta ut i for høyt tempo. Noe har vi jo lært opp gjennom årene. Broderen går vanligvis kjappere enn meg, mens jeg holder ut noe lengre. Mer trening gjør forskjellen. Når vi gå sammen blir det mitt tempo. Jeg først og broderen bak.

Bakken var myr tørrere enn hjemme. Over markene gikk det greit. Det virket som om vi hadde valgt rette plassen for tur denne dagen. Vi er fortsatt i starten av januar. Dagene er korte og skyggene lange. Det var morgenlys da vi startet, og sola holdt på å gå ned da vi sto ved bilen. Det var sol omtrent hele turen. Flott turvær er ingen selvfølge i januar.

Vi gikk rundt Reimebukta i fin stil. Ved Grødaland spurte jeg broderen om hvor langt han hadde tenkt seg. Han ville gjerne se nedover mot Varhaug, og vi ble enige om å snu. før vi gikk ut på stranden fra veien. Det ble selvsagt til at vi gikk litt lengre, men ved skipsopphuggingsplassen ble det stopp og en liten pause. Før vi tok fatt på nesten 7 kilometer tilbake. Det gikk nok litt kjappere på tilbakeveien. Det er litt mindre å se på og det blir ofte også færre foto.

Etter omtrent tre timer sto vi igjen ved bilen. Broderen var godt fornøyd med turen, men han mente vi hadde snudd i rett tid. Det hadde blitt en litt «lengre» tur tilbake enn han hadde trodd. Vi hadde hatt en flott tur i flott vær - på beina, i starten av januar.