Overgang til nytt fjellskiutstyr?

[pulknewbie]

Jeg er ikke akkurat en «kløpper» på ski, til tross for at jeg liker svært godt å være oppe i åpne landskap med ski og helst hund.  Min store utfordring og bekymring har alltid vært disse «tøffe» nedkjøringene som man ofte må gjennomføre for å komme seg ned fra fjellet.   Det er såpass krevende at jeg bruker å ha med truger på toppen av pulken når jeg har med pulk.  Har som nyttårsforsett å få bedre kontroll og trygghet på nedkjøringene, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gripe saken an.  Et alternativ jeg vurderer er å skifte ut fjellskiutstyret.  Jeg bruker pr.  dato Åsnes Finnmark med BC bindinger.   Vil jeg f.eks kunne oppnå en forbedring ved å gå over til f.eks  Åsnes Breidablikk med 75 mm binding eller den nye rottefella xplore? Og hva vil jeg i så fall miste ved en slik overgang?  Jeg liker å gå relativt lange dagsetapper, f.eks fra hytte til hytte.  Vil en 75mm binding eller nye Rottefella xplore egne seg for slik langdistansebruk, eller er det kun BC binding som egner seg til langdistanseturer?  Har forstått det slik at 75mm og xplore hovedsakelig har fokus på nedkjøringer, men kanskje ikke egner seg like godt til å gå lange distanser i flatt terreng.  Har jeg misforstått?   Alle råd, innspill og forslag mottas med stor takk.

[+sneakyowl]

Følger tråd. Er selv nybegynner på fjellski, og gikk for Rottefella Xplore. Mitt inntrykk er at bindingen er ment for mye forskjellig, både nedkjøringer og også langturer. Det som utgjør mye av det er hvilke ski, sko og disse utskiftbare "pivot-platene" du velger å bruke. Jeg har da gått mer for "langtur"-aspektet med tanke på ski (med stålkant) og sko.

På første tur på skiene mine (Åsnes Nansen) forrige helg slapp jeg heldigvis for tøffe nedkjøringer, og var veldig glad for å ha kortfellene på! 😂 Så lenge jeg får til å bremse, og det går nedover relativt trygt så er jeg fornøyd inntil videre. Tror det fort kan bli værre hvis det er skare-føre.

[+hildis]

En liten tanke herifra:

Hva med å øve uten pulk++? Finn en bakke og kjør ned mange ganger. Så du blir trygg på skiene og finner balansepunktet etc. Så kan du evnt øve med pulk etterhvert. Ofte er det jo slik at man blir god på det man øver på, og da blir man også trygg.

Jeg går mye på ski, men synes allikevel nedkjøringer med pulk kan være krevende. Så forstår godt utfordringen din.

Synes dessuten det høres fornuftig ut å ha med trugene, da har du en backup plan😊 Lykke til!

[+Marius Engelsen]

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø).

Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene.

Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt.

——

Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍

Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

[pulknewbie]

Marius Engelsen skrev (2 minutter siden):

Hva slags terreng og område er det snakk om? Skal jeg gå langt i vestlandsk fjellterreng hvor det er mye opp og ned, har jeg gått tilnærmet helt over til å bruke superlett randoutstyr med mohair feller. Mye bedre å gå oppover med enn fjellski, mye bedre enn fjellski nedover, jeg føler meg alltid trygg, men man går litt saktere på flatene (med mindre det er dyp snø).

Fjellski bruker jeg nå bare på hardangervidda, i skarvheimen og i oppkjørt løype. Det skal være mye flatt og slake bakker før jeg tar fram fjellskiene.

Hadde telemarkbindinger på Åsnes Falketind noen år. Det ble en slags mellomting, men veide mye mer enn lett randoutstyr og var dårligere til alt.

——

Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍

Stivt drag er fint å renne nedover med, mens taudrag er noe dritt, synes jeg.

Superlett randoutstyr?  Det høres svært, svært interessant ut.  Men rando forbinder jeg med harde plastsko, totalt uegnet for å gå langt med? Det finnes vel ikke randosko i lær?  Hadde vært flott hvis du kunne spesifisere bittelitt hvilket randoutstyr du bruker.   

Jeg kjenner godt til den teknikken med å stoppe med "trynet".   Ikke å anbefale i lengden da der er en viss risiko for å skade nakken hvis man er uheldig.

Jeg har sett noen underholdende videoer på youtube der pulker i taudrag seiler opp på siden eller foran skikjøreren.  Jeg foretrekker stivt drag, og har på de siste turene eksperimentert med å holde fast i draget i nedkjøringer.  Det kan synes om om det kan være en aktuell teknikk for å unngå havari.

[+Marius Engelsen]

pulknewbie skrev (29 minutter siden):

Superlett randoutstyr?  Det høres svært, svært interessant ut.  Men rando forbinder jeg med harde plastsko, totalt uegnet for å gå langt med? Det finnes vel ikke randosko i lær?  Hadde vært flott hvis du kunne spesifisere bittelitt hvilket randoutstyr du bruker.   

Jeg kjenner godt til den teknikken med å stoppe med "trynet".   Ikke å anbefale i lengden da der er en viss risiko for å skade nakken hvis man er uheldig.

Jeg har sett noen underholdende videoer på youtube der pulker i taudrag seiler opp på siden eller foran skikjøreren.  Jeg foretrekker stivt drag, og har på de siste turene eksperimentert med å holde fast i draget i nedkjøringer.  Det kan synes om om det kan være en aktuell teknikk for å unngå havari.

Det er plaststøvler ja, men finner du noen lette gåvennlige støvler er de nesten like gode å gå med som lærstøvler  Fischer traverse CS passet min fot best. 1000gram per sko. Gå få lette gåvennlige støvler med fullt bevegelsesutslag.

Skiene jeg bruker er Hagan Ultra 77, for gåvennlighetens del er de korte 163 cm (jeg er 170). Skien veier ca 950 gram. Bindingene ca 130 gram.

Fellene er contour mohair feller med strikkfeste i tuppen og de er kappet ca 20 cm fra bakskien. Da bare bøyer man seg fram og drar av fellen uten å ta av skiene, så er man klar til å renne ned bakken.

Du får også lettere utstyr enn dette, men dette er meget lett å gå med, og har veldig gode kjørergenskaper. Kun ved mye løssnø tar jeg fram bredere ski, fordi da får jeg mer fart og flyt, men Ultra skiene flyter jo også enormt mye bedre enn mine lange fjellski

Vil du ha kortfell har Åsnes flere modeller. Eks. Rabb/falketind. Flere bruker en lett randobinding på den og kortfeller (jeg gikk for mange år siden med en guide fra Østerrike som gikk over hardangervidda med falketind og plaststøvler. Det er ikke ett vanlig syn i norge, men hun gikk fra oss andre 🤷‍♂️ )

Om det passer deg, dine turer, «ditt terreng», og ditt bruk er ikke sikkert . Det må du avgjøre selv.

En tur som hardangervidda på langs eller vandring i skarvheimen og langs de fleste kvistede ruter til DNT hadde jeg utvilsomt valgt fjellskiene mine og lærstøvler, bare så det er sagt  

 

Endret 7. januar 2022 av Marius Engelsen

[ingen87]

hildis skrev (1 time siden):

En liten tanke herifra:

Finn en bakke og kjør ned mange ganger. Så du blir trygg på skiene og finner balansepunktet etc

Tiltredes! Når jeg fikk mine første fjellski (Åsnes Rago med Rottefella Riva) sto jeg masse sammen min daværende kjæreste (og ivrig snowboardkjører) i slalombakker. 

Når du begynner å hoppe i halfpipe med fjellski begynner du å få god kontroll!  Hun jeg var sammen med synes det var griseflaut.. 😅

[Terka]

Hardangervidda for et par år siden med Åsnes Rabb/Falketind, lett randoneebinding og samme sko som @Marius Engelsen nevner.

Null stress å gå sammen med folk på fjellski.

Endret 7. januar 2022 av Terka

[pulknewbie]

sneakyowl skrev (På 7.1.2022 den 11.12):

Følger tråd. Er selv nybegynner på fjellski, og gikk for Rottefella Xplore. Mitt inntrykk er at bindingen er ment for mye forskjellig, både nedkjøringer og også langturer. Det som utgjør mye av det er hvilke ski, sko og disse utskiftbare "pivot-platene" du velger å bruke. Jeg har da gått mer for "langtur"-aspektet med tanke på ski (med stålkant) og sko.

På første tur på skiene mine (Åsnes Nansen) forrige helg slapp jeg heldigvis for tøffe nedkjøringer, og var veldig glad for å ha kortfellene på! 😂 Så lenge jeg får til å bremse, og det går nedover relativt trygt så er jeg fornøyd inntil videre. Tror det fort kan bli værre hvis det er skare-føre.

Hvilken sko gikk du for?

[+sneakyowl]

pulknewbie skrev (14 timer siden):

Hvilken sko gikk du for?

Alfa Vista Advance 👌

[+Krankman]

 Allerede for seks år siden krysset to stk Svalbard hvorav den ene på randoutstyr. Siden da har jo også utstyret blitt enda bedre. Artikkelen fra kryssingen:  https://www.utemagasinet.no/fjellski/hva-er-best-av-rando-og-fjellski

[+Hammer]

Vil anbefale 75mm på de skiene du allerede har jeg. Har samme ski med 75. Har også ingstad med 75mm.har hatt Amundsen og første gen. Ingstad med BC magnum. Jeg har betydelig bedre kontroll på skia med 75mm. Jeg går uten wire. Men er føret virkelig ille, så setter jeg på wire ved enkelte nedkjøringer. 

Du kan gå bedre på ski med Finnmark enn breidablikk med tanke på spenn osv. 

Så er det mengde trening som skal til for å bli trygg. 

Endret 10. januar 2022 av Hammer

[ingen87]

Hammer skrev (5 minutter siden):

 Jeg går uten wire. Men er føret virkelig ille, så setter jeg på wire ved enkelte nedkjøringer. 

 

Ser mange som har skrevet dette i ulike innlegg. Hva er årsaken til at du / dere ikke går med wire hele tiden? 

På mine Riva-bindinger var det ikke mulig å gå uten, da det var wiren som holdt skoen i bindinga. 

Har kjøpt nye 75 mm bindinger med wire til de nye bindingene, og vil gjerne høre mer om fordeler og ulemper med bruk av wire

[+Hammer]

ingen87 skrev (Akkurat nå):

Ser mange som har skrevet dette i ulike innlegg. Hva er årsaken til at du / dere ikke går med wire hele tiden? 

På mine Riva-bindinger var det ikke mulig å gå uten, da det var wiren som holdt skoen i bindinga. 

Har kjøpt nye 75 mm bindinger med wire til de nye bindingene, og vil gjerne høre mer om fordeler og ulemper med bruk av wire

Lettere å gå. Dvs. Skoa har litt større "flex" (i mangel av et bedre ord), og det føles/er mindre stivt. 

[ingen87]

Okei, takk   Får prøve med og uten, så finner jeg sikkert til samme konklusjon  

Endret 10. januar 2022 av ingen87

[pulknewbie]

Hammer skrev (4 minutter siden):

Lettere å gå. Dvs. Skoa har litt større "flex" (i mangel av et bedre ord), og det føles/er mindre stivt. 

 

Hammer skrev (25 minutter siden):

Vil anbefale 75mm på de skiene du allerede har jeg. Har samme ski med 75. Har også ingstad med 75mm.har hatt Amundsen og første gen. Ingstad med BC magnum. Jeg har betydelig bedre kontroll på skia med 75mm. Jeg går uten wire. Men er føret virkelig ille, så setter jeg på wire ved enkelte nedkjøringer. 

Du kan gå bedre på ski med Finnmark enn breidablikk med tanke på spenn osv. 

Så er det mengde trening som skal til for å bli trygg. 

Har lest påstander om at 75mm bindinger ikke fungerer så godt på lengre turer, sammenlignet med BC binding. Eller sagt på en annen måte, BC bindinger  er overlegne i flatt terreng og oppover, mens 75mm kun har sin styrke i nedkjøringer.  Har også lest at  langturer gir store belastninger på "leppa" framme på skiskoene og i enkelte tilfeller har man opplevd at leppa nærmest går i oppløsning.   Har  selv ingen erfaring med 75mm, så det er interessant å høre andres meninger om 75mm bindinger sammenlignet med BC.

[+PTG]

pulknewbie skrev (1 time siden):

 

Har lest påstander om at 75mm bindinger ikke fungerer så godt på lengre turer, sammenlignet med BC binding. Eller sagt på en annen måte, BC bindinger  er overlegne i flatt terreng og oppover, mens 75mm kun har sin styrke i nedkjøringer.  Har også lest at  langturer gir store belastninger på "leppa" framme på skiskoene og i enkelte tilfeller har man opplevd at leppa nærmest går i oppløsning.   Har  selv ingen erfaring med 75mm, så det er interessant å høre andres meninger om 75mm bindinger sammenlignet med BC.

Hei. Jeg har erfaring med begge deler både BC og 75mm, både med sekk og pulketurer.  Jeg vil si at begge deler er holdbare, men har sine fordeler og ulemper. Men det aller viktigste er at du ser på både type sko, binding og ski sammensatt.  Her en liten intro : https://www.fftv.no/fjellskiskolen-valg-av-stovler-og  

[Stv]

Marius Engelsen skrev (På 1/7/2022 den 12.41):

 

——

Når jeg kommer over bratte områder på dårlig føre med fjellski renner jeg ned på skrått, stopper og snur, renner andre retningen på skrott, stopper og snur, og fortsetter sånn nedover. Er det gjennomslagsføre bruker jeg ofte trynet til å stoppe med - får du ørene under skarelaget så er det en effektiv måte å stoppe på 👍

Usikker på om jeg forstår stoppeteknikken din her. Kunne du lagt ut en demonstrasjonsvideo av at du bruker den? Tror det er flere her som kunne trengt/hatt lyst å se den i aksjon også (?)

Endret 17. januar 2022 av Stv