Isolerer liggeunderlag dårligere i hengekøye?

[Skogens Stønn]

Marius Engelsen skrev (1 minutt siden):

Jeg har sydd meg en enmannsvindsekk med hette og armer. Den bruker jeg mye til bruk i pauser ved havpadling (og skiturer). Den er sydd av helt vanlig ripstop nylon og reduserer varmetapet helt enormt mye.

Man får også nylon med «reflekterende» innside. Om den type belegg hjelper, aner jeg ikke. 

Ja, jeg mener du viste noen  bilder av det her inne tidligere. Jeg ble litt misunnelig, for det så egentlig veldig bra ut. Men jeg er ikke særlig flink til sånne sygreier, så jeg må istedet holde meg til en vesentlig tyngre (og også mye dyrere) jervenduk.

[Jens Glad Balchen]

6 minutes ago, Skogens Stønn said:

Jeg synes det er enklest å forholde meg til R-verdien og lufttemperatur samt erfaringer med hvilke R-verdier man bør ha til de forskjellige bruksområdene jeg har. Har egentlig aldri lurt noe særlig over disse tingene.

Det er helt greit det også. Men igjen så er konteksten min hvis produsenten først SKAL sette en temperaturgradering på det.

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (1 minutt siden):

Det er helt greit det også. Men igjen så er konteksten min hvis produsenten først SKAL sette en temperaturgradering på det.

Til hengekøye bruker jeg utelukkende underdyne ("underquilt" på nynorsk), blant annet fordi jeg ikke har noe særlig tro på luftfylte underlag om vinteren i hengekøye. Det kan godt tenkes at jeg måtte hatt ett med R-verdi = 15 eller noe sånt for hengekøye i -20 kuldegrader, kanskje enda mer også. Eller at det var spekket til 40 kuldegrader kanskje, for å kunne brukes i 20 kuldegrader altså. Med underdyne blir det det samme som for sovepose, og der har jeg en del erfaring å bygge på. Jeg vil anbefale underdyne hvis du får tak i det for Amok som vel du har (jeg har det jeg også, men har sluttet å bruke den fordi jeg synes tradisjonell hengekøye er bedre).

[Jens Glad Balchen]

4 minutes ago, Skogens Stønn said:

Jeg vil anbefale underdyne hvis du får tak i det for Amok som vel du har (jeg har det jeg også, men har sluttet å bruke den fordi jeg synes tradisjonell hengekøye er bedre).

Det var det, da. Ser flere som nevner at det ville vært nyttig, men ingen som vet om produsenter eller produkter som passer.

Da måtte jeg også lært meg å henge køya høyt nok til at den ikke siger ned til bakkenivå i løpet av natten

Endret 1. januar 2022 av Jens Glad Balchen
Skrivefeil

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (21 minutter siden):

Da måtte jeg også lært meg å henge køya høyt nok til at den ikke siger ned til bakkenivå i løpet av natten

Det er ikke et problem jeg pleier å ha. Det kan kanskje være hvis jeg henger meg over ei tue, en stubbe eller en stein. Det har hendt at den ene enden kan synke litt (kanskje 10-15 cm) i forhold til den andre hvis ett av trærne svikter mer enn det andre (typisk fordi det er tynnere). Jeg har da pleid å ha bena i den enden jeg tror ender opp høyest. Med Amok har jeg erfart at køya i tilsvarende situasjon blir skjev sidelengs (man føler at man ruller mot ene sida) hvis buska på den ene sida gir mer etter enn på den andre sida. Dette er sikkert noe man kan kompensere for med litt erfaring da.

For underdyne til Amok ville jeg sjekket ut på de forskjellige hengekøyeforumene om noen har prøvd noe som de har fått til å fungere.

[+Marius Engelsen]

Skogens Stønn skrev (49 minutter siden):

Ja, jeg mener du viste noen  bilder av det her inne tidligere. Jeg ble litt misunnelig, for det så egentlig veldig bra ut. Men jeg er ikke særlig flink til sånne sygreier, så jeg må istedet holde meg til en vesentlig tyngre (og også mye dyrere) jervenduk.

Takk

Ja, den ble framvist her: 

 

Jeg har sydd på den ca 15 cm i lengden, fordi den ble litt knapp om jeg ville trekke inn hodet når den var snurpet igjen under skistøvlene. Nesten uunnværlig på tur nå som jeg er vant med å ha den. Varmer mer enn dunjakken 👍

[seawater]

De temperaturgrensene som gis for soveposer kan vel kun brukes som et omtrentlig mål for å sammenligne poser?

Men for å gjennta meg selv. Hvis man skulle lage en eksakt standard for et liggeunderlags isolasjonsevne måtte man ta utgangspunkt i en gitt lufttemperatur og et fast underlag med en gitt temperatur, en bestemt varmeledningsevne og ikke minst, med samme varmelagringskapasitet. Det tar f.eks mye mer energi for å varme opp våt jord enn tør jord. Vann leder også varmen bort raskere. Til og med to treplater kan være helt forskjellige. Men tør nysnø isolerer som dun og vil raskt stabilisere temperaturen under liggeunderlaget på null grader. Der vil den helst ligge fordi det skal mye energi til for å få vann over fra en fase til en annen.

Hvis det skulle brukes i en hengekøye måtte man ha en termisk temperaturmåler for å finne strålingstemperaturen på undersiden liggeunderlaget og fra luften og bakken under underlaget. Da kunne man kanskje finne forholdet mellom avgitt og tilført varmestråling og beregnet varmetapet under kontrollerte betingelser.

Isolasjon handler også om hvordan forskjellige overganger fra ett stoff til ett annet isolerer og om hvordan forskjellige overflater absorberer, reflekterer eller sender ut stråling med forskjellige frekvenser. De vanlige frekvensene om natten er infrarød stråling og strålingen finnes over alt. Selv i det aller minste luftrom. Men av samme årsak som flater har forskjellige farger absorberer forskjellige flater forskjellige strålingsfrekvenser og i varierende grad.

Før, da jeg satte sammen pc'ene min selv og prosessorene skulle monteres på kjøleplatene var det ikke nok at to helt plane metallplater ble spent fast mot hverandre. Man måtte bruke en spesiell varmeledende pasta for å transportere bort nok varme mellom metallplatene. Varmeledning gjennom forskjellige skikt er vel en vitenskap i seg selv.

Men i praksis er det er jo så mye annet som spiller inn også. Grunnen til at det f.eks ofte ikke er rim under et tarp er at tarpet reflekterer lavfrekvent varmestråling fra bakken tilbake på det som befinner seg under tarpet slik at alt under tarpet som absorberer strålingen blir litt varmere enn det som er utenfor. Man kunne sikkert laget en lang liste med forhold som lett kunne bli forvekslet med isolasjonsevne i utstyr. Små temperaturforskjeller i kroppskjernen bestemmer ofte hvor varm huden blir og kan sikkert gi en følelse av et varmt eller litt kaldt underlag. Til og med luftfukigheten kan spille litt inn. Knusktørr kald vinterluft gir økt fordampning fra lungene og det kjøler faktisk ned kroppen en god del.

 

Nei, nå glir det helt ut. Nå gir jeg meg.

 

 

[frankdrebin]

Jeg akter ikke å gi meg hardt inn i diskusjoner om fysikk, men jeg våger meg å dele mine egne erfaringer.
Varmetapet til et liggeunderlag er betydelig større i hengekøye enn på fast grunn. Det funker ikke like bra, kort sagt. Dette gjelder riktignok bare luftfylte liggeunderlag og jeg har for min del registrert det i Klymit Recon Insulated og klymit Hammock V insulated i tillegg til Sea to summit comfort plus XT.
Alle de presterer finfint i telt, men sliter når det begynner å bli 5-6 blå og trekk. Hvorfor er jeg usikker på, men jeg mistenker konveksjon som primærsynder.

Jeg bruker selv underquilt. Det er for styrete med liggeunderlag i køye rett og slett. 
Har ulike quilt for sommer og vinter i tillegg til et trekk som går utenpå kun for å kverke trekken.
Om du skal prøve deg med liggeunderlag i hengekøye ville jeg gått for Klymit hammock V. Hver gang du kommer borti hengekøyeduken og komprimerer soveposen din mister du all isolasjonsevne og får en kald flekk der. Det ungår du med libresse-vingene som det underlaget har.

Jeg har forsterket med reinsskinn og thermarest z-lite på noen sommerturer hvor det ble absurd kaldt. Da i tillegg til sommerunderquilt. Det funker meget bra.

Bruk det du har. Lek med det og se om det passer deg.
Lykke til med hengingen
 

[Skogens Stønn]

seawater skrev (17 timer siden):

De temperaturgrensene som gis for soveposer kan vel kun brukes som et omtrentlig mål for å sammenligne poser?

Njaaa, de gir en pekepinn på temperaturen soveposen kan brukes i og er ikke bare et tall for sammenligning. Man måler faktisk temperaturgrensen ved å legge ei dukke påkledd undertøy ned i posen og legger det hele på noe som tilsvarer et veldig godt isolerende liggeunderlag. Dukka varmes opp til den har en "hudtemperatur" som tilsier at man ikke fryser. Det hele er oppstillet i et rom som holder en spesifisert temperatur. Så måler man hvor mye energi man må tilføre dukka for at "hudtemperaturen" skal holdes konstant. Den tilførte energien blir da lik den energien som forsvinner ut av posen, altså varmetapet. Disse målingene brukes så inn i et regnestykke for å gjøre det om til hvilken lufttemperatur man kan bruke soveposen i. Det er et par viktige ting å merke seg for at man skal forstå den oppgitte temperaturen riktig:

Den gjelder under følgende forhold (slik jeg husker det i farte):

* Man har på seg ett lag ullundertøy og lue og posen snøres godt igjen rundt hode/hals
* Man har et etter forholdene veldig bra liggeunderlag (altså intet varmetap mot bakken av betydning)
* Man ligger godt skjermet mot vind og trekk
* Soveposen er helt tørr
* Soveposen er ny
* For T-comfort: Man er en typisk kvinne av normal vekt og høyde (60 kg/160 cm) og ligger utstrakt og helt i ro og på ryggen (eller siden? utstrakt i hvert fall) hele natta
* For T-limit: Man er en typisk mann av normal vekt og høyde (73 kg/173 cm) og ligger i ro i forsterstilling hele natta
* For T-ekstrem: Kvinne i fosterstilling som fryser så hun skjelver og neppe klarer å sove, men vil klare å overleve (unngå hypotermi) et visst antall timer (6 timer? husker ikke i farta)

Det vil være individuelle forskjeller, og for enkeltindividet vil forholdene i øyeblikket også påvirke situasjonen (varm/kald/om man svetter mye eller lite når man sover/sliten/mett/sulten/noralvektig/overvektig/undervektig/god form/dårlig form/syk/frisk/tørst/om man ligger stille eller er urolig/ om posen har likt fyll over og under og at fyllet ligger riktig fordelt i kamrene/fuktig eller tørr pose/varmeflaske i posen...)

De fleste bør nok forholde seg til T-komfort når de kjøper en ny pose. Så er fordelen at når man først har gjort seg opp erfaringer med en pose vil man i stor grad kunne overføre disse erfaringene til en ny pose og ikke starte på helt bar bakke igjen. Det er fordi posene er målt på (tilnærmet) samme måte på tvers av fabrikantene (for de som følger ISO 23537 standarden, eventuelt den tidligere EN 13537 som vel mer eller mindre er den samme så vidt jeg vet). Sånn sett kan man også bruke temperaturene til å sammenligne poser på tvers av fabrikanter når man skal skaffe seg en ny så man ikke sammenligner "epler og bananer".

Endret 2. januar 2022 av Skogens Stønn

[Jens Glad Balchen]

Jeg har fått svar fra Amok om deres temperaturgradering av liggeunderlag:

Quote

Vi opererer ikke med T-extreme, T-comfort osv som du ser på f.eks soveposer. R-verdiene vi oppgir er omtrentlige, og baserer seg på tester gjort på fabrikken vår, samt sammenlikning med tilsvarende liggeunderlag med materialer og isolasjon. Dette året vil vi etterhvert gå over til nyere standarder og oppgi mer eksakte tall, men så langt er vi ikke kommet riktig enda. 

Exped sine syntetunderlag og våre underlag med samme mål og R-verdi er tilnærmet like. Dersom du fryser med Exped sin downmat, kommer du også til å fryse med vår Fjøl Winterlight. I såpass kalde temperaturer som -12 opplever mange at de er nødt til å isolere ekstra med f.eks et skumunderlag, reinskinn, thermoduk el. for å klare å holde varmen i hengekøya. Hvorvidt man fryser lett eller ei er svært individuelt, og derfor vil også R-verdier oppgitt på liggeunderlag kun være veiledende.

Og deretter:

Quote

Joda, Fjøl Winterlight vil absolutt kunne isolere ned til -18 C, men det vi ser er at dette er veldig individuelt. Som sagt er det mange som trenger litt ekstra isolasjon, men det er også mange som er fornøyd med underlaget slik det er uten bruk av ekstra isolasjon. Vi har faktisk kunder som bruker vårt vanlige Fjøl liggeunderlag med R-verdi på 3 som et helårsunderlag. 

Men du og jeg, som opplever å fryse på ved bruk av liggeunderlag med R-verdi på 4 når gradestokkken kryper nedover, må nok rett og slett finne oss i å isolere ekstra. Her må det også nevnes at selvom man fryser en natt i minusgrader, så er det ikke sikkert man fryser neste natt i samme antall minusgrader, eller plussgrader for den saks skyld. Her spiller både ytre og indre faktorer inn, som vær, vind, trekk, oppheng av køye, luftfuktighet matinntak, søvn, toalettbesøk osv. Det skal ikke være enkelt gitt🙈

Temperaturgraderingen er som nevnt over omtrentelige, og baserer seg på tester fra fabrikk og sammenlikninger med andre liggeunderlag. Som sagt skal vi i løpet av 2022 gå over til nye standarder. Det kan godt hende det også er lurt å skrive mer utfyllende på våre hjemmesider om bruk av liggeunderlag direkte på bakken (snø/is/sand/jord osv) vs. i en hengekøye. Jeg noterer det ned og tar det med videre til teamet. 

 

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (4 minutter siden):

Jeg har fått svar fra Amok om deres temperaturgradering av liggeunderlag:

Og deretter:

 

Ja, jeg ble vel egentlig ikke særlig klokere av det de skriver, bortsett fra at jeg nok vil holde meg til R-verdi framover også (målt etter standarden ISO 23 537).

Personlig ville jeg nå prøvd med et reinskinn i køya. Jeg har ikke prøvd reinskinn i hengekøye, men har svært god erfaring med å forsterke et standard skumunderlag med et reinskinn om vinteren når jeg har ligget på bakken.

[TimoS]

Slettet.

Endret 4. januar 2022 av TimoS

[+Espen Ørud]

Isolerer liggeunderlag dårligere i hengekøye?

Nei. Men andre termiske lover og funksjoner vil gjelde når underlaget varierer. Det være seg om underlaget er snø, is, luft, betong, stål, fjell osv... og en del av disse vil gi kaldere opplevelse i soveposen enn andre. 

Selve isolasjonsevnen til underlaget kan faktisk være bedre i hengekøye enn mot bakken da "motpresset" fra underlaget blir jevnere i hengekøye og i mange tilfeller ikke gjør at underlaget blir like flattrykket i en del av flaten. 

 

[Skogens Stønn]

Espen Ørud skrev (4 timer siden):

Isolerer liggeunderlag dårligere i hengekøye?

Nei. Men andre termiske lover og funksjoner vil gjelde når underlaget varierer. Det være seg om underlaget er snø, is, luft, betong, stål, fjell osv... og en del av disse vil gi kaldere opplevelse i soveposen enn andre. 

Selve isolasjonsevnen til underlaget kan faktisk være bedre i hengekøye enn mot bakken da "motpresset" fra underlaget blir jevnere i hengekøye og i mange tilfeller ikke gjør at underlaget blir like flattrykket i en del av flaten. 

 

Ja, det er et godt poeng. Selve liggeunderlaget er jo nøyaktig det samme enten det ligger her eller der. Det er det under underlaget som varierer. Og det er få steder man under normale forhold på tur ligger på bakken der bakken isolerer så dårlig som den frie lufta som er under ei hengekøy. Jeg kommer ikke på noen. Det måtte være hvis man lå på et tynt lag rennende vann, men hvem gjør det?

[Jens Glad Balchen]

4 hours ago, Espen Ørud said:

Isolerer liggeunderlag dårligere i hengekøye?

Nei. Men andre termiske lover og funksjoner vil gjelde når underlaget varierer. Det være seg om underlaget er snø, is, luft, betong, stål, fjell osv... og en del av disse vil gi kaldere opplevelse i soveposen enn andre. 

Selve isolasjonsevnen til underlaget kan faktisk være bedre i hengekøye enn mot bakken da "motpresset" fra underlaget blir jevnere i hengekøye og i mange tilfeller ikke gjør at underlaget blir like flattrykket i en del av flaten.

Det siste du skriver er nettopp den typen hypotetiske mekanismer jeg spurte etter som kunne gjort at liggeunderlaget ville isolert dårligere i en hengekøye.

Forøvrig har vi vel dekket det meste i tråden nå

[Skogens Stønn]

Jeg har jo ligget en del på bakken med eller uten noe over meg siden jeg ble født like etter midten av forrige århundre og har lært meg at isolasjon mot bakken er kjempeviktig. Når jeg for noen få år siden begynte med hengekøye måtte jeg begynne å tenke på nytt fordi det ikke var like lett å holde seg varm mot underlaget lenger. Søker man etter erfaringer på internett er dette faktisk ett av hovedproblemene nybegynnere i hengekøye møter når det begynner  å bli kaldere enn tropenatt.

Endret 4. januar 2022 av Skogens Stønn

[Jens Glad Balchen]

Jeg kjøpte et Therm-a-Rest Z Lite Sol i dag som jeg tenker å eksperimentere litt med etterhvert som tilleggsunderlag. Reflekterende og isolerende.

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (2 minutter siden):

Jeg kjøpte et Therm-a-Rest Z Lite Sol i dag som jeg tenker å eksperimentere litt med etterhvert som tilleggsunderlag. Reflekterende og isolerende.

Vil gjerne høre dine erfaringer med det når du har fått testet. Du skal da ha en total R-verdi på minst 9, noe som burde begynne å monne vil jeg tro.

[Jens Glad Balchen]

Just now, Skogens Stønn said:

Vil gjerne høre dine erfaringer med det når du har fått testet. Du skal da ha en total R-verdi på minst 9, noe som burde begynne å monne vil jeg tro.

Begynner å nærme meg grensen til soveposen, ihht tabellen på Wikipedia.

Når det er sagt, så føler jeg litt at jeg konstruerer problemer for meg selv her. Poenget med denne testen var jo å teste soveposen; at valget falt på hengekøya var bare tilfeldig. Jeg planlegger ikke med mange overnattinger i hengekøye i -20 C -- ikke ofte det blir slike temperaturer nedenfor høyfjellet, og der oppe begrenser hengekøyebruken seg selv  Men greit å ha testet når temperaturene først er så lave.

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (12 minutter siden):

Begynner å nærme meg grensen til soveposen, ihht tabellen på Wikipedia.

Når det er sagt, så føler jeg litt at jeg konstruerer problemer for meg selv her. Poenget med denne testen var jo å teste soveposen; at valget falt på hengekøya var bare tilfeldig. Jeg planlegger ikke med mange overnattinger i hengekøye i -20 C -- ikke ofte det blir slike temperaturer nedenfor høyfjellet, og der oppe begrenser hengekøyebruken seg selv  Men greit å ha testet når temperaturene først er så lave.

All erfaring er god å få med seg, selv om man ikke har tenkt å bruke hengekøya i -20 eller på fjellet i stiv kuling og sludd. Hvis man vet at man klarer -20, så vet man at man har gode marginer og ikke trenger å bekymre seg for om det skal falle til -10 når man er ute på tur. Jeg tester av og til bare for å få erfaringer, og da gjerne så nær hjemme at jeg ikke trenger å ta med masse ekstra i tilfelle rottefelle. For eksempel: klarer jeg -20 som det skal bli til natta med dette utstyret her? Hvis ikke går jeg hjem når det blir for kaldt.

Endret 4. januar 2022 av Skogens Stønn

[Chirsbom]

frankdrebin skrev (På 2.1.2022 den 1.51):

Jeg bruker selv underquilt. Det er for styrete med liggeunderlag i køye rett og slett. 
Har ulike quilt for sommer og vinter i tillegg til et trekk som går utenpå kun for å kverke trekke
 

@frankdrebin

Hvilke temperatur ratinger har de ulike UQene?

Har en -12 som er overkill på sommeren, ser på alternativer til sommer i disse dager og klarer ikke helt å bestemme meg for hvor stor margin jeg vil ha.

[Chirsbom]

Skogens Stønn skrev (På 2.1.2022 den 14.37):

* For T-comfort: Man er en typisk kvinne av normal vekt og høyde (60 kg/160 cm) og ligger utstrakt og helt i ro og på ryggen (eller siden? utstrakt i hvert fall) hele natta
* For T-limit: Man er en typisk mann av normal vekt og høyde (73 kg/173 cm) og ligger i ro i forsterstilling hele natta
* For T-ekstrem: Kvinne i fosterstilling som fryser så hun skjelver og neppe klarer å sove, men vil klare å overleve (unngå hypotermi) et visst antall timer (6 timer? husker ikke i farta)

De fleste bør nok forholde seg til T-komfort når de kjøper en ny pose. Så er fordelen at når man først har gjort seg opp erfaringer med en pose vil man i stor grad kunne overføre disse erfaringene til en ny pose og ikke starte på helt bar bakke igjen. Det er fordi posene er målt på (tilnærmet) samme måte på tvers av fabrikantene (for de som følger ISO 23537 standarden, eventuelt den tidligere EN 13537 som vel mer eller mindre er den samme så vidt jeg vet). Sånn sett kan man også bruke temperaturene til å sammenligne poser på tvers av fabrikanter når man skal skaffe seg en ny så man ikke sammenligner "epler og bananer".

Det å forholde seg til T komfort burde strengt talt produsentene også gjøre i større grad. Det er på grensen til svindel å omtale et produkt som "minus X grader" når det egentlig innebærer at du kan forvente å ligge sammenkrøket som en ball hele natten for å holde på varmen.

T Komfort burde være den ratingen som det opplyses om, ikke den du må lete deg frem til og eller ha en forståelse av rating systemet for å gjøre et korrekt valg av et stykke utstyr du er avhengig av for å overleve. Eller er jeg for streng nå?

Jeg har gjort denne feilen selv med en minus 18 pose, som egentlig er en minus 11. Hadde jeg forstått dette da ville jeg aldri kjøpt posen i utgangspunktet, langt mindre ligget ute i minus 20..

Likte at du tok deg tid til en såpass omfattende beskrivelse. Kan anbefale Uteliv podcasten som er flere episoder om akkurat dette. Der kan du ta et 2 timers dypdykk inn i testing av soveposer med en Sintef forsker. Virkelig snadder for de som liker detaljer.

 

[Skogens Stønn]

Chirsbom skrev (21 minutter siden):

Det er på grensen til svindel å omtale et produkt som "minus X grader" når det egentlig innebærer at du kan forvente å ligge sammenkrøket som en ball hele natten for å holde på varmen.

Det er for T-limit, ikke T-comfort. Det ligger også litt i navnet. Hvis det blir så kaldt at det ikke hjelper å ligge i fosterstilling har du for kald pose. Men nb. Begrepet T-comfort kommer fra standarden ISO 23537 og gjelder bare for soveposer, ikke liggeunderlag. For liggeunderlag finnes det ingen standarder som måler temperaturgrenser, bare R-verdier.

T-comfort gjelder selvsagt under de forholdene målingene spesifiserer og vil derfor ikke dekke enhver tenkelig situasjon. For eksempel stemmer ikke T-comfort hvis soveposen er våt og den gjelder kun når soveposen er ny. Det som er fint med standarder er at når man først har skaffet seg erfaring med en sovepose eller et liggeunderlag kan man dra med seg en god del av denne erfaringen når man vurderer en annen sovepose eller at annet lggeunderlag. Fryser du ved +5 grader i en pose du har som har T-comfort = 0 grader og du ønsker å skaffe en ny pose som du vil kunne bruke ved +5 grader, så bør du velge en pose som har lavere enn 0 grader. For en annen person (og under andre forhold) vil det kunne være motsatt. Ingen ting er eksakt, og man må rett og slett skaffe seg erfaring i tillegg og bygge videre på dette.

Det er også viktig å huske på at det finnes produsenter som ikke har målt T-comfort/R-verdi etter standarden, men har sin egen "standard" (som ofte er en ren gjetning).

Endret 4. januar 2022 av Skogens Stønn

[Chirsbom]

Skogens Stønn skrev (14 minutter siden):

Det er for T-limit, ikke T-comfort. Det ligger også litt i navnet. Hvis det blir så kaldt at det ikke hjelper å ligge i fosterstilling har du for kald pose.

Det jeg reagerer litt på er hvordan soveposer markedsføres. Se link og temperatur gradering på et par av disse. Jeg anser butikken som ganske seriøs, men selv her kan en fort velge feil med mindre man leser nøye på "den lille" skriften.

Noen av soveposene har T limit graderingen skrevet på utsiden av posen i store bokstaver. Det er da fort gjort å tenke at dette er en pose du kan bruke ned til denne temperaturen, noe som i og for seg stemmer, men ville du da forvente å sove godt, eller som en ball?

https://www.sportsnett.no/turutstyr/soveposer

[Skogens Stønn]

Chirsbom skrev (32 minutter siden):

Det jeg reagerer litt på er hvordan soveposer markedsføres. Se link og temperatur gradering på et par av disse. Jeg anser butikken som ganske seriøs, men selv her kan en fort velge feil med mindre man leser nøye på "den lille" skriften.

Noen av soveposene har T limit graderingen skrevet på utsiden av posen i store bokstaver. Det er da fort gjort å tenke at dette er en pose du kan bruke ned til denne temperaturen, noe som i og for seg stemmer, men ville du da forvente å sove godt, eller som en ball?

https://www.sportsnett.no/turutstyr/soveposer

Ja, enig i at de ikke burde plukke ut bare ett av tallene uten i det minste å få med hvilket tall de har plukket ut. Og om de gjør det bør det være T-comfort.

Personlig kjøper jeg poser etter T-comfort. Det føler jeg passer rimelig greit, da også med tanke på at posen isolerer dårligere etter en tids bruk. Og også med tanke på at det kan være greit å ha litt å gå på om det skulle bli noe kaldere enn man forventet.

Endret 4. januar 2022 av Skogens Stønn