Isolerer liggeunderlag dårligere i hengekøye?

[Skogens Stønn]

Kan jo også nevne at det på et hengekøyeforum er en tråd som viser det samme som du har erfart, at det er stor forskjell på å bruke et liggeunderlag i hengekøye og på bakken med hensyn til hvilken isolasjonsevne som trengs.

[+Marius Engelsen]

@Skogens Stønn, det virker som du har fagkunnskaper om dette.

Hva vil du si isolerer best av disse to løsningene:

A: Ett oppblåsbart (eks. synmat). Med ett 10mm skumunderlag under hele.

B: Samme oppblåsbare, men nå bretter man skumunderlaget dobbelt, slik at man får 20mm skum under halve underlaget, dvs. fra nakken og ned til lårene.

[Skogens Stønn]

Marius Engelsen skrev (27 minutter siden):

@Skogens Stønn, det virker som du har fagkunnskaper om dette.

Hva vil du si isolerer best av disse to løsningene:

A: Ett oppblåsbart (eks. synmat). Med ett 10mm skumunderlag under hele.

B: Samme oppblåsbare, men nå bretter man skumunderlaget dobbelt, slik at man får 20mm skum under halve underlaget, dvs. fra nakken og ned til lårene.

Nei, dette er ikke fagfeltet mitt, men jeg har noe kunnskap innen kybernetikk og reguleringsteknikk (hadde i hvert fall, men nå er det lenge siden jeg gikk på skolen). Men jeg pleide å følge med i fysikktimene

Jeg ville tippet at du kanskje kunne oppnådd noe med B hvis du har begynt å fryse med alternativ A. Du får riktignok mindre isolasjon under bena, men det er lettere å håndtere enn om du får for lite isolasjon under overkroppen. Du kan jo legge deg i forsterstilling, eller bøye bena slik at de ikke ligger nedpå. I tillegg er det slik at hvis man begynner å fryse, så stenges noe av blodtilførselen ut mot ekstremiteter, noe som gir mindre varmetap inn mot kroppens kjerne. De fleste har antakelig også et større areal mot underlaget fra skrittet og opp enn fra skrittet og ned. Så jeg tipper alternativ B. Hva er svaret? Det hadde forsåvidt vært interessant å teste akkurat dette.

Hvis du hadde målt dette på standard måte tror jeg du hadde fått det samme for begge alternativene siden du måler over hele flaten. Du får da gjennomsnittet over hele arealet. Med mindre det er en "catch" jeg overser her...

 

Endret 31. desember 2021 av Skogens Stønn

[+Marius Engelsen]

Ok.  

Jeg kan legge til i diskusjonene at det er vanlig å bruke underquilt i hengekøye når det er kaldt 

[Skogens Stønn]

Marius Engelsen skrev (34 minutter siden):

Ok.  

Jeg kan legge til i diskusjonene at det er vanlig å bruke underquilt i hengekøye når det er kaldt 

Det er det jeg bruker, og med godt resultat. Men jeg er litt usikker på om det finnes noen som passer bra til Amok sine køyer. Det burde være mulig å lage noe selv da, Kanskje av gamle soveposer?

Ps. Den brukes ikke i køya, men henges under og skal da ligge løst, men samtidig helt inntil køya når du ligger oppi. Det er viktig at man får minst mulig luftsirkulasjon, og akkurat som man må tette soveposen rundt hodet/nakken når det er kaldt må man sørge for at endene er snurpet sammen slik at den sitter inntil køya og det ikke blir åpning inn til innsiden av underdyna der.

Endret 31. desember 2021 av Skogens Stønn

[seawater]

Det å holde seg varm er neppe synonymt med R-verdien i det man omgir seg med. Visstnok skal et fullstendig vakum være den best tenkelige isolasjonen. Men i verdensrommet, hvor dette er tilfelle, kan man bli dypfryst på et lite øyeblikk. Litt satt på spissen selvsagt, men jo mer jeg lærer om det å holde på varmen, jo mer komplisert blir det.

Jeg har en Rab Mystic 600 -sovepose med 900 cuin dun men tror ikke den holder meg så varm som den teoretiske isolasonsevnen skulle tilsi. Den er lett, har mye stillestående luft i seg men kanskje slipper den ut litt for mye varmestråling. Mistenker at det kan være slike forskjeller på underlag også.

 

[+Marius Engelsen]

seawater skrev (2 timer siden):

Det å holde seg varm er neppe synonymt med R-verdien i det man omgir seg med. Visstnok skal et fullstendig vakum være den best tenkelige isolasjonen. Men i verdensrommet, hvor dette er tilfelle, kan man bli dypfryst på et lite øyeblikk. Litt satt på spissen selvsagt, men jo mer jeg lærer om det å holde på varmen, jo mer komplisert blir det.

Jeg har en Rab Mystic 600 -sovepose med 900 cuin dun men tror ikke den holder meg så varm som den teoretiske isolasonsevnen skulle tilsi. Den er lett, har mye stillestående luft i seg men kanskje slipper den ut litt for mye varmestråling. Mistenker at det kan være slike forskjeller på underlag også.

 

Xtherm har jo små kammer med varmereflekterende folie.

Jeg tenkte på disse nødteppene med folie på. Er det ikke sånn at det må være luft mellom varmekilde. Og reflektoren for at det skal virke? Og hvis man da legger ett slikt mellom to liggeunderlag vil den ikke virke? Men hvis man legger den over soveposen vil det være luftig og da kan den reflektere varmen?

[Skogens Stønn]

seawater skrev (3 timer siden):

Det å holde seg varm er neppe synonymt med R-verdien i det man omgir seg med.

R-verdien i det du har på deg, soveposen, underlaget og det underlaget ligger oppå har alt å si. Prøv å ta av deg alt og ligg naken direkte på bakken under åpen himmel, så kjenner du hva R-verdi=0 betyr.

[seawater]

Marius Engelsen skrev (9 timer siden):

Xtherm har jo små kammer med varmereflekterende folie.

Jeg tenkte på disse nødteppene med folie på. Er det ikke sånn at det må være luft mellom varmekilde. Og reflektoren for at det skal virke? Og hvis man da legger ett slikt mellom to liggeunderlag vil den ikke virke? Men hvis man legger den over soveposen vil det være luftig og da kan den reflektere varmen?

 

Jeg har et xtherm og er ganske imponert over egenskapene. (bortsett fra at det er så glatt ) Jeg har spurt meg om det samme som deg. Hvor stor effekt vil man få fra en varmerefflekterende folie hvis man bruker det under et vanlig liggeunderlag i en hengekøye?

 

I prinsippet må det vel være litt luft mellom varmereflekterende materialer for at den skal skape en isolasjonseffekt av betydning. Men kanskje bare en hundredels millimeter? Hvis det ligger et tekstil mot en slik folie vil den fysiske kontaktflaten kanskje bare utgjøre en liten prosetvis andel av den totale flaten?

 

Min eneste erfaring med dette er som nevnt at jeg tok på meg varmereflekterende folie under buksa og jakka ute i vintertemperatur på en øvelse. Effekten av dette føltes helt utrolig. Men kondensproblemet ville jo raskt bli veldig stort.

[seawater]

Skogens Stønn skrev (8 timer siden):

R-verdien i det du har på deg, soveposen, underlaget og det underlaget ligger oppå har alt å si. Prøv å ta av deg alt og ligg naken direkte på bakken under åpen himmel, så kjenner du hva R-verdi=0 betyr.

En god termos isolerer ved hjelp av vakum. Den kan også ha sølvbelagt glass for å reflektere strålevarme tilbake til innholdet. Men heller du innholdet ut på bakken vil det kjøles ned raskt. Det samme vil skje hvis du heller innholdet ut i verdensrommet fordi det vil avgi så mye mer varmestråling enn det mottar. Selv om det i teorien skulle være veldig godt "isolert". Mitt poeng var bare at isolasjon i form av stillestående luft og varmestråling er to forskjellig ting som kan virke uavhengig av hverandre på ganske mystiske måter. Tanken var at det kan være en nyttig innfallsvinkel for å forstå hvordan isolasjon i turutstyr virker. Kan f. eks fuktighet i luft "isolere" bedre enn tørr? Nei, men luftfuktighet absorberer en stor del av frekvensspektere i det som kalles varmestråling. Da vil vanndampen og luften varmes opp i stedet for at varmestrålingen bare forsvinner rett ut i verdensrommet. (vanndamp skaper det aller meste av det de kaller "drivhuseffekten") Det samme kan skje inne i et telt eller inne i en sovepose. Det er ganske mange fenomener som spiller sammen for at vi enten skal holde oss varme eller fryse i hel.

 

Det beste er selvsagt å bygge på erfaring. Men å forstå fysikken kan være veldig interessant og nyttig. For den samme fysikken spiller viktige roller i alle sammenhenger.

 

 

[Jens Glad Balchen]

13 hours ago, Marius Engelsen said:

Xtherm har jo små kammer med varmereflekterende folie.

Jeg tenkte på disse nødteppene med folie på. Er det ikke sånn at det må være luft mellom varmekilde. Og reflektoren for at det skal virke? Og hvis man da legger ett slikt mellom to liggeunderlag vil den ikke virke? Men hvis man legger den over soveposen vil det være luftig og da kan den reflektere varmen?

Vil tro det må være luft mellom, ja. Ellers får du jo direkte kontakt med metallet/materialet i reflektoren og det vil lede varme. Når den isolerende luften blir varmet opp av deg/varmekilden i tillegg til reflektert strålevarme, blir det bedre og raskere isolasjon, ser jeg for meg. 

Et nødteppe under liggeunderlaget kunne kanskje vært noe å prøve. 

[RoyN]

Etter noen netter i Draumr i noen få minusgrader så merker jeg at det noenganger kondenseres fuktighet i det oppblåsbare underlaget om man ikke har et tynt skumunderlag mellom kroppen og det oppblåsbare underlaget. Selv om jeg alltid bruker pumpesekk. Så vil tro man forlenger levetiden/unngår soppdannelse i underlaget om man bruker noe isolerende i mellom. 

 

[Jens Glad Balchen]

On 12/31/2021 at 2:08 PM, Skogens Stønn said:

For meg virker det som at du ikke ser den store forskjellen på konveksjon (som best kan beskrives som omrøring eller transport av varmeenergi vekk fra kilden ved at mediet som mottar varme strømmer vekk) og konduksjon (som er varmeenergi som sprer seg innover i materialet som mottar energien ved at partikler kolliderer med hverandre uten noen form for omrøring/transport), men det er altså en veldig stor forskjell.

Jeg er veldig godt klar over forskjellen. Poenget mitt er kun i konteksten av temperaturgradering av et isolerende materiale, og hvilke antagelser man gjør (eller burde gjøre) om hva som er på andre siden av isolasjonen.

Å gradere et isolerende materiale under en hemmelig forutsetning om at det er enda mer isolasjon på utsiden av materialet er helt meningsløst og umulig å forholde seg til. Som du også har nevnt utallige ganger i denne tråden, blir det helt forskjellige resultater avhengig av hva man ender opp med å ligge på i hver enkelt konkret situasjon, og man kan fort ende opp med at materialet feiler like ofte som det virker hvis man har lagt til grunn ett konkret isolerende materiale på utsiden.

Dersom man skal temperaturgradere, gir det mest mening (hvis man er ærlig og redelig) å legge til grunn at temperaturen på utsiden under bruken skal kunne være det man oppgir.

Det var i denne konteksten jeg kommenterte at sirkulerende luft ikke gjør noen annen forskjell enn at temperaturen på utsiden faktisk er det den er (-12 C i mitt tilfelle) og at man ikke har noen ytterligere isolasjon enn det som kommer fra liggeunderlaget.

Et isolerende materiale som skal holde et menneske varmt med -12 C på utsiden skal altså kunne virke selv om det er sirkulerende luft på utsiden. Hvis man har gradert materialet til -12 C med en hemmelig forutsetning om at det på utsiden er et 2 m tykt lag med isolerende snø, så er det noe helt annet. Det kan godt være riktig og praktisk i noen sammenhenger, men da kan det ikke være en hemmelighet (som du også har vært inne på flere ganger).

Dette gjelder likeverdig for soveposer som for liggeunderlag, selv om det selvsagt er færre muligheter for forskjellige materialer rundt soveposen. Man kommer ikke langt dersom man graderer en sovepose til -12 C og velger å holde kjeft om at man la til grunn at soveposen var inni en bivvy-pose som igjen var dekket av snø.

Dersom produsenten velger å ikke forholde seg til hva som er på utsiden, oppgir man R-verdi. Det er en helt ærlig sak, og da overlater man litt mer tankearbeid til brukeren. Jeg har ikke noe problem med det.

Noe mer enn dette var ikke kommentaren min ment å dekke.

[Jens Glad Balchen]

49 minutes ago, RoyN said:

Etter noen netter i Draumr i noen få minusgrader så merker jeg at det noenganger kondenseres fuktighet i det oppblåsbare underlaget om man ikke har et tynt skumunderlag mellom kroppen og det oppblåsbare underlaget. Selv om jeg alltid bruker pumpesekk. Så vil tro man forlenger levetiden/unngår soppdannelse i underlaget om man bruker noe isolerende i mellom. 

 

Vi var såvidt innom det tidligere. Kondensering kan skje selv med pumpepose, men temperaturen i seg selv spiller nok liten rolle. Det er temperaturforskjell mellom dag (eller når du blåste det opp) og natt (eller når temperaturen er på det laveste) som avgjør om du får kondens i underlaget eller ikke.

Løsningen du beskriver virker derimot som at den går motsatt vei av det man skulle forvente. Som @Skogens Stønn vel var inne på tidligere, vil din oppvarming av liggeunderlaget bidra til mindre kondensering, ikke mer, så det var rart om det skulle hjelpe med et ekstra liggeunderlag i mellom.

Kanskje det er en helt annen mekanisme som kommer inn i bildet i dette tilfellet enn det vi var inne på tidligere i tråden?

[Skogens Stønn]

seawater skrev (5 timer siden):

En god termos isolerer ved hjelp av vakum.

Fordi vakuum har en høy R-verdi. R-verdien er bare noe som beskriver motstanden mot at varmeenergi skal ledes gjennom materialet (eller vakuumet som i praksis neppe er vakuum, men luft eller en eller annen gass under veldig lavt trykk). Det er altså bare et tall som beskriver hvor godt materialet isolerer. Ingen magi altså.

Når det gjelder varmestråling er klær, soveposer, liggeunderlag osv. ugjennomtrengelig. Det finnes nok spesielle stoff som slipper varmestråler igjennom, men du finner ikke disse i klær og soveposer (det ville i så fall være utrolig lite smart). Derfor er varmestrålingen som avgis bestemt av overflatetemperaturen på stoffet, ikke overflatetemperaturen på det som er inni. R-verdien har (som du sikkert tenkte på) ikke noe med varmestråling å gjøre, kun varmeledning. Men det vil jo være slik at varmen fra kroppen din først må ledes gjennom luft i soveposen for å varme opp soveposens overflate slik at noe av varmeenergien så kan avgis i formav varmestråling, så der kommer R-verdien inn allikevel via bakveien.

[+Luesveis]

RoyN skrev (1 time siden):

Etter noen netter i Draumr i noen få minusgrader så merker jeg at det noenganger kondenseres fuktighet i det oppblåsbare underlaget om man ikke har et tynt skumunderlag mellom kroppen og det oppblåsbare underlaget. Selv om jeg alltid bruker pumpesekk. Så vil tro man forlenger levetiden/unngår soppdannelse i underlaget om man bruker noe isolerende i mellom. 

 

Hvis det er kondens i underlaget, så kommer det fra fuktighet som er i underlaget fra før.   Det blir ikke noe mer fuktighet i underlaget om du ikke bruker ekstra skumunderlag (medmindre det oppblåsbare underlaget tar inn fuktighet utenfra, i såfall er det lite brukbart).

Jeg pleier å lufte det oppblåsbare underlaget etter tur: pumpe opp med pumpesekk, la ligge noen timer, tømme for luft, og gjenta dette noen ganger.  Slik tror og håper jeg at fuktighet i underlaget fjernes med lufta som tømmes fra underlaget.

 

 

 

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (46 minutter siden):

Å gradere et isolerende materiale under en hemmelig forutsetning om at det er enda mer isolasjon på utsiden av materialet er helt meningsløst og umulig å forholde seg til.

Dette blir jo å snu ting fulstendig på hodet. Poenget er at man ikke kan gi en slik temperaturgradering uten å ta hensyn til hva som er under liggeunderlaget. Tallene vil rett og slett bli forskjellige alt etter hva som befinner seg der. Legger du et nytt underlag med høy R-verdi under liggeunderlaget ditt vil du kunne bruke det under mye kaldere forhold før du begynner å merke kulden gjennom det enn omdu legger deg på blank stålis. Så derfor vil det alltid være en forutsetning hvis de har gitt et sånt tall. Hvorfor de holder den hemmelig må du ikke spørre meg om, men jeg antar at det for et underlag for bruk om vinteren vil være snø. I så fall vil du få oppgitt en mye lavere temperaturgrense enn om de skulle oppgi at det gjaldt for hengekøye. De to tallene vil altså ikke være like. Du må gjerne ikke like det, men sånn er det nå bare.

Hvis du skulle oppgi en temperaturgrense som gjelder med sirkulerende luft på undersiden av liggeunderlaget ville du få et tall som ikke kunne brukes til å bestemme hvor kaldt det kan være når man ligger på bakken med snø under seg. Og vise versa. Skal produsenten oppgi et tall må de nesten oppgi et tall som gjelder for den mest typiske bruken av underlaget. For et vinterunderlag vil nok det være snø, ikke hengekøye. Hvis du ikke tror disse to tallene vil være forskjellig så sier jeg at du jo nettopp har demonstret at det er det. Det er også et annet innlegg her som sier nøyaktig det samme. The prof is in the pudding som det heter. Ikke i ønsketenkning.

Endret 1. januar 2022 av Skogens Stønn

[Jens Glad Balchen]

Just now, Skogens Stønn said:

Dette blir jo å snu ting fulstendig på hodet. Poenget er at man ikke kan gi en slik temperaturgradering uten å ta hensyn til hva som er under liggeunderlaget.

Klart man kan. Hvis man graderer etter at det som er under liggeunderlaget faktisk har den temperaturen man har oppgitt (-32 C i tilfellet DownMat 9), så vil liggeunderlaget fungere i de oppgitte forholdene. Hvis man ligger på noe som isolerer i tillegg, vil fremdeles liggeunderlaget fungere.

En temperaturgradering kan ikke være eksakt riktig til enhver tid og under enhver omstendighet, og det er jo ikke slik det fungerer -- ikke for soveposer heller. Jeg kan legge meg med soveposen i bivvyen og plutselig fungerer den i lavere temperatur enn oppgitt -- det betyr ikke at graderingen var feil, bortkastet eller meningsløs på noen som helst måte. Men soveposen må fungere i den temperaturen de har oppgitt, uten ekstra isolasjon -- ellers ER det feil, bortkastet og meningsløst.

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (45 minutter siden):

Kanskje det er en helt annen mekanisme som kommer inn i bildet i dette tilfellet enn det vi var inne på tidligere i tråden?

Kan det tenkes at svette trekker gjennom og inn i det oppblåsbare liggeunderlaget? Det høres unektelig rart ut siden luftmolekylene er mindre enn vannmolekylene og luftmolekylene jo helst ikke skal sive ut av liggeunderlaget. Jeg tror heller dette må ha vært testet ved to forskjellige anledninger der forholdene lå til rette for kondensering når man ikke brukte dette ekstra liggeunderlaget over og motsatt at det ikke var forhold for kondensering når man brukte dette liggeunderlaget. Skal man teste dette må man i hvert fall passe på å teste det under helt like forhold. Det vil i praksis si at man må vite hva duggpunktet er når man blåser opp liggeunderlaget og om temperaturen i løpet av natta vil komme under duggpunktet inni liggeunderlaget. Viktig å merke seg at det må være temperaturen inni liggeunderlaget som må ned til duggpunktet, noe som kan bli forhindret ved at man ligger oppå og varmer det opp.

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (4 minutter siden):

Klart man kan. Hvis man graderer etter at det som er under liggeunderlaget faktisk har den temperaturen man har oppgitt (-32 C i tilfellet DownMat 9), så vil liggeunderlaget fungere i de oppgitte forholdene. Hvis man ligger på noe som isolerer i tillegg, vil fremdeles liggeunderlaget fungere.

En temperaturgradering kan ikke være eksakt riktig til enhver tid og under enhver omstendighet, og det er jo ikke slik det fungerer -- ikke for soveposer heller. Jeg kan legge meg med soveposen i bivvyen og plutselig fungerer den i lavere temperatur enn oppgitt -- det betyr ikke at graderingen var feil, bortkastet eller meningsløs på noen som helst måte. Men soveposen må fungere i den temperaturen de har oppgitt, uten ekstra isolasjon -- ellers ER det feil, bortkastet og meningsløst.

Ja, men da snakkler du ikke om lufttemperaturen der du er på tur lenger. Temperaturen under liggeunderlaget vil være en helt annen enn lufttemperaturen når du ligger på snø. Så hvis du skal kjøpe deg ett liggeunderlag for å dra på tur i skogen, og du gjerne vil kunne bruke det ned til 20 kuldegrader i skogen, hva slags temperaturgrense skal du da bruke. 0 grader? -2 grader? -5 grader? Hvordan i verden skal man finne ut hva temperaturen vil være under liggeunderlaget i løpet av en vinternatt i skogen? Den oppgitte temperaturgrensen vil bare ha en nytteverdi for de som ligger i hengekøye.

[Jens Glad Balchen]

6 minutes ago, Skogens Stønn said:

Ja, men da snakkler du ikke om lufttemperaturen der du er på tur lenger. Temperaturen under liggeunderlaget vil være en helt annen enn lufttemperaturen når du ligger på snø. Så hvis du skal kjøpe deg ett liggeunderlag for å dra på tur i skogen, og du gjerne vil kunne bruke det ned til 20 kuldegrader i skogen, hva slags temperaturgrense skal du da bruke. 0 grader? -2 grader? -5 grader? Hvordan i verden skal man finne ut hva temperaturen vil være under liggeunderlaget i løpet av en vinternatt i skogen? Den oppgitte temperaturgrensen vil bare ha en nytteverdi for de som ligger i hengekøye.

Det er helt sant. For liggeunderlag er lufttemperaturen helt uvesentlig. Det vesentlige er temperaturen til det du ligger på.

Jeg vet ikke om is og snø blir mye kaldere enn frysepunktet, for å være helt ærlig. Kanskje noen andre vet? Fjell kan åpenbart bli kaldere.

Jeg synes det er lettere å forholde seg til en temperaturgradering som er riktig for konstant, oppgitt temperatur og kunnskapen om  sånn ca hvordan temperaturen blir på forskjellige underlag som is, snø, jord, osv. Men jeg ser at det kan være enklere å operere med kun lufttemperatur og antagelser om hvilket underlag man ligger på og hvilken temperatur det underlaget har ved en viss lufttemperatur.

[TheSleepwalker]

Hjelpes for en diskusjon 😂 Mange gode poenger, uten at jeg orker lese alt detaljert her ribbekoma. Et par punkter jeg kan vurdere kvalitativt;

• Jo mer det blåser, jo kaldere vil underlaget/UQ i køya oppleves, da varmetransporten rundt/under køya øker. 
• Jo mer underlaget komprimmeres, jo lavere vil den effektive R-verdien bli. 
• Usikker på det å ligge på fjell og snø faktisk. Snøen under underlaget kan varmes opp til ~0°C, og vann har jo veldig høy varmekapasitet. Snø transporterer ikke varme så godt i seg selv. Men fjellet kan holde lufttemperatur. 
• Ved direkte kontakt med reflektererende duk har du ikke noe stråling å reflektere, men heller konduksjon direkte fra hud/klær/underlag, gjennom folien. Dens eksistens kan dog muligens bidra til noe isolasjon. 

 

 

[Skogens Stønn]

TheSleepwalker skrev (3 timer siden):

Ved direkte kontakt med reflektererende duk har du ikke noe stråling å reflektere, men heller konduksjon direkte fra hud/klær/underlag, gjennom folien. Dens eksistens kan dog muligens bidra til noe isolasjon.

En viktig ting den kan bidra til er som dampsperre. Man kan ha et stort varmetap fra fordampning hvis man er fuktig av svette. For meg er dette den viktigste bruken av jervenduken for eksempel, og det hjelper veldig. Har jeg gått og er svett og setter meg ned for å spise og det er kaldt hjelper det utrolig å bare trekke jervenduken over hodet. Den gangen jeg padlet mer aktivt i stryk med elvekajakk brukte jeg våtdrakt, og padlingen foregikk ofte i flomstore vårelver med nær null grader i vannet. Går man på land i en våt våtdrakt (man blir alltid klissvåt i strykpadling) for å spise fryser man veldig fordi man er våt og kroppsvarmen får vannet til å fordampe. Med jervenduken tredd over seg får man det godt og varmt. En varmefolie kan helt sikkert brukes på samme måte fordi den er vanntett.

[Skogens Stønn]

Jens Glad Balchen skrev (4 timer siden):

Men jeg ser at det kan være enklere å operere med kun lufttemperatur og antagelser om hvilket underlag man ligger på og hvilken temperatur det underlaget har ved en viss lufttemperatur.

Jeg synes det er enklest å forholde meg til R-verdien og lufttemperatur samt erfaringer med hvilke R-verdier man bør ha til de forskjellige bruksområdene jeg har. Har egentlig aldri lurt noe særlig over disse tingene.

[+Marius Engelsen]

Skogens Stønn skrev (4 minutter siden):

En viktig ting den kan bidra til er som dampsperre. Man kan ha et stort varmetap fra fordampning hvis man er fuktig av svette. For meg er dette den viktigste bruken av jervenduken for eksempel, og det hjelper veldig. Har jeg gått og er svett og setter meg ned for å spise og det er kaldt hjelper det utrolig å bare trekke jervenduken over hodet. Den gangen jeg padlet mer aktivt i stryk med elvekajakk brukte jeg våtdrakt, og padlingen foregikk ofte i flomstore vårelver med nær null grader i vannet. Går man på land i en våt våtdrakt (man blir alltid klissvåt i strykpadling) for å spise fryser man veldig fordi man er våt og kroppsvarmen får vannet til å fordampe. Med jervenduken tredd over seg får man det godt og varmt. En varmefolie kan helt sikkert brukes på samme måte fordi den er vanntett.

Jeg har sydd meg en enmannsvindsekk med hette og armer. Den bruker jeg mye til bruk i pauser ved havpadling (og skiturer). Den er sydd av helt vanlig ripstop nylon og reduserer varmetapet helt enormt mye.

Man får også nylon med «reflekterende» innside. Om den type belegg hjelper, aner jeg ikke.