Smøremiddel til MSR Arctic pump

[Georg Ianke]

Marius Engelsen skrev (2 timer siden):

Når man snakker om Optimus 111 er det dømt til å gå litt off topic 😁

Optimus 111 er solide saker, og er ikke mer krevende å vedlikeholde enn en slangeprimus. Det er gummipakningene i lokket og returventilen som ikke er evigvarende, særlig om det er bensin på tanken. Ellers holder grafittpakningen også en livstid om du ikke ødelegger den ved demontering, og dysen kan etter ekstremt mye bruk bli utslitt (for stor åpning).

Det er faktisk optimus 111-bråk (sommer) og 111T (vinter) jeg bruker mest av mine brennere. Stillebrenneren er fin i teltet om vinteren, mens bråkeren er fin om sommeren når det lages mer mat ute i vinden (den er bedre i vind).

Brennere med fast tank kan også brukes med parafin uten at det blir gris og søl. Det er en kjempefordel på langturer hvor man må proviantere underveis, en litersflaske med tennvæske/fritidsparafin/lampeolje fås kjøpt overalt. Det også merkbart drøyere i bruk enn bensin, så en full tank på 111 varer ganske lenge. Men de veier en god del om man skal gå langt med de i sekken.

Men siden vi allerede er inne på det. Arctic pumpen koster jo mer en en brukt 111. Hvis vekten ikke er vesentlig, kanskje du skal ha med pulk, hva med å heller bruke en slik brenner? 🤔 Som nevnt synes jeg stillebrenneren er veldig fin på vinteren når den brukes i teltet, den kan fyres med bensin også om det er foretrukket drivstoff.

 

Noe sier meg at den 111’en jeg snakker om er en vesentlig eldre variant enn de du nevner. Nyere 111 er utstyrt med en brøkebrenner type Nova. Den bråker styggmye ja. 111’en jeg snakker om er forløperen til den mer moderne "111’en" du antakelig snakker om, og gikk ut av produksjon for mange år siden, før Novaene kom på markedet. 111’en jeg snakker om gikk dessuten kun på parafin. Var aldri aktuelt å kjøre den på annet brennstoff, slik du ofte kan med de langt nyere brøkebrennerne, som bl. a. Novaene, og sikkert nyere 111. Gamle 111 hadde dessuten et forgasserrør som gjorde den velegnet hele året, noe nye 111 antakelig ikke har, og derfor er best om sommeren. Begynner å bli "gæmlis" jeg, ser’u. Nesten 50. Til våren faktisk. De moderne novabrennerne kan vanskelig sammenlignes med gamle 111 i bruk og vedlikehold. Vi må vite hva vi snakker om, ellers oppstår fort misforståelser. 

[elgen]

Hei

Optimus Nova går ganske riktig av skaftene da produksjonen flytter ut til Kina ca. 2008. Jeg hadde og har en Nova i flere år før dette og kjøpte en Nova som gave til min datter i 2009  for at vi kunne vedlikeholde og bytte reservedeler sammen. Det var bare tull med denne og jeg fik den byttet 2 ganger før vi kom frem til en brukelige, som jeg splittet til atomer, smurte med silikon og har så funket. Nova + med regulering med slangen var bare crap.

Slangekoplingen var så også byttet fra en mini CEJN kopling til en bajonett med egen stengeventil. Datterens har visst ikke vært ute i streng kulde, men brukt i Urho Kekkonen NP, Finland og på NZ uten at hun har klaget. Jeg har brukt min Nova problemløst ned til -23 kanskje samme påsken 2013? på Hardangevidda. Ingen problemer med å samle CEJN koplingen, som jeg da smører regelmessig med silikon. Låsbare CEJN koplinger ble brukt på Nargile slangene til dykking, hvor ising lett kan oppstå i kombinasjonen vann+trykkluft/-blanding. Ising ikke ukjent i pusteventilen heller. Mini CEJN'en er nok blitt feilbetient av mange så den spruter. Det føles naturlig å skyve omløperen frem - men så åpner man faktisk for en liten ventilplate. Omløperen skal forbli tilbake - utkoplet!

Lærtemplet har jeg ikke hatt problemer med, men heller ikke gjort noe særlig med smøringen utover noe silikonfett. Dow's tror jeg det er? Jeg har en bekjennt som har vært praktisk ekspedisjonsleder og fangstmann på Grønland. Han var praktikeren bak den felles Norsk-Danske-Canadiske-USSR isbjørne merke ekspedisjon Nordpolen rundt (bl.a Svalbard) i sin tid. Han sir: Primus skal behandles som kvinner: med kjærlighet og omhu! På Grønland har de vanligvis brukt tradisjonelle "messing- primusser monsteret i en treboks foran oppstanderen på sleden. Der står den i le og boksen fungere som et lite kjøkken, hvor resten av plassen er litt proviant, beskøyter, kaffe, the, sukker mm. Disse gamle primuser hadde alle lærstempel i pumpen og jeg er ganske sikker på at de bare har fått litt sel/hvalspekk som smøring. Kompisen har aldri nevnt noe om særlige primusproblemer ut over vedlikeholdet og dyserens.

Hvor stort er så det praktiske problem? Sjeldent, men mulig å ha -25 ved Katnosa og i Sør-Norge, selvfølgelig oftere i Finnmark.  Men planlegger man turer, hvor -20 - 30 er normen er der mye annet som må tenkes på og planlegges (sovepose, underlag mmm.)  I øvrig er jeg erklært parafinist (tennveske) av brannhensyn!

Elgen

 

[+Marius Engelsen]

Georg Ianke skrev (8 timer siden):

Noe sier meg at den 111’en jeg snakker om er en vesentlig eldre variant enn de du nevner.
 

Hvorfor? Jeg snakker om de gamle 111, ikke moderne Hiker+ i kasse…

111 har bråkebrenner og går kun på parafin. 111T har stillebrenner og går på flere drivstoff, 111C har stillebrenner og går også på flere drivstoff. Alle disse er gått ut av produksjon, dette er gamle brennere, det er disse jeg har brukt og fortsatt bruker. 111C er solgt, så det er kun 111 og 111T jeg har igjen. 

Som nevnt er det 111 jeg foretrekker sommer, og 111T på vinter inni teltet. Monterer man glassfiberveke i skålen, og lar rødspriten brenne ut før man tenner, er det ikke mer vedlikehold på 111T (stillebrenner) enn 111 (bråkebrenner).

Den kassebrenneren med Novabrenneren heter ikke 111, det er en Hiker+. Aldri prøvd, og skal aldri ha en slik.

111B finnes også, men den er sjelden, det er bråkebrener som er laget bare for bensin. Samleobjekt egentlig, med ett stigerør, populær i utlandet. Samme med 111D som er en variant av 111C som det bla det norske forsvaret hadde noen få av, i håp om at den skulle brenne diesel bra. Men det er en annen historie.

Endret 14. desember 2021 av Marius Engelsen

[Skal bare...]

Georg Ianke skrev (10 timer siden):

Det er nok en vesentlig årsak til at Forsvaret i sin tid hadde inngående instruksjon på 111’en, samt påfølgende standpunktprøver som måtte bestås, før noen fikk bruke den. Prosedyrene på 111 var ganske strenge. Likevel var det nok mye slendrian på øvelsene, for jeg satte i stand en rekke mishandlede 111’er ila det året jeg var i Forsvaret.

Ein uøvd soldat har ikkje vansklegare for å misshandle ein 'moderne' primus enn ein Optimus 111 (eller kva som helst anna utstyr). 

Så lenge ein behandlar ein 111 som om ein eig brennaren sjølv, slik ein også behandlar kva som helst 'moderne' brennar, er ikkje 111 verken meir komplisert å bruke eller å vedlikehalde enn ein 'moderne' brennar. Mange av dei klassiske brennarane er til og med enklare både å bruke og å vedlikehalde enn dei fleste 'moderne' brennarane.

[Georg Ianke]

Marius Engelsen skrev (2 timer siden):

Hvorfor? Jeg snakker om de gamle 111, ikke moderne Hiker+ i kasse…

111 har bråkebrenner og går kun på parafin. 111T har stillebrenner og går på flere drivstoff, 111C har stillebrenner og går også på flere drivstoff. Alle disse er gått ut av produksjon, dette er gamle brennere, det er disse jeg har brukt og fortsatt bruker. 111C er solgt, så det er kun 111 og 111T jeg har igjen. 

Som nevnt er det 111 jeg foretrekker sommer, og 111T på vinter inni teltet. Monterer man glassfiberveke i skålen, og lar rødspriten brenne ut før man tenner, er det ikke mer vedlikehold på 111T (stillebrenner) enn 111 (bråkebrenner).

Den kassebrenneren med Novabrenneren heter ikke 111, det er en Hiker+. Aldri prøvd, og skal aldri ha en slik.

111B finnes også, men den er sjelden, det er bråkebrener som er laget bare for bensin. Samleobjekt egentlig, med ett stigerør, populær i utlandet. Samme med 111D som er en variant av 111C som det bla det norske forsvaret hadde noen få av, i håp om at den skulle brenne diesel bra. Men det er en annen historie.

Vel, takk for ytterligere info. Skal ta en googlerunde. Har nok ikke vært fullt så engasjert i den gamle 111’en. Synes i grunn MSR har et greit alternativ i Whisperlite, selv om jeg altså valgte å bygge den om. Skulle Katadyn klare å gjøre noe med problemene knyttet til sine nyere Optimuser, kunne det hende jeg vurderte en Nova eller Polaris igjen.
 

Den "blå boksen" er for meg fin nostalgi og en lærerik historie fra førstegangstjenesten i sin tid, men noe stor å drasse på, selv i pulk. Alltid nok som skal med likevel. Hender imidlertid jeg savner den ombygde 111’en jeg kjøpte fra KAP i sin tid. Ble den ikke stjålet, hadde jeg sikkert brukt den ennå. Whisperlite er en god erstatning. Både Novaene, Polarisen, og ikke minst XGK EX’n, må ha en god silencer, skal de være mulig å bruke for min del. Har forsåvidt det på min egen XGK EX, men synes fortsatt den er litt for mye av en råtass på blusset. Blir fort ustabil og slukker lett når den skrues helt ned i lengre tid. Det er sjelden for lite effekt på slike multifuelprimuser. Den "blå boksen" var godt avstemt slik, og Whisperlite er likeså. Evne til god stabilitet på laveste bluss er vel så vesentlig som høy effekt for min del. 
 

Hadde for øvrig vært fint om du la ved noen bilder av de primusene du snakker om. Jeg kjenner ikke til alle de variantene av Optimus 111 som du nevner. Den nye Hiker+ høres for meg i grunn ut som en modernisert variant av gamle Optimus 111. Modernisering er ikke alltid til det bedre. 

[Skal bare...]

Marius Engelsen skrev (3 timer siden):

Samme med 111D som er en variant av 111C som det bla det norske forsvaret hadde noen få av, i håp om at den skulle brenne diesel bra. Men det er en annen historie.

At denne skal brenne diesel, er ei myte skapt av internett. D-benevnelsen er også skapt på internett, og ikkje noko offisielt. Det er mange myter om denne brennaren.

Dette er bare ein variant av C-brennaren (Cobra) der reguleringsrattet er plassert på høgre side som dei gamle 111, i motsetning til C-brennaren som har reguleringsrattet på venstre side. Optimus laga denne varianten for det norske forsvaret som delebrennar for å passe inn i eksisterande kokeapparat der reguleringsrattet var på høgre side.

Det norske forsvaret (og andre NATO-land) har ingen interesse av å brenne diesel på kokeapparat. Forsvaret brukar heller ikkje diesel på dielselbilane, dei brukar parafin.

[+Marius Engelsen]

Georg Ianke skrev (4 timer siden):

Hadde for øvrig vært fint om du la ved noen bilder av de primusene du snakker om. Jeg kjenner ikke til alle de variantene av Optimus 111 som du nevner. Den nye Hiker+ høres for meg i grunn ut som en modernisert variant av gamle Optimus 111. Modernisering er ikke alltid til det bedre. 

 

111 og 111T:

111C:

Hiker +

 

Øvrige modeller er å anse som mer sjeldne samleobjet, som den snudde 111C som har fått kallenavnet 111D.

 

Men for all del. En slangebrenner veier ett kilo mindre (men tar omtrent like mye plass), så om vekt er viktig utgår jo denne som oftest.

Endret 14. desember 2021 av Marius Engelsen

[Georg Ianke]

Skal bare... skrev (3 timer siden):

At denne skal brenne diesel, er ei myte skapt av internett. D-benevnelsen er også skapt på internett, og ikkje noko offisielt. Det er mange myter om denne brennaren.

Dette er bare ein variant av C-brennaren (Cobra) der reguleringsrattet er plassert på høgre side som dei gamle 111, i motsetning til C-brennaren som har reguleringsrattet på venstre side. Optimus laga denne varianten for det norske forsvaret som delebrennar for å passe inn i eksisterande kokeapparat der reguleringsrattet var på høgre side.

Det norske forsvaret (og andre NATO-land) har ingen interesse av å brenne diesel på kokeapparat. Forsvaret brukar heller ikkje diesel på dielselbilane, dei brukar parafin.

Mye har endret seg siden jeg var i Forsvaret i 1991-1992, men jeg husker godt at vi fyrte primusen (Optimus 111) kun på parafin. Vanlig parafin, ikke renset. Opptenning skjedde alltid med rødsprit. Grundig rens og vedlikehold av primusen var nødvendig etter hver øvelse pga mye sotavleiring, som med AG3’n, som også var full av kruttslam hvis vi faktisk skjøt med "rødfisen", noe vi sjelden gjorde, av nevnte årsak. Skarp 7,62 brukte vi kun på skytebanen, skulle bare mangle. Fikk også opplæring på og skjøt litt med 12,7 mitraljøse, da med blåplast på bevegelig blink med silhuett av et småfly. M72 panservernrakett, skjøt på imitasjon av stridsvogn. Var en av få på GP som faktisk traff blinken den gangen. Overrasket meg selv der. Samt P80 Glock da jeg var innom Hærens samband en periode. AG3’n er blitt byttet ut med HK417 siden den tid, hvis jeg husker rett, og mye annet stridsmateriell er også byttet ut med nytt siden min tid. Fregattene og F35 er bare de mest berømte fornyelsene. Og skandalen NH90. Mindre kjent er at vinterundertøyet i bomullsfrotté som vi brukte, siden ble byttet ut med skikkelig vinterundertøy av ull. Skulle i grunn bare mangle. Den ubrukelige 3- lags soveposen vi brukte ble visst senere byttet ut med en militær variant av Helsport Tyin Elite. Mye av dette har jeg fra noen vinterkurser i DNT, der instruktøren var en offiser i Hæren som drev mye med vinterdrill, men ikke alt. 
 

Bilene vi brukte i felt gikk imidlertid alle på F34 diesel, enten det var M6, Volvo Felt (populært kalt "Volvo Velt" for sin "fremragende sideveis stabilitet") eller Mercedes Bentz Geländewagen. Leopard stridsvogn eller M109 selvdreven felthaubitz (selvkjørende feltartillerikanon på belter med førerhus og kanontårn, litt som en stridsvogn) for den del. I Feltartilleriet hadde vi den gang to typer felthaubitz: en stor selvkjørende, og en vesentlig mindre, som ble trukket av M6’n. Tror den lille hadde betegnelsen M105. Omtrent alt med motor gikk på F34. Den gang. Bortsett fra fly og helikoptre. Mulig Forsvaret har byttet til parafin på kjøretøyene sine senere. Sikkert ikke dumt. Den F34’n var ikke videre ren. Særlig M6’n kunne kjøre på det meste, om så motorolje eller frityrolje. Men faderullan så mye den sota. Godt den ikke er i bruk lenger. Den var visst i ferd med å bli byttet ut med en nyere Scania det året jeg var i tjeneste, slik Volvo Felt’n ble bytta ut med MB’n. 
 

M6’n fikk jeg aldri "blålappen" på, men jeg kjørte både Volvo Velt’n og særlig MB Geländewagen. Både på vei og i bush’n. Fikk gleden av å trekke løs en MB som satt fast i ei gjørmete myr da vi var på kurs for å øve hjulskift under krevende feltforhold høsten det året. Noen prøvde altså å skifte hjul på MB’n mens den stod i blautmyra. Sannsynligvis etter ordre fra kursinstruktør. Det gikk som det måtte gå. Jeg satt bak rattet i en MB på fast grunn like ved, og fikk jobben med å trekke den nødstedte MB’n ut av gjørma etter at flere hadde røket slepetauet i flere mislykte forsøk. Feilen de gjorde, var nok å rykke til før slepetauet var helt stramt. Eller å prøve å trekke MB’n rolig opp, med det resultat at de selv bare ble stående og spinne på alle fire til slepetauet røk. Den belastningen tålte det ikke. Klokere av andres feil, strammet jeg i steden slepetauet langsomt, og rykket til først da det var helt stramt, med den konsekvens at den nødstedte MB’n omtrent gjorde et byks ut av gjørma den lå sunket ned i helt til cassiset. (Litt selvskryt må være lov i blant). Pussig nok var det ingen som gratulerte meg etterpå. Kanskje de var litt misunnelige. Var nok mange av mine medsoldater der som gjerne hadde prøvd seg på den jobben i mitt sted. En av dem kom bort og prøvde faktisk å jage meg ut av bilen og overta rattet. Han var av den mer konkurranseorienterte og selvhevdende typen. Alltid noen som tror de er bedre enn andre. Da så. Han søkte seg for øvrig  til befalsskolen for infanteriet ved vinteropptaket, og kom visst inn der. Jeg kjente ham fra før, som medaspirant i 8 uker ved befalsskolen for feltartilleriet på Haslemoen samme sommer. Vi tjenestegjorde sammen ved MFA- batteriet på GP den høsten. Av en eller annen grunn så han visst på seg selv som en langt bedre sjåfør enn de fleste, og tydeligvis særlig meg. Sånn kan man jo ha det. Bortsett fra dette var han en bunn real fyr. Dette var for øvrig lenge før kvinnelig vernepliktige ble vanlig, så nei, ingen unge damer med på kurset som kunne la seg imponere av en brushane. Eller av meg for den del. Bare trauste unge menn som vel mest av alt ville tilbake til middag. Ble mye venting på det kurset, og de færreste av oss var spesielt entusiastisk innstilt til førstegangstjenesten i utgangspunktet, selv om vi nok syntes det å ta blålappen på MB Geländewagen var et morsomt krydder i hverdagen. Hjulskift midt ute i blautmyra? Jeg misunte ikke dem som stod uti det og prøvde for gjeves….  De jobbet tappert. Lærdommen for oss alle var nok helst at slikt er håpløst. Får anta at det var hensikten fra instruktørens side også. 

Utpå vinteren kjørte vi oss fast i dyp løssnø med en slik MB. Den gang var ikke jeg sjåfør. Vi hadde en løytnant i bilen som beordret oss av den brøyta veien og ut i løssnøen et sted der det skulle gå en vei. Snøen ble imidlertid alt for dyp etter en hundre meter eller så i løssnøen, og vi brukte resten av dagen på å grave bilen ut igjen av uføret. Ikke alltid offiserene heller gjorde de riktige vurderingene. Enten rekvirerte løytnanten en BV, eller så gav han vel opp å komme seg dit han skulle den dagen. Vårt neste stopp da vi omsider fikk bilen på fast grunn igjen, var garasjen i garnisonen og deretter middagen i messa. I grunn pussig at han løytnanten ikke fikk en M6 til å trekke oss ut. Kanskje det ikke var noen tilgjengelig. 
 

Ett er sikkert: militærtjenesten gav i hvert fall mange uforglemmelige minner, og det var også det året jeg for alvor ble hekta på friluftsliv. Jeg fulgte opp med et år på folkehøyskole med friluftsliv som linjefag, og siden høyskolestudier med samme tema. Siden har jeg drevet med det. 

[Georg Ianke]

Marius Engelsen skrev (49 minutter siden):

111 og 111T:

111C:

Hiker +

 

Øvrige modeller er å anse som mer sjeldne samleobjet, som den snudde 111C som har fått kallenavnet 111D.

 

Men for all del. En slangebrenner veier ett kilo mindre (men tar omtrent like mye plass), så om vekt er viktig utgår jo denne som oftest.

Kjenner igjen den øverst til venstre, bortsett fra fargen på boksen. De militære var lakkert i blå. Det er også den Hiker’n jeg har observert i butikker dann og wann. Den tar imidlertid plass ja. Novaen kan du vel nesten pakke inni boksen sammen med den brenneren som hører til der. Fordelen er at du har tank og brenner sammen. Ulempen at du må helle over fra en annen dunk når tanken er tom, i steden for å bare bytte flaske. 

[+Marius Engelsen]

Georg Ianke skrev (2 timer siden):

Kjenner igjen den øverst til venstre, bortsett fra fargen på boksen. De militære var lakkert i blå. 

De kommer i forskjellige farger. Jeg har blitt fortalt at det er fordi det har blitt produsert/bestilt/resirkulert kasser og brennere om hverandre, så sammensetningen av kasse og brenner kan variere noe.

111C kom dog alltid i sort, med ståltank.

Denne 111T kjøpte jeg ubrukt (aldri fyrt), og kom i denne kassen. Samme brenner kommer også i blå og en annen grønnfarge.

 

Når det gjelder plass pakker jeg rødsprit, fyrtøy og evt. ekstra vindskjerm inni kassen. Med slangebrenner kommer flaske og pumpe utenom, så plassen blir omtrent lik (men ikke vekten). Skal jeg ha med ekstra drivstoff bruker jeg en helletut fra en trangia drivstofflaske på en drivstofflaske av ønsket størrelse. Da blir det mindre gris og søl enn med en slangebrenner som kobles av og på, og hvor man må dra ut pumpen av flasken når den er tom og montere på ny flaske.

Endret 14. desember 2021 av Marius Engelsen

[Skal bare...]

Georg Ianke skrev (3 timer siden):

Bilene vi brukte i felt gikk imidlertid alle på F34 diesel, enten det var M6, Volvo Felt (populært kalt "Volvo Velt" for sin "fremragende sideveis stabilitet") eller Mercedes Bentz Geländewagen.

F34 er å rekne som parafin. https://no.wikipedia.org/wiki/F-34

Men Volvo felt går ikkje på dette, for den hadde da vitterleg bensinmotor (B16).

Endret 14. desember 2021 av Skal bare...

[Georg Ianke]

Skal bare... skrev (3 timer siden):

F34 er å rekne som parafin. https://no.wikipedia.org/wiki/F-34

Men Volvo felt går ikkje på dette, for den hadde da vitterleg bensinmotor (B16).

Du har visst dine ord i behold. F34 er tydeligvis 90% parafin, resten diesel og noe smøremiddel. I alle fall pr. i dag. Eller kan det tenkes at parafinkomponenten har økt betraktelig siden den gang? F34 ble vitterlig kalt diesel. Parafin brukte vi i primusen, den kunne ikke gå på annet, fikk vi høre. Altså Optimus 111. Ikke spør meg om navnet på den spesifikke varianten. Var kun en variant vi brukte. Hva Volvo felt’n angår, vil jeg ikke uttale meg med sikkerhet. Var ikke mye jeg kjørte den. Bare noen km en tur på Haslemoen. Fylte aldri drivstoff på den. Husker at den understyrte ganske mye i en venstresving langs en av småveiene rundt leiren. Hadde klampen i bånn, og doningen klarte 60km/t. Likevel skjente bilen ut av svingen helt til jeg slapp gassen. Da farten  krabbet under 50 fikk dekka nok veigrep igjen til at bilen tok seg inn igjen på asfalten etter en liten tur ut på grusen. Flate veier og flatt område. Vi var tilbake i leiren etter kort tid og parkerte uten dramatikk. Bare artig å prøve, siden jeg først fikk lov. 

[Georg Ianke]

Marius Engelsen skrev (6 timer siden):

De kommer i forskjellige farger. Jeg har blitt fortalt at det er fordi det har blitt produsert/bestilt/resirkulert kasser og brennere om hverandre, så sammensetningen av kasse og brenner kan variere noe.

111C kom dog alltid i sort, med ståltank.

Denne 111T kjøpte jeg ubrukt (aldri fyrt), og kom i denne kassen. Samme brenner kommer også i blå og en annen grønnfarge.

 

Når det gjelder plass pakker jeg rødsprit, fyrtøy og evt. ekstra vindskjerm inni kassen. Med slangebrenner kommer flaske og pumpe utenom, så plassen blir omtrent lik (men ikke vekten). Skal jeg ha med ekstra drivstoff bruker jeg en helletut fra en trangia drivstofflaske på en drivstofflaske av ønsket størrelse. Da blir det mindre gris og søl enn med en slangebrenner som kobles av og på, og hvor man må dra ut pumpen av flasken når den er tom og montere på ny flaske.

Jeg pleier å ha ei pumpe i hver brennstofflaske jeg har med på (vinter)tur. Noe av grunnen til at jeg nylig bestilte min fjerde pumpe. Arctic fordi jeg ikke bruker flytende brennstoff i barmarksesongen. Da går det helst i gass, og jeg har altså to standardpumper fra før. Går flaska tom under matkok, går det raskt å tømme flaska for lufttrykk, bytte, pumpe trykk i den nye, åpne reguleringen og tenne på. Selv i sprengkulda er ny forvarming vanligvis unødvendig, noe det gjerne blir hvis jeg skal helle over brennstoff eller bytte pumpa over. I tillegg til risikoen for brennstoffsøl når du åpner en full brennstofflaske. Særlig når du er på tur, og vil ha fart på primusen igjen fortest råd, så ikke maten kjølner unødig. Er et element av sikkerhet i det også, å unngå rennende eller åpent brennstoff. Ikke minst søl på fingrene. Husker hvordan maten alltid hadde en bismak av rødsprit da jeg bukte den ombygde 111’en. Rødsprit er jo heller uskyldig. Det er ikke parafin. Ei heller bensin, selv om heptanen fort damper bort. Rødspritflaska som fulgte med hadde en grei doseringspinne innebygd, men hellekorken var dessverre ikke helt tett. Ikke med den lille flipptuten. Trangia sine hellekorker er vesentlig bedre, ja. Jeg bruker Trangia brennstofflaske med hellekork til rødspriten nå. Har i grunn sluttet med heptan/alkylat til forvarming. Vel eksplosivt. Rødspriten er roligere. Men, alle har sine vaner. Noe enes man om, andre ting står man på. Er gjerne sånn om man er mye alene på tur.