tur nummer åtte - Dusjen og Hjermands plass

[REJOHN]

En lang rundtur

Etter en dag på benken var jeg igjen klar for tur. Som vanlig ble det en liten diskusjon rundt hvor turen burde gå. Da vi sist besøkte Puerto Rica – i januar/februar 2020, gikk vi en «ny» tur. En langtur. Det var ikke vanskelig å bli enige om å ta den turen en gang til. Som vanlig er det start fra hotellet, og så til Norskeplassen. Denne gangen skulle vi videre inn til «Dusjen» og så ta av veien og mot Hjermands plass. Fra der går det sti til Eivinds plass. Hjemturen går også om Norskeplassen og videre ned.

Vi var fire som møtte opp foran hotellet klokka ti. Edvin som vanlig. Vi må ha med turlederen. Anne Margrete, assistenten, som er god å ha nå Edvin og jeg kommer med veldig «gode» forslag underveis. Bestyrerinnen, som går sist og samler troppene, og meg inne i mellom alle disse. Siden dagseddelen lød på langtur, hadde alle med mer vann enn vanlig og i tillegg litt mat. Vi var forberedt på det meste. Til og med regn, med det ble bare noen få dråper.

Dagens turmål var altså Hjermands plass, men først måtte vi til Norskeplassen. Fra Natural Park går det en sti rett opp og mot Norskeplassen ca 3 kilometer lengre innover. Det tar omtrent tre kvarter å komme inn til palmelunden. For å komme inn til «dusjen» er det flere muligheter. Veien til Cortadores går like forbi, og det er mulig å gå i terrenget på en helt grei sti, men det er en litt lengre vei enn å følge grusveien. Vi valgte grusveien, og det tok oss omtrent en time opp til «dusjen». Da var det tid for en pause, som ble kort. Vi satte oss mist i en maurvei...

Stien mot Hjermands plass og videre, starter litt nedenfor «dusjen, til høyre (veien sett nedover) for veien og det er en ganske bratt bakke ned til et tørt elveleie. Stien er en opparbeidet «camino» og er grei å følge til Hjermands plass. Den går forbi «Løven» og bygget under bergveggen. Før dette går stien opp og ned, rundt knauser og over tørre bekker. Det er stedvis ganske bratt, og enkelte plasser er det både bratt og stup til venstre. Det r ikke en plass du ønsker å høre «uuuups».

Fra Hjermands plass følger stien høydedraget nedover mot Eivinds plass, bortsett fra at stien må ned i elvejuvet, følge dette, og så opp i høyden på andre side. Bakken ned i elvejuvet er bratt med løs grus og sand, men vi kom greit ned. I bunn er det mulig å gå rett over og opp, men en pil viser vei mot Eivinds plass. Den andre «stien» skal være bratt...

Stien nedover henger oppe i lia, og det er av og til litt «vanskelig» å komme fram, eller rettere over noen plasser. Det siste stykket opp siden er i grunnen geit, men her forsvinner stien lett. Oppe er det imidlertid lett å se hvor stien går videre mot Eivinds plass. Den er godt synlig, og går opp en ny bakke.

Videre bærer det lett nedover mot Eivinds plass, og etter hvert blir stien virkelig godt synlig. Det ser ut som om det er flere som går her enn stien ned fra Hjermands plass.  Etter en pause på Eivinds plass, bar det videre på vel kjente stier om Sukkertoppen og Norskeplassen og tilbake til brinken over hotellet, og ned den bratte bakken. Det underlige var at Norskeplassen var omtrent tom både på vei opp og på vei ned.

Hele turen tok oss omtrent fem timer og ble målt til noe over 17 kilometer. Det er en skikkelig flott tur fra «dusjen og ned til Eivinds plass, men veien inn til «dusjen» kan være kjedelig. Dette er ikke en tur bare i stein og sand. Her er det mye mer busker og kratt, og stien går i et terreng som ikke mange andre av de «vanlige» stiene går gjennom. En flott opplevelse.