Nekte folk å lage turmål i bok eller på nett?

[Skogens Stønn]

  Lompa skrev (På 22.12.2021 den 14.42):

Etter å ha jobbet mange år med innmark/utmarkproblematikk i gammel tid, så var nok min bruk av begrepene den tradisjonelle i innleggene over. Jeg ser imidlertid at vi nok har noe forskjellig oppfatning også av hva friluftsloven sier. Et område kan ligge brakk noen år uten fôrhøsting, og allikevel regnes som innmark. En setervoll som ikke har fått oppskyting av småvegetasjon har blitt slått eller beitet for så kort tid siden at den må regnes som innmark, også etter friluftsloven. I tillegg er reglene strengere for om man raster et sted, kontra å bevege seg gjennom (jf postene lenger opp om merking av rute til ei seter som turmål).

Men greit nok. Prinsippet i loven er å opptre hensynsfullt og varsomt der man ferdes. Om alle gjorde det, så var nok problemene få

Ekspander  

Jeg tror ikke vi har forskjellig oppfatning her, men jeg prøver å poengtere at dette er et skjønn man må foreta ved hvert enkelt tilfelle. Det finnes ingen generelle regler for sånne områder. Hvordan man skal tolke paragrafene vil kunne endre seg med sammfunnets utvikling. Her er det som står i rundskrivet fra Miljødepartementet (min understrekning i siste setning):

"Engslått og kulturbeite

Med engslått siktes til natureng som er gjenstand for regelmessig bruk i forbindelse med
gårdsdrift. Kulturbeite er jord som er gjenstand for jevnlig kultivering (gjødsling) for å tjene
som beitemark. Setervoller utenom selve setertunet må også vurderes ut fra disse kategoriene.

Engslått og kulturbeite kan være noe vanskelige å vurdere, unntatt der fordyrking eller beite
foregår på vanlig åker. Er kultivert bruk mindre tydelig, og innslag av trær og busker mer
tydelig, blir vurderingen mer vanskelig. Grad av kultivering må telle med i vurderingen,
sammen med mulighetene for urimelig skade ved allmenn ferdsel og om allmennheten tydelig
kan forstå situasjonen på stedet. Lokale forhold og bruk kan ha betydning. Dersom
kultiveringen ikke gjelder reell landbruksinteresse, og i det vesentlige innebærer at allmenn
ferdsel hindres, svekkes påstand om at arealet er innmark."

 

Et annet sted i samme dokument står det at:

"Høyesterett har i tre saker siden 1998 (jfr nedenfor) tydelig lagt til grunn at friluftsloven, ut
fra sitt formål og rettslige standardbegrep, må tolkes dynamisk i tråd med
samfunnsutviklingen."

Ut i fra dette tenker jeg at det må være rimelig å kunne anta at en fritidsbolig som tidligere var ei sæter i dag kan ansees å være like med ei hytte og at deler av setervollen som ikke ligger nær husene (privat område) ikke derfor lenger er å regne for innmark selv om den tidligere har vært i landbruksmessig bruk, men ikke lenger er det. Poenget må være om enga faktisk er i bruk, ikke om den kunne vært i bruk, altså om man vil ødelegge/forstyrre for bruken om man går der.

 

Jeg tror nok de fleste ferdes hensynsfullt og ser du hva folk her på forumet tenker, så ser det vel heller ut til at de tolker sine rettigheter konservativt (altså at de holder tilbake). De fleste konflikter jeg har lest om er steder der grunneier vil hindre ferdsel der det ikke er rimelig at han kan gjøre det. De fleste konflikter er forøvrig i strandsonene der hytte- og boligeiere gjerne vil ha sjøen og stranda for seg selv.

Endret 22. desember 2021 av Skogens Stønn

[Bjørja]

Det er jo flere aspekter i en slik problemstilling På den ene siden er det det strengt juridiske, hva er egentlig lov eller ikke? På den andre siden kommer det mer diffuse vurderinger som folkeskikk, hva "føles greit"?

Mange gamle ferdselsårer går inn på tunet til gardsbruk. Det var jo slik man ferdes i eldre tid. Stiene gikk gjerne fra gard til gard, og til støler i utmarka. For egen del synes jeg det er beklemmende å kommer vandrende inn på folks tun. Samtidig så er det ofte slik at tunet er rammet inne av innmarksbeite, slik at det er ikke helt enkelt å unngå å fare forbi heller.

Kommer du ut på kysten kan du være presset mellom høye fjell og baderomsvinduet til et eldre hus, det er lite valg da. 

Jamnt over bør man nok ikke stå beinhardt på det juridiske om man vil merke turer. Selv om man juridisk kanskje har sitt på det tørre, så er det vel greit å ha et godt forhold til grunneier. Ville du hatt en merket sti til din garasje i boligfeltet?

[Kjell Iver]

  Bjørja skrev (På 31.12.2021 den 21.21):

Jamnt over bør man nok ikke stå beinhardt på det juridiske om man vil merke turer. Selv om man juridisk kanskje har sitt på det tørre, så er det vel greit å ha et godt forhold til grunneier. Ville du hatt en merket sti til din garasje i boligfeltet?

Ekspander  

Bare for å være helt presis så er merking i denne saken snakk om elektronisk spor eller merking i en turbok. Merking i terrenget er ikke lov uansett uten avtale med grunneier.

Svært ofte har stier og ferdselsveier i fra gammelt av hjemmel i en eller annen tinglysing. Slik er det i hvertfall ofte langs kysten - man er ikke den første som har behov for å passere tunet f.eks.