Nekte folk å lage turmål i bok eller på nett?

[Kjell Iver]

https://www.nrk.no/vestland/eigarane-vil-ikkje-at-dette-skal-vere-eit-turmal-_-tek-saka-til-retten-1.15726027

Denne saken er litt spennende. Er det tillatt å lage et turmål i en bok - eller på nett?

Jeg er selv medskyldig i å legge ut gpx spor til turmål der grunneier ikke ønsker ferdsel - så gjør man noe ulovlig? Jeg kan aldri tenke meg at dette søksmålet når fram - men man skal aldri si aldri..

[Bjørn J]

Om det er lovlig eller ikke er vel ikke så interessant, det dreier seg om alminnelig folkeskikk.

Det er helt klart at slike turmål fører til økt ferdsel, av egen erfaring ser jeg til tider en dramatisk trafikkøkning når det publiseres såkalte "ti på topp-turer" eller andre turmål i lokalområdet.
Den økte ferdselen fører til betydelig slitasje på naturen, godt merkbart etter bare en sesong.

I dette tilfellet er selve turmålet en gammel gård som brukes som feriested, og jeg skjønner utmerket godt at eierne ikke vil at deres private fritidsbolig skal være et offentlig turmål med den økningen av ferdsel det innebærer. De har min fulle støtte.

På generell basis er det ufint og arrogant å legge ut spor til et turmål når grunneier spesifikt har uttrykt at han/hun ikke ønsker det. 

Endret 15. november 2021 av Bjørn J

[Heriks]

Nå har ikke jeg sett hvordan dette turmålet ser ut i boka, om det går tydelig frem der at det ikke er ønskelig med ferdsel på tun/innmark. Har full forståelse for at de ikke ønsker masse folk der og det er vel ingen tvil om at det blir økt trafikk når man er blitt et turmål i ei bok.

I de fleste normale tilfeller ville jeg holdt meg godt unna tun og innmark når på tur og forventer det samme av andre. Det ligger vel i vanlig folkeskikk at man ikke henger rundt veggene til folk, bruker hagemøblene etc., skjønt ikke for det, folkeskikk er visst på vikende front mange steder har jeg skjønt .. så det er kanskje mye å ta for gitt.  Jeg tror muligens terskelen senkes når området er beskrevet som et turmål i ei bok. Altså det står jo i ei turbok, da må det jo være greit å gå dit liksom? Det kan hende jeg hadde tenkt slik, .. hvis ikke det går veldig klart frem av teksten at dette er et feriested i bruk, hvor de ikke ønsker besøk da.

På den annen side så har jeg vel ikke så store trua på at de kommer noen vei med dette søksmålet, så lenge grunnlaget er krenkelse av privatlivets fred og det er fullt tillatt å ta bilder av bygninger rundt om.    

[+Fjell64]

Heriks skrev (34 minutter siden):

Nå har ikke jeg sett hvordan dette turmålet ser ut i boka, om det går tydelig frem der at det ikke er ønskelig med ferdsel på tun/innmark. Har full forståelse for at de ikke ønsker masse folk der og det er vel ingen tvil om at det blir økt trafikk når man er blitt et turmål i ei bok.

I NRK artikkelen som Kjell Iver lenket til, er det et bilde av siden som beskriver turen. Når jeg forstører siden lastetes det inn et et større bilde på min maskin som gjør at at jeg kan lese teksten. Det samme fungerer på telefonen min. Utfra teksten er det tydelig at det er gården som målet for turen med sine særmerkte steinmurer og en historie som kan ta pusten fra de fleste. Og den blir sammenlignent med tilsvarende gårder i eksempelvis Geiranger. Av den delen av teksten som er med på bildet er det ingen ting som sier noe om at den er privat. Derimot står det at:

Sitat

Tunet er ein ekstra attraksjon for dei som tek turen opp bakkane.

Det skaper jo et inntrykk av at det bare er å spasere inn på tunet for å studere byggningene. Jeg forstår godt at eierne reagerer. 

Endret 15. november 2021 av Fjell64

[Tessatroll]

Spennande problemstilling. 

Sjølv veit eg av grunneigarar som fortviler over dette, med bakgrunn i vanskeligare tilhøve for hjorteforvaltning.

Dette i eit område der det tidvis har vore utfordrande å få skutt ut dyr i henhold til bestandsplan.

Når ferdselen aukar, i til dømes eit område som tidlegare har vore ein god stad for å få opp avskytingstal, risikerar ein å presse dyra, og så blir dei ståande slik at det vert praktisk vanskeligare å få teke dei ut. 

Med tanke på at auken i hjortestammen i ein del områder vert problematisk, kan eg forstå grunneigarane som skulle ønske "trimboka" dit peppern gror. 

På same tid er allemannsretten viktig og må hegnast om.

Eg meinar dog likevel at vi kjem lengt om ulike interessegrupper tek omsyn til kvarandre.

Det vil seie at eg tenkjer det er lov å la vere å springe rundt på alle ryggar i fjellet i dei mest sentrale områder for villreinjakt når ein veit jakta pågår (føresett at ein veit det).

Det er også lov å plassere turboka ein annan stad dersom ein mottek kunnskap som fortel at ein skaper vanskar for andre, til dømes gjer det vanskeleg å få opp avskyting på hjort. 

Å ferdast med fornuft og omsyn tenkjer eg kan bidra til at allemannsretten får stå, også i ei framtid der presset på slikt areal truleg vert endå større enn i dag. 

[Kjell Iver]

Tessatroll skrev (På 16.11.2021 den 13.33):

Å ferdast med fornuft og omsyn tenkjer eg kan bidra til at allemannsretten får stå, også i ei framtid der presset på slikt areal truleg vert endå større enn i dag. 

Enig i det. 

Nå har retten konkludert og det ble tap for huseierne som forventet - https://www.nrk.no/vestland/retten-har-konkludert_-fossen-gard-ma-finne-seg-i-a-vere-turmal-1.15733870

Fornuftig av forlaget å si at de tar dette bort som et turmål om boken kommer i et nytt opplag også.

Når det er sagt så har jo publisiteten i denne saken vært såpass stor så de fleste vil nok styre unna dette som et turmål i fremtiden.

Så kan man jo spørre om slike saker fremmer bolyst og positivisme i en grend eller et distrikt som kanskje sliter med fraflytting. Det er jo ofte slike konflikter (som egentlig er veldig små) som gjør at folk heller vi bo på større plasser.

[Skogens Stønn]

Det er uten tvil mange som mener at man skal kunne kreve at andre holder seg langt unna det de eier. Det er det altså ikke anledning til. Heller ikke kan man hindre noen å ta bilde av det man eier (med noen få unntak som at man krenker privatlivets fred, for eksempel fordi det er et kaffeselskap på tunet nå som kommer med på bildet eller at man har tatt det fra et sted man ikke har anledning til å være, i privat sone som altså ikke et det samme som innenfor eiendommens grenser). Det ville jo ellers være vanskelig å kunne ta fotografier i for eksempel en by. Ei heller ville man kunne promotere Oslo eller Bergen som et turmål siden det er veldig mange private eiendommer der. Og å ta bilde i fjellet ville også kunne være vanskelig siden man jo noe passe på at det ikke er ei hytte med på bildet. Det går også et skille mellom det å fotografere og det å publisere et bilde der det er lov til å fotografere i veldig mange situasjoner der man ikke vil ha lov til å publisere bildet.

Nå det er sagt er det selvsagt ikke greit å bevege seg inn i privat sone (som altså ofte kan være mindre enn tomta man eier og også være forskjellig om eieren er tilstede eller fraværende, dette er jo en fritidsbolig). Jeg tror mye ville vært annerledes om det sto i boka at stedet er privat og at eierne ikke ønsker at folk skal bevege seg inn på tunet.

Endret 7. desember 2021 av Skogens Stønn

[+latitude]

Hei

Det står ganske klart og tydelig i friluftsloven

hva en har lov til og ikke,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Klippet fra lovdata :

"§ 16.(Sperring av særlig utsatt område)

Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.

Sperring fastsettes for et bestemt tidsrom, ikke over 5 år om gangen."

 

 

latitude

 

[Skogens Stønn]

latitude skrev (28 minutter siden):

Hei

Det står ganske klart og tydelig i friluftsloven

hva en har lov til og ikke,

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Klippet fra lovdata :

"§ 16.(Sperring av særlig utsatt område)

Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den.

Sperring fastsettes for et bestemt tidsrom, ikke over 5 år om gangen."

 

 

latitude

 

Jeg ser ikke helt hvordan denne paragrafen skulle komme i betraktning her.

[RoyN]

Bjørn J skrev (På 15.11.2021 den 22.24):

Om det er lovlig eller ikke er vel ikke så interessant, det dreier seg om alminnelig folkeskikk.

Det er helt klart at slike turmål fører til økt ferdsel, av egen erfaring ser jeg til tider en dramatisk trafikkøkning når det publiseres såkalte "ti på topp-turer" eller andre turmål i lokalområdet.
Den økte ferdselen fører til betydelig slitasje på naturen, godt merkbart etter bare en sesong.

I dette tilfellet er selve turmålet en gammel gård som brukes som feriested, og jeg skjønner utmerket godt at eierne ikke vil at deres private fritidsbolig skal være et offentlig turmål med den økningen av ferdsel det innebærer. De har min fulle støtte.

På generell basis er det ufint og arrogant å legge ut spor til et turmål når grunneier spesifikt har uttrykt at han/hun ikke ønsker det. 

Enig i det du skriver om folkeskikk og om folk beveger seg nære dvs langs husveggene på private eiendommer. Men skjønner ikke at det skulle være galt om man har feks en seter som turmål. Da er det jo veien dit og området rundt, utsikten etc som er turmålet og ikke selve bygningene. Så lenge man skriver at bygningene er private og bør respekteres så burde det være greit. 

Hvis man ikke kan lage turmål fordi det generer slitasje så blir jo all tilrettelegging vanskelig. Og sannsynligvis så vil nye turmål avlaste andre turmål. 

[Kjell Iver]

RoyN skrev (23 timer siden):

Men skjønner ikke at det skulle være galt om man har feks en seter som turmål. Da er det jo veien dit og området rundt, utsikten etc som er turmålet og ikke selve bygningene.

Det er for øvrig en grense mellom å merke til et turmål med skilt og rødmerker, kontra å legge ut elektroniske spor eller innlegg i en bok slik som i denne saken. 
Grunneier har all rett til å nekte merking i terrenget - det er mange som ikke er klar over dette. 

Vi har selv en gård som et et yndet fotomotiv og ikke så gå ganger har vi blitt bedt om å flytte biler eller ta inn hagemøbler grunnet en eller annen fotograf skal ta bilde. Det er ikke alltid det passer.

Lokalt sliter vi ellers med at velmenende turfolk merker løyper - frisker opp gamle merker eller merker egne ruter - uten at grunneier er kontaktet. Dette er en uting selvsagt. Allemannsrett er bra, men man har også en plikt.

[Skogens Stønn]

Kjell Iver skrev (43 minutter siden):

ikke så gå ganger har vi blitt bedt om å flytte biler eller ta inn hagemøbler grunnet en eller annen fotograf skal ta bilde.

Ha ha. Utrolig! "Photoshop er din venn" ville jeg svart. 😄

[REJOHN]

Kjell Iver skrev (1 time siden):

Grunneier har all rett til å nekte merking i terrenget - det er mange som ikke er klar over dette. 

Det kommer vel litt ann på hvordan merkingen gjøres- varder, eller "nødlinger", er så vidt jeg vet helt greit å legge opp, selv uten grunneierens godkjenning. (At det er fornuftig å snakke med grunneiere, er en annen ting.)

[Kjell Iver]

REJOHN skrev (6 timer siden):

Det kommer vel litt ann på hvordan merkingen gjøres- varder, eller "nødlinger", er så vidt jeg vet helt greit å legge opp, selv uten grunneierens godkjenning. (At det er fornuftig å snakke med grunneiere, er en annen ting.)

Disse kan man også rive - det er nok av den som i beste mening lager varder og steinhauger - men det er ikke tillatt uten å spørre de som eier grunnen. Ofte er slike planløse varder direkte villedende. Det kan være gamle ferdselsstier som blir ødelagt av slike nye varder. Man blir jo automatisk litt usikker på om man er på rette sted om det kommer en varde et sted man ikke forventer..
Man kan tvinge grunneier til å lage stier både på inn og utmark - men da må det reguleres via Plan og bygningsloven.

[REJOHN]

Kjell Iver skrev (6 minutter siden):

men det er ikke tillatt uten å spørre de som eier grunnen.

Det er her vi er litt uenige. Jeg menr å ha sett en dom på dette en eller annen gang.

 

[Skogens Stønn]

REJOHN skrev (5 timer siden):

Det er her vi er litt uenige. Jeg menr å ha sett en dom på dette en eller annen gang.

 

Kommunen (og i noen tilfeller departementet) kan merke/varde ruter i utmark selv om grunneier nekter, men ikke du eller jeg. Vi må spørre først. Også kommunen skal I utgangspunktet søke å få en avtale med grunneier, men kan altså gjennomføre om grunneier skulle nekte. Kommunen/departementet kan også i enkeltsaker delegere merkingen til en organisasjon (men det er kommunen/departementet som må gjøre vedtak hvis grunneier nekter)

Friluftsloven §35

Plan- og bygningsloven kan også komme inn, men også det er jo kommunen da.

 

Endret 11. desember 2021 av Skogens Stønn

[Lompa]

RoyN skrev (På 9.12.2021 den 13.18):

Enig i det du skriver om folkeskikk og om folk beveger seg nære dvs langs husveggene på private eiendommer. Men skjønner ikke at det skulle være galt om man har feks en seter som turmål. Da er det jo veien dit og området rundt, utsikten etc som er turmålet og ikke selve bygningene. Så lenge man skriver at bygningene er private og bør respekteres så burde det være greit. 

Hvis man ikke kan lage turmål fordi det generer slitasje så blir jo all tilrettelegging vanskelig. Og sannsynligvis så vil nye turmål avlaste andre turmål. 

Marka innenfor gjerdet rundt ei seter er innmark, og der gjelder ikke retten om fri ferdsel i utmark. Det er ikke bare bygningene som er private. Hvis ei seter merkes som turmål så er det jo for å stoppe der. Da bør man etter min mening ha eiernes klare samtykke. Noe annet er det om man merker en vei forbi setra. 

[Skogens Stønn]

Lompa skrev (1 minutt siden):

Marka innenfor gjerdet rundt ei seter er innmark, og der gjelder ikke retten om fri ferdsel i utmark.

Men det du sier her er altså ikke i overensstemmelse med friluftsloven. Det er ikke gjerde som bestemmer hva som er innmark og utmark. Det er heller ikke mulig å omdefinere utmark til innmark ved å gjerde det inn. Det skal foretas en helt separat vurdering i det enkelte tilfellet om det er utmark eller innmark. Det kan heller ikke kreves samtykke til å bevege seg i utmark, selv om det er ei sæter der.

Lompa skrev (5 minutter siden):

Hvis ei seter merkes som turmål så er det jo for å stoppe der. Da bør man etter min mening ha eiernes klare samtykke.

Nå er det jo heldigvis ikke den enkeltes mening som skal avgjøre dette. Det ville blitt kaos for å si det mildt. Høyesterett har altså i denne saken avgjort at man ikke med loven i hånd kan kreve slikt samtykke. Heldigvis mener nå jeg.

[ingen87]

Jeg har lest dommen, og for en turgåer i området må det være fryktelig vanskelig å vite hvor skillet mellom innmark og utmark går (som vanlig...): "Oppsummert innebærer dette at grensa for hustomten følger skråningen i nord og skrenten i sør. I øst strekker den seg ut til avsatsen utenfor driftsbygningen, og i vest følger den terrenget slik at den også omfatter deler av det flatere arealet rett utenfor gjerdet." Så kan man si at det ikke er et gjerde som definerer hva som er innmark eller utmark, men ville det ikke være naturlig og satt et gjerde der skillet går? Her står det at også deler utenfor gjerdet kan regnes som hustomt/privat sone.

Det står også gjort en vurdering av hvilke stier som kan benyttes, også der er det ikke lett for en enkel turgåer: "En arm fortsetter inn på tunet, og den andre går mot nordvest. Sistnevnte går inn i skogen igjen og fortsetter i retning Rotenesstølen. Stien er omtalt flere steder, herunder i boka «Stølane i Førde». Stien fører til utmark, og allmenheten har ferdselsrett her. Derimot har allmennheten ikke ferdselsrett videre inn i den private sonen"

 

Utmark / innmark er ikke enkle greier, men desto mer spennende å lese dommer på dette. Denne saken er imidlertid nylig avgjort i Tingretten, og har vel ikke vært til Høyesterett enda? 

 

[Skogens Stønn]

ingen87 skrev (10 timer siden):

Utmark / innmark er ikke enkle greier, men desto mer spennende å lese dommer på dette. Denne saken er imidlertid nylig avgjort i Tingretten, og har vel ikke vært til Høyesterett enda? 

Jeg aner ikke hvorfor jeg trodde det var høyesterett. Sånn kan man ta feil. Det er sikkert koronaen sin skyld...eller Bill Gates...det må det være 🥴

ingen87 skrev (10 timer siden):

Jeg har lest dommen, og for en turgåer i området må det være fryktelig vanskelig å vite hvor skillet mellom innmark og utmark går

Nå trodde jeg saken først og fremst gjaldt hvorvidt det skulle være lov å føre opp stedet som turmål i en turguide, men ja, det kan være vanskelig for hvermannsen å definere hva som er innmark og hva som er utmark fordi det ikke finnes noen konkret definisjon på hva som er innmark i friluftslovens forstand. For utmark er det forsåvidt en definisjon, men den er rett og slett bare alt som ikke er innmark, så man er i grunnen akkurat like langt. Friluftsloven krever egentlig at man kjenner til både forarbeider, tildigere lover ("forfedrene" til friluftsloven), domsavsigelser og mye annet. I tillegg har andre lover forrang, for eksempel plan- og bygningsloven som også vil kunne regulere friluftslivet. Ei bok som har samlet mye er Marianne Reusch: "Friluftsloven med kommentarer". Klima og miljødepartementet har også gitt ut et rundskriv (PDF-dokument: rundskriv T-3/07) som også gir veldig nyttig informasjon.

Når det gjelder friluftsloven har den sin egen forståelse av hustomt som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med husets tomt og heller ikke er i overensstemmelse med annen bruk av begrepet (altså i andre lover og forskrifter, dagligtale osv). Man snakker gjerne om den private sone. Heller ikke denne har noen konkret definisjon, men skal peke på i hvilken retning skjønnet skal gå. Også begrepet innmark har en annen betydning i friluftsloven enn den opprinnelige betydningen som jo fra gammelt av var dyrket mark/beite.

ingen87 skrev (10 timer siden):

Her står det at også deler utenfor gjerdet kan regnes som hustomt/privat sone.

Nettop. Et gjerde er ikke nødvendigvis et tegn på hverken at du må holde deg utenfor eller at du kan gå helt inntil. Ofte vil det nok som du antyder nok være et naturlig skille for hvor det er greit å gå, men spesielt i strandsonen er det en del konflikter der grunneiere har tatt seg mer til rette enn de har lov til.

ingen87 skrev (10 timer siden):

Det står også gjort en vurdering av hvilke stier som kan benyttes, også der er det ikke lett for en enkel turgåer: "En arm fortsetter inn på tunet, og den andre går mot nordvest. Sistnevnte går inn i skogen igjen og fortsetter i retning Rotenesstølen. Stien er omtalt flere steder, herunder i boka «Stølane i Førde». Stien fører til utmark, og allmenheten har ferdselsrett her. Derimot har allmennheten ikke ferdselsrett videre inn i den private sonen"

Og her vil jeg anta at mye vil være gjort om man fikk opp et skilt som pekte i den retningen gjennomgående trafikk skal gå, med navnet på stedet/fjellet/området stien leder til, for eksempel "Rotenesstølen" (men det kan jo tenkes at de som eier denne stølen blir litt irritert da?). Kanskje endog merke stien. Folk følger veldig ofte merket sti og ikke en umerket sti som tar av fra denne. Ofte er det ikke så mye som skal til. Men det er kanskje allerede gjort, det vet jo ikke jeg. En annen ting å vurdere er om de finner et flott utsiktspunkt der man kan se gården, fjellene og dalen fra litt avstand og ta bildene sine for ffjesboka og instagram, for eksempel 100 meter lenger opp i enga (må finne et naturlig og fint punkt da) og merke en sti opp dit til "Utsikten". Man kan oppnå mye med å være litt kreativ.

Og så husker jeg hva en tidligere leder i borettslaget her sa når jeg satt i styret: Hvis du skal komme med en oppfordring til beboerene, så gjør det med et smil og ikke med kjeft. Hvis man for eksempel ville sette en lapp på en bil fordi den er feilparkert skal man ikke skrive "Det er forbudt å parkere på umerkede plasser. Vennligst les og følg ordensreglene" med tre røde smilefjes med nedoversmil. Man skriver heller "Fint om du parkerer på oppmerket plass slik at snøplogen eller brannbilen kommer fram her om det skulle bli nødvendig" og med en, eller helst flere fine smilefjes med smilet rett vei og gjerne en "God jul!" om anledningen for det er der, gjerne en fin julepyntet bord rundt med masse hjerter.

Ja, nå nærmer jula seg!

Endret 18. desember 2021 av Skogens Stønn

[+Marius Engelsen]

Jeg har en kompis som ble litt plaget over at fiskere gikk rett over tunet. Han ryddet en sti rundt tomten sin og satt opp en skilt med pil «Fishers». Siden har han ikke vert plaget, og fiskerne får fisket så mye de orker.

Jeg tenker at hvis eierne av gården er plaget med ulovlig ferdsel på tomten sin fordi folk flest ikke vet bedre kan det være greit å sette opp ett opplysningsskilt på sin egen grunn, hvor man informerer om hvor det er greit å gå og merker en tursti. Uten skilt, stier og merkede grenser kan det være vanskelig å vite når man trør feil og ikke.

 

Lignende tilfelle er i nærheten av her jeg bor. En populær tursti går over ett gardstun, veien har vert brukt i kanskje 50 år. Nå er det flytter inn folk på gården, turboken er flyttet til ett stykke unna tunet, eierne har ryddet ny sti og merket med skilt/piler hvor den nye turstien går. Fungerer tilsynelatende fint.

Endret 18. desember 2021 av Marius Engelsen

[+Myriameter]

Stedet ble jo ikke akkurat mindre kjent, etter å ha tatt saken til retten. Eierne så seg kanskje så svart på krenkelsene, at de glemte medias søkelys på nettopp saker som gjelder allmenn rett, hot med friluftsliv og i allmennhetens interesse. Advokaten burde visst bedre. Selv ville jeg styrt unna sti som går langs husvegger. Hvertfall når folk befinner seg der. Ikke alltid like lett. Men så har jeg og opplevd eiere av hytter/ feriebolig som synes det er trivelig å råke på folk på farta.

Boka for dem å ha feriestedet sitt mellom to permer, ville nok heller vært "Hemmelige Norge"

[Lompa]

Skogens Stønn skrev (På 15.12.2021 den 16.33):

Men det du sier her er altså ikke i overensstemmelse med friluftsloven. Det er ikke gjerde som bestemmer hva som er innmark og utmark. Det er heller ikke mulig å omdefinere utmark til innmark ved å gjerde det inn. Det skal foretas en helt separat vurdering i det enkelte tilfellet om det er utmark eller innmark. Det kan heller ikke kreves samtykke til å bevege seg i utmark, selv om det er ei sæter der.

Vis meg den setra som ikke ligger på innmark. 

[Skogens Stønn]

Lompa skrev (43 minutter siden):

Vis meg den setra som ikke ligger på innmark. 

Det er litt vanskelig å forstå hva du her spør om. Selve husene på sætra vil normalt ligge på innmark, i hvert fall de husene der folk normalt oppholder seg og de faktisk er til stede (ja, om noe er innmark eller utmark kan variere med om noen er tilstede). Det er ikke sikkert ei løe bortest på enga ligger på innmark i friluftslovens forstand av ordet. Områdene rundt sætra, setervollen, trenger ikke å være innmark, selv om det er engmark for eksempel. Hvis det er drift på enga (husdyr som holdes der, slått for fór osv) vil den normalt være innmark. Ei gammel slåtteng rundt ei sæter som ikke lenger er i drift, men som brukes som fritidsbolig vil som oftest regnes som utmark i friluftsloven. Som sagt tidligere: om noe er innmark eller utmark etter friluftsloven må vurderes i det konkrete tilfellet. Det finnes ingen klar definisjon på innmark. Ofte snakker man om hustomt og privat sone som veldig ofte er mye mindre enn tomta til huset/hytta/sætra eller hva det nå er.

Det er viktig å ikke forveksle friluftslovens bruk av ordet innmark med jordbrukets bruk av innmark. Friluftsloven har sin helt egne bruk av innmark som i vesentlig grad avviker fra all annen bruk kav ordet.

Et eksempel på opparbeidet mark som ikke regnes som innmark er slalåmbakker. Det finnes det en dom på. I praksis vil det si at hvis du har vært på tur på fjellet og skal ned i bygda, så er det helt i orden å bruke slalåmbakken til nedfarten. Det var ett sted de prøvde å nekte folk det, men det fikk de altså ikke lov til. Det er også en rekke strandtomter langs sjøen der det har vært konflikter og der man har måttet akseptere at folk i noen tilfeller kan bevege seg veldig nær hus og anneks på hytta. Det er også eksempler der det folk normalt vil kalle utmark har blitt definert som innmark fordi det var naturlig ut i fra bruken av området (det ble i ett tilfelle for eksempel regnet som et felles tun mellom noen hytter som eies av samme familie).

Jeg vil ellers anbefale å lese dette rundskrivet som jeg lenket til tidligere:

Skogens Stønn skrev (På 18.12.2021 den 1.08):

(PDF-dokument: rundskriv T-3/07)

 

Endret 22. desember 2021 av Skogens Stønn

[Lompa]

Skogens Stønn skrev (20 minutter siden):

Det er litt vanskelig å forstå hva du her spør om. Selve husene på sætra vil normalt ligge på innmark, i hvert fall de husene der folk normalt oppholder seg og de faktisk er til stede (ja, om noe er innmark eller utmark kan variere med om noen er tilstede). Det er ikke sikkert ei løe bortest på enga ligger på innmark i friluftslovens forstand av ordet. Områdene rundt sætra trenger ikke å være innmark, selv om det er engmark for eksempel. Hvis det er drift på enga (husdyr som holdes der, slått for fór osv) vil den normalt være innmark. Ei gammel slåtteng rundt ei sæter som ikke lenger er i drift, men som brukes som fritidsbolig vil som oftest regnes som utmark i friluftsloven. Som sagt tidligere: om noe er innmark eller utmark etter friluftsloven må vurderes i det konkrete tilfellet. Det finnes ingen klar definisjon på innmark. Ofte snakker man om hustomt og privat sone som veldig ofte er mye mindre enn tomta til huset/hytta/sætra eller hva det nå er.

Det er viktig å ikke forveksle friluftslovens bruk av ordet innmark med jordbrukets bruk av innmark. Friluftsloven har sin helt egne bruk av innmark som i vesentlig grad avviker fra all annen bruk kav ordet.

Etter å ha jobbet mange år med innmark/utmarkproblematikk i gammel tid, så var nok min bruk av begrepene den tradisjonelle i innleggene over. Jeg ser imidlertid at vi nok har noe forskjellig oppfatning også av hva friluftsloven sier. Et område kan ligge brakk noen år uten fôrhøsting, og allikevel regnes som innmark. En setervoll som ikke har fått oppskyting av småvegetasjon har blitt slått eller beitet for så kort tid siden at den må regnes som innmark, også etter friluftsloven. I tillegg er reglene strengere for om man raster et sted, kontra å bevege seg gjennom (jf postene lenger opp om merking av rute til ei seter som turmål).

Men greit nok. Prinsippet i loven er å opptre hensynsfullt og varsomt der man ferdes. Om alle gjorde det, så var nok problemene få