Hvorfor forsikring på hund?

[+Marius Engelsen]

Hei.

Vi (min kone) skal ha hund. Bichon Havanais er det hun vil ha.

Jeg har trålt forsikringsselskapene etter priser, dekkinger og villkår.

For å ta ett villkårlig eksempel: 

Tryg hund ekstra 300kr mnd.

- Sykdom/ulykke 30.000kr, død 20.000kr.

- Egenandel: husker ikke, 3-4000kr er vel ganske standard.

- Alt utover 30.000 må man dekke selv. Og den dekker langt i fra hva som helst. Det er stort sett ulykker og enkelte typer sykdommer som dekkes, så det blir vertinærregninger til vanlig behandling okke som. Egenandeler må man punge ut uansett.

- Pris ila 15 år: 54.000kr.

———————————————————————

Jeg har hatt to hunder i familien tidligere, og helt garantert har vi betalt mer i forsikring enn det som ble dekket.

Så da tenker jeg at sannsynligheten for at vi skal oppleve ulykker og sykdommer som går innenfor villkårene, og tjene inn disse 54.000 kronene på forsikringen er forsvinnende liten, og da kan man legge på minst to egenandeler vi må punge ut, så da blir totalkostnaden omkring 60.000. Disse pengene er tapt, uansett om vi får bruk for det eller ikke.

Skjer det ting som krever langvarig rehabilitering så går utgiftene over 30.000kr, og da må man allikevel punge ut selv.

Jeg har derfor kommet til at det er like greit å sette av disse 300kr i måneden på en egen hundekonto, så kan vi hente derfra om det skulle skje noe. Vi har uansett en stor buffer å ta av om det skulle trenges.

Mulig forsikre valpen det første året, så vi ser at ting går seg til først. Og jo bedre forsikring, jo mer koster det.

 

 

Hva er deres erfaring?

 

(Brukshunder, jakthunder, yrkeshunder, utstillingshunder er nok en annen sak, for oss er det bare en familiehund det er snakk om).

[magnum_mauser]

Eg har terriere og har hatt støver. Eg synes forsikring via agria eller gjensidige er greit fordi eg får dekka alle vetrinærutgifter utover eigenandelen. Eg har f.ex hatt 3 tilfeller av forgiftning på mine hunder og ved eit tilfelle måtte eg til dyrlegen ein søndag kveld og det kosta 5500 kr berre at dei opna klinikken for meg. Tryggheten med forsikring kontra det å sette av penger, er at du slipper å havne i ein situasjon der du privat må ut med betydelige beløp dersom hunden blir sjuk før bufferkontoen er fylt opp. 

 

Eg fekk f.ex i dag beskjed av tannlegen at eg må bruke 23 000 kr på tenner før jul - og då er det greit å vite at om hundane blir dausjuke trenger eg ikkje å tenke økonomi ang det 😂

[gudmundgaard]

Hvis man har buffer, så er det jo greit å ikke ha forsikring, kanskje?
Jeg vaklet veldig om jeg skulle ha forsikring eller ikke, men er i grunnen glad for jeg valgte å ha det. Livmorbetennelse med påfølgende operasjon nylig - da var det en lettelse å ha forsikring som dekket mesteparten. 
Dette er en familiehund, og blandingshund, så jeg har lav livsforsikringssum, men en veterinærforsikring til langt mer, ettersom  f.eks en akutt sykdom/skade fort koster fra 20.000 og opp hvis det er helg osv. 
 

[Daktari]

Altfor høy peace of mind-faktor på forsikring til at vi ikke har det. Maks rabatt i Storebrand hjelper vel på.

Mest sannsynlig kommer du til å bruke mindre peng på å legge ut selv, men det er bare en smell før du er break even.

Økonomen i meg får forresten litt angst når du ganger ut alle 15 årene uten å diskontere. Det er vel også vanlig at forsikringen endres etter 7 år, så det kan være et reevalueringstidspunkt? 

[borgern]

Sist jeg hadde hund hadde jeg forsikring. Da var dog premier en del lavere enn de er nå. Hu jeg hadde fikk en svulst på beinet og måtte opereres 2 ganger. Da var det greit å ha forsikring som dekket mye av det. Den gang hadde jeg Gjensidige. Tror dog ikke årspremie da var mer enn 1500 i året. Hos noen forsikring selskaper reduseres utbetalinger når hunden når en viss alder. Men den gjaldt lenge når jeg hadde den. Vilkår har sikkert blitt endret noe med årene også. 
Jeg synes hvertfall det var greit å ha forsikring. Mye i skogen så fort gjort å få et møte med orm f.eks. For midt vedkommende kostet det nok forsikringeselskapet en del mer i utgifter enn det jeg betalte i premie de årene.

[Olav Nilsen]

Om man har mulighet til å komfortabelt kunne stille … tja … 60-70-80 000,- (og da tar jeg ikke i en gang) til rådighet på kort varsel, kanskje flere ganger i hundens liv - så er det selvsagt greit å droppe forsikringen. For alle andre er det fornuftig å kjøpe seg trygghet. Jeg vet ikke hvordan morgendagen ser ut for min del … det finnes mange muligheter for å gå på en økonomisk smell i livet (sykdom, uhell, endret arbeidsmarked …), men med forsikringen er i alle fall hunden så godt sikret som mulig - uavhengig av om livet tillater at jeg kan holde meg med en stor buffer eller ikke.

Personlig synes jeg 30 000,- er altfor lite. Jeg har maks hos Agria (60 000,-), ca 500,- pr mnd, og hadde gladelig betalt en hundrelapp eller to til for vesentlig høyere dekning. Veterinærbehandling er ekstremt dyrt, og det skal ikke veldig mye til før det flyr mye mer enn 3 titusenlapper. Jeg kjenner en valp som allerede første året klarte å spise på seg to mageoperasjoner (full stopp i tarmen, hunden dør uten operasjon) til den nette sum av ca 30 000,- og 60 000,-. Man vet aldri når noe akutt inntreffer heller og må man operere helg/natt/helligdag så går pengene forferdelig fort. Det samme dersom hunden må legges inn - vi snakker gjerne opp mot ti tusen for et døgn. Flere av de som ble rammet av denne mageinfeksjonen, som gikk for et par høster siden, bikket 80-90-100 000,- i veterinærutgifter. 

[+Marius Engelsen]

Vel, om man må ut med 80-100 tusen flere ganger i hundens levetid må man enten blakke seg på heftigeforsikringspremier, eller blakke seg på vetrinærutgifter. Har aldri hørt om lignende summer, selv ikke min søsters kreftsyke hund var så dyr å operere, så dette kan ikke være normalt. Uansett må man betale mye av det selv når det er snakk om så mye.

Vaksiner, tannrens etc. får man ikke dekket på forsikringen uansett.

Om man har en hun som koster mer enn huset og er så syk at den må tilbringe livet på klinikken, så har den kanskje ikke ett bra hundeliv.

[torese]

Jeg har forsikring med maks beløp. Min fars elghund fikk problemer med en fot og måtte opereres, pris 60 000 nok. Etter denne hendelsen har jeg forsikret vår hund fra dag 1. Lurer på om oppdretter også satte krav til forsikring. Med 100 på venteliste ville jeg nok vært uten hund om jeg ikke hadde forsikret. 

Tore

[+Marius Engelsen]

Daktari skrev (9 timer siden):

Økonomen i meg får forresten litt angst når du ganger ut alle 15 årene uten å diskontere. Det er vel også vanlig at forsikringen endres etter 7 år, så det kan være et reevalueringstidspunkt? 

Det var bare en kjapp måte å gjøre ett overslag på  

Var nettopp på telefon med en kunderådgiver fra tryg, det er der jeg får best pris av de jeg har sett på hittil.

Hund ekstra med 40000kr i behandling, og 20000kr død har årspremie på 4812kr. Jeg sa til han at det blir jo 72.000kr ila hundens levetid i premie (15år), og da kunne han opplyse om at det kommer til å bli mye mer siden premien økes etterhvert som hunden blir eldre.

Så det er mange som gjør nettopp det som du tenker på. Forsikrer hunden til den er 7 år, så blir forsikringen for dyr og den sies opp. Da er hunden blitt gammel og blir etterhvert syk, og man skulle gjerne heller hatt pengene man har betalt i premie på konto for å dekke vetrinærutgifter.

Det blir til at jeg har forsikring første året, til ting har gått seg til og vi ser at alt er bra, så sier vi den opp og sparer 500kr måneden i stedet på egen hundekonto.

 

 

 

[Olav Nilsen]

Marius Engelsen skrev (8 timer siden):

Vel, om man må ut med 80-100 tusen flere ganger i hundens levetid må man enten blakke seg på heftigeforsikringspremier, eller blakke seg på vetrinærutgifter. Har aldri hørt om lignende summer, selv ikke min søsters kreftsyke hund var så dyr å operere, så dette kan ikke være normalt. Uansett må man betale mye av det selv når det er snakk om så mye.

Det jo ikke «normalen» man forsikrer seg mot. Det er det mer uforutsette, når uhellet er ute, man trenger forsikring til. Når det er sagt så er veterinærutgifter på 50-100 000,- overhodet ikke noe ekstraordinært. Jeg kjenner nok et titalls hunder som har vært der.

Så om du begynner å legge av 500,- kroner i måneden nå - isteden for forsikring - så har du om 3 år «svimlende» 18 000,- kroner å legge i potten om uhellet skulle være ute. Det er omtrent det vi måtte ut med for behandling av et hundebitt sist påske. Det er selvsagt greit dersom du tenker det går greit å bla opp resten av pengene hvis det oppstår behov for noe som koster feks 60 000,-. Hvis du ikke klarer det og av den grunn tvinges til avliving isteden, så synes jeg det er uansvarlig. For ja, man må kalkulere inn å «blakke» seg enten på forsikringsutgifter eller veterinærutgifter når man har tatt ansvaret for et dyr som skal leve i 10-15 år.

Endret 27. oktober 2021 av Olav Nilsen

[Skogens Stønn]

Egenforsikring vil med veldig stor sannsynlighet lønne seg i lengden (over flere hundeliv, men kanskje ikke over en enkelt hunds liv), ellers ville ikke forsikringsselskapene vært villige til å selge forsikringer. Jeg ville gjort akkurat som deg hvis jeg visste at jeg hadde råd til å betale det som skulle til selv om "hundekontoen" ikke hadde fått tid til å bygge seg opp (og deretter  ville jeg fremdeles fortsette med innskuddene på "hundekontoen" for å dekke opp for "tapet").

Den eneste mulige ulempen jeg kan se er om man skulle vegre seg for å gi hunden adekvat behandling (eventuelt avlive den) fordi man selv skal stå for utgiftene. Det er kanskje lettere for noen å gå til dyrlegen hvis man allerede har betalt for behandlingen (og vel så det) til forsikringsselskapet. På den annen side kan det også tenkes at man påfører dyret behandling man burde avstått fra.

Hele poenget med forsikring er jo at økonomien ikke skal kollapse om man er blant de få veldig uheldige. Det er frykten for at man skal bli en av disse forsikringsselskapene lever av. De får hvert år veldig mye mer penger inn enn de betaler ut (eller slutter å selge forsikringen, eventuelt går konkurs).

Endret 27. oktober 2021 av Skogens Stønn

[+Marius Engelsen]

Har som sagt buffer nok.

Og utgifter som kommer på 100.000 kr må vi dekke det meste av selv om hunden er forsikret, så det er ikke ett godt argument egentlig. En skade dekkes også kun èn gang, selv om den skulle oppstå igjen eller føre til komplikasjoner senere som må behandles.

For over hundens levetid, 10-15 år, er man garantert en utgift på nærmere 100.000kr i premie om man skal ha god dekning og forsikre hunden når den er eldre, men i realiteten får man ikke dekket like mye med mindre man får flere skader sykdommer på forskjellige steder innenfor villkårene. Noen opererer også med 25% egenandel, og masse rart, så uansett koster skader/sykdommer.

Olav Nilsen skrev (50 minutter siden):

Det er selvsagt greit dersom du tenker det går greit å bla opp resten av pengene hvis det oppstår behov for noe som koster feks 60 000,-.

I følge deg koster det fort 100.000 ved skader, da dekker forsikringen 40.000, og trekker fra egenandel på alt fra 2000-10.000(25%). Så da må man uansett ha en buffer på 70.000 for å ikke være «uansvarlig»…

En standardforsikring, som de fleste velger, dekker jo knapt nok noe, så da er vel de fleste «uansvarlige».

Jeg har sett på tallene og mage forskjellige villkår, det er størst sannsynlighet å komme best ut av det om jeg gjør som jeg har tenkt. Det er risiko med alt man gjør og eier.

Endret 27. oktober 2021 av Marius Engelsen

[Tiur3]

TS. Jeg har hatt jakthunder forsikret i nesten 40 år. Men der jeg vokste opp, forsikret vi aldri hundene. Den forsikringen du nevner i innlegget ditt, ville ikke jeg hatt.   Begrensningene er ved skade sykdom på 30 tusen, er en vits hvis uhellet er ute! Som andre har nevnt kan skade, uhell og arvelige sykdommer beløpe seg til både 2 og 3 dobbelte beløp. Og erstating kan selvfølgelig ikke begrense seg til en erstatning/sak. Erstatning ved død (forårsaket av forannevnte), er mindre interessant, men det kan kanskje være greit å få erstattet anskaffelse av ny hund og omkostninger ved avlivning, hvis en ikke er kompetent til dette selv. Store Egenandeler er jeg tvilsom til, men dette må hver enket bedømme selv. Samme for bil, hus o.l. 

Nå er jeg uten hund og det har jeg vært i 3 år. Og den siste hunden var kun forsikret til den var 8 år, etter den alderen ble de selskapene som tilbydde forsikring, urimelige i pris, så det var ikke aktuelt. Men mener jeg betalte ca. 1/15 av nypris for rasen, som var vorsteh. (har ikke sjekket, tar det etter "husken"). Hunden levde til den var 13 år, så de siste årene var den ikke forsikret. 

Hundeforsikring er jo ganske forskjellig, i første rekke går det på rase, dernest på selskap og type forsikring. Blir litt som bil, typisk dyr ungdomsbil, er dyr å forsikre og en traust bil billigere. Noen raser er det mye "helse tull" med og er anskaffelses prisen høy, blir også forsikringen høy. Andre raser med lite helseutfordringer, lav pris. Så velger en en sunn rase med lite genetiske utfordringer, blir også prisen deretter. 

Jeg har aldri har noe helseutfordringer knyttet til arv og gener, på mine jakthunder. Og heller ikke se store skadene og de kunne jeg og de fleste betalt greit selv. Men det er de store uforutsette problemene en forsikrer seg mot, samme med bil, hus, o.l. Folk bli ofte sterkt knyttet til sine hunder og desto mer en er sammen med dem og ikke minst jobber med dem, så kan en bli nærmere knyttet til et dyr, enn familiemedlemmer. Og da kan en "gå langt" i å bedre deres liv/helse, hvis uhellet er ute. I det aktive fuglehund miljøet har vi et ordtak, "Prat gjerne dri.. om min ektefelle/samboer, menn IKKE om min hund".  

[Olav Nilsen]

Marius Engelsen skrev (38 minutter siden):

I følge deg koster det fort 100.000 ved skader, da dekker forsikringen 40.000, og trekker fra egenandel på alt fra 2000-10.000(25%). Så da må man uansett ha en buffer på 70.000 for å ikke være «uansvarlig»…

Nei, jeg sier ikke at det «fort» koster 100 000,-, men det er virkelig ikke en så uvanlig sum som mange tror, og det er noe man bør ha tenkt igjennom. Noe over 50 000,- derimot er relativt vanlig. Dessuten sier jeg at 30 000,- (som var det du nevnte først, men kan si det samme om 40 000,-) er for lav forsikringssum, så det regnestykket ditt blir en stråmann. Nettopp fordi jeg ikke nødvendigvis har 70 000,- parat. Halvparten skal jeg imidlertid mer realistisk kunne bla opp. Men ja, forsikrer du hunden for 30k og ikke har 70k tilgjengelig (eller i alle fall klarer å få tak i en slik sum på et eller annet vis) om uhellet er ute, og av den grunn må avlive hunden, så mener jeg man er uansvarlig. Så kan man selvsagt diskutere hvor grensen skal gå - hvor mye penger det er fornuftig å bruke for å holde liv i en hund. Bør man ta høyde for 150 000,-? Hvorfor ikke 200 000,-? Det er en vanskelig etisk diskusjon, men i mitt hode er i alle fall ikke 100k noen urealistisk høy sum med tanke på hva jeg har sett av høye veterinærutgifter på relativt vanlige problemer. Og når mellomlegget mellom full forsikringsutbetaling og 100k bli ca en månedslønn, så er det også en relativt håndterbar sum.

Men du sier jo at du har en buffer, så da er jo alt greit. Alle vet at man over et helt liv høyst sannsynlig vil komme klart best ut av det med egenforsikring. Mange orker ikke å gamble på det, og ønsker større grad av forutsigbarhet - ergo forsikring. For min del øker det behovet og den opplevde risikoen når det kommer til å dekke behovene for et liv jeg har forpliktet meg til å ta vare på. 

[+Marius Engelsen]

Mye god info her, takk  

 

@Olav Nilsen, ser du skriver du gjerne skulle hatt mer en de 60k du kan få hos Agria. Kan tipse om at Tryg har opptil 75k ser jeg og egenandelen ser lavere ut, i tilfelle det er interessant 👍

[Skogens Stønn]

Olav Nilsen skrev (1 time siden):

Nei, jeg sier ikke at det «fort» koster 100 000,-, men det er virkelig ikke en så uvanlig sum som mange tror, og det er noe man bør ha tenkt igjennom. Noe over 50 000,- derimot er relativt vanlig. Dessuten sier jeg at 30 000,- (som var det du nevnte først, men kan si det samme om 40 000,-) er for lav forsikringssum, så det regnestykket ditt blir en stråmann. Nettopp fordi jeg ikke nødvendigvis har 70 000,- parat. Halvparten skal jeg imidlertid mer realistisk kunne bla opp. Men ja, forsikrer du hunden for 30k og ikke har 70k tilgjengelig (eller i alle fall klarer å få tak i en slik sum på et eller annet vis) om uhellet er ute, og av den grunn må avlive hunden, så mener jeg man er uansvarlig. Så kan man selvsagt diskutere hvor grensen skal gå - hvor mye penger det er fornuftig å bruke for å holde liv i en hund. Bør man ta høyde for 150 000,-? Hvorfor ikke 200 000,-? Det er en vanskelig etisk diskusjon, men i mitt hode er i alle fall ikke 100k noen urealistisk høy sum med tanke på hva jeg har sett av høye veterinærutgifter på relativt vanlige problemer. Og når mellomlegget mellom full forsikringsutbetaling og 100k bli ca en månedslønn, så er det også en relativt håndterbar sum.

Men du sier jo at du har en buffer, så da er jo alt greit. Alle vet at man over et helt liv høyst sannsynlig vil komme klart best ut av det med egenforsikring. Mange orker ikke å gamble på det, og ønsker større grad av forutsigbarhet - ergo forsikring. For min del øker det behovet og den opplevde risikoen når det kommer til å dekke behovene for et liv jeg har forpliktet meg til å ta vare på. 

Ja, helt klart at dette er et personlig valg man må ta og som man bør ha tenkt igjennom på forhånd. Men at man skulle være uansvarlig fordi man ikke mener det er riktig å betale 50-100.000 for å få en hund frisk er jeg ikke enig i. Tvert i mot ville jeg nok ha etiske betenkeligheter med å pøse ut så mye penger for at en hund skulle få leve noen år til, enten det er meg selv eller et forsikringsselskap som betaler (men jeg ser også lett at man kan godta å betale så mye fordi man har blitt glad i hunden sin). Det at man gjennom å anskaffe seg et dyr har tatt på seg forpliktelser ovenfor dette betyr ikke at man er forpliktet til å la det leve videre om det skulle komme ut for en ulykke eller bli sykt. Hvor grensen går i kroner og øre er ikke et etisk problem, men et økonomisk problem og dermed noe den enkelte må avgjøre for seg selv. Jeg ser ingen vesensforskjell på 10.000 og 1.000.000 i så måte. Også en hamster er et dyr, og jeg tviler på at noen ville kalle meg uansvarlig om jeg ikke forsikrer den for 100.000 (så små dyr krever spesialkirurger, noe det er svært få av, så det blir veldig dyrt). Personlig ville jeg nok satt denne grensa langt under 100.000 for en hund, under 50.000 også, også under 30.000 (men mulig jeg ville angre om noe skulle skje, men det er fremdeles ikke et etisk problem og handler fremdeles ikke om uansvarlighet, men heller om sorg). Jeg ser jo også at en eier med en premiert rasehund eller ettertraktet avlsdyr nok vil sette denne grensen mye høyere enn en som overtar en bastard fra FOD.

Endret 27. oktober 2021 av Skogens Stønn

[Skogens Stønn]

Tiur3 skrev (1 time siden):

"Prat gjerne dri.. om min ektefelle/samboer, menn IKKE om min hund".  

Med meg ville du nok fått adskillig mer problemer om du snakket dritt om samboeren min enn om du snakket dritt om hunden (nå har ikke vi hund da, men vi har katt, og den er vi veldig glad i, men jeg er nok enda gladere i samboeren min).

Joda, jeg ser smilyen din, men hva var det Piet Hein sa:

"Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig."

Endret 27. oktober 2021 av Skogens Stønn

[Tiur3]

Skogens Stønn skrev (12 minutter siden):

Med meg ville du nok fått adskillig mer problemer om du snakket dritt om samboeren min enn om du snakket dritt om hunden (nå har ikke vi hund da, men vi har katt, og den er vi veldig glad i, men jeg er nok enda gladere i samboeren min).

Joda, jeg ser smilyen din, men hva var det Piet Hein sa:

"Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig."

Ja -noen menn er overbeskyttende ovenfor sine damer.  Og dere har ingen hund, så du forstår kanskje heller ikke mentaliteten som ligger bak utrykket.  Og det interessant er, at det oftest damer som bruker utrykket i fuglehund miljøet. Så hvis det er noen damer her, fra det miljøet, så får du sikkert høre hva de mener.  

[Tiur3]

Marius Engelsen skrev (27 minutter siden):

@Olav Nilsen, ser du skriver du gjerne skulle hatt mer en de 60k du kan få hos Agria. Kan tipse om at Tryg har opptil 75k ser jeg og egenandelen ser lavere ut, i tilfelle det er interessant 👍

Tror du får sjekke litt videre, det kan være store forskjeller, fra selskap til selskap.  Siste selskap jeg brukte var Gjensidige, men vet jo ikke om de er rimelige nå, på den forsikringen du trenger. 

[Skogens Stønn]

Tiur3 skrev (16 minutter siden):

Og det interessant er, at det oftest damer som bruker utrykket i fuglehund miljøet.

🤔hmmm...Da ville nok min første tanke være at det blir sagt med en viss ironi...men jeg kan ta feil. Ironi er en vanskelig kunst, særlig i skriftlig form. Dessuten er det visst stadig fler og fler i de oppvoksende generasjoner som ikke skjønner ironi i det hele tatt (har jeg hørt, men jeg kan ta feil her også).

Endret 27. oktober 2021 av Skogens Stønn

[Tiur3]

Skogens Stønn skrev (10 minutter siden):

🤔hmmm...Da ville nok min første tanke være at det blir sagt med en viss ironi...men jeg kan ta feil. Ironi er en vanskelig kunst, særlig i skriftlig form. 

Selvfølgelig ligger det ironi i utrykket, men det er nok likevel noe mer bak dette.   

[+Marius Engelsen]

Tiur3 skrev (7 timer siden):

Tror du får sjekke litt videre, det kan være store forskjeller, fra selskap til selskap.  Siste selskap jeg brukte var Gjensidige, men vet jo ikke om de er rimelige nå, på den forsikringen du trenger. 

Gjensidige var litt dyrere for meg, og hadde dårligere dekning.

[Diger Jotne]

For å slenge ut mine tanker om dette med forsikring og hundehold. Jeg har konkurranse bikkje innen den totalt sett mest krevende hundesporten vi har her til lands. Nå er jeg i en posisjon at jeg for øyeblikket ikke har en buffer konto i tilfelle skade og derfor har forsikring på bikkja. Men når økonomien tilsier det igjen så blir det ikke videre holdt en forsikring på bikkja. Da blir det gjort som @Marius Engelsen her tenker på. Rett og slett en egen skade konto for hunden.

Ser folk legger inn etikk og moral i deres avgjørelser på å ha forsikring på hunden. Men er dette egentlig så godt gjennomtenkt som folk vil ha det til?` En større operasjon eller langvarig sykdom som kommer opp i disse summene som her er nevnt. Er det da god dyre velferd å dra dyra igjennom disse rekonvalesens tidene som følger? Vi kan ikke på noen som helst måte forklare en hund årsaken til at den har vondt eller må ta det med ro. Mange setter seg sjøl og sine egne følelser foran det å faktisk ta godt vare på dyret sitt. Å holde noen i live bare for selv å slippe smerten ved å miste noen er ikke god dyre velferd.

[Olav Nilsen]

Diger Jotne skrev (5 timer siden):

En større operasjon eller langvarig sykdom som kommer opp i disse summene som her er nevnt. Er det da god dyre velferd å dra dyra igjennom disse rekonvalesens tidene som følger?

Ja, ofte er det jo verdt det mener jeg. Og det er ikke nødvendigvis slik at dyrere behandling gir lengre/verre rekonvalesens en rimeligere behandling. Feks tarmobstruksjon grunnet fremmedlegeme, som er veldig vanlig. Får man det på feil tidspunkt bikker det fort 50 000,-, spesielt om man forsøker andre utveier enn kirurgi først og/eller sikrer seg med god bildediagnostikk før man åpner.

[Robinson]

En god venn og gårdbruker har ei dacstispe som han ikke hadde forsikret. Den fungerte bare som en gårdshund som vimset rundt på gården og jordene.  Så litt uforsiktighet i løpetiden, og dermed hedde en ikke autorisert/planlagt  parring skjedd. Det viste seg at forføreren også var en dacs de kjente på nabogården, så de syntes ikke det var så farlig. Helt til valpene skulle ut. Fødselen gikk ikke normalt , etter at en valp var ute var det bom stopp. Da han tok henne med til veterinær, fant veterinæren ut ved røntgen at 3 valper lå i en pose. Ingen klarer å føde det. Han var alene der hos veterinæren og fikk valget. Å gi tispen en sprøyte og avslutte problemene og hunden, eller keisersnitt. Ett keisersnitt kostet godt over 30.000. Han sa til meg at hadde han kommet hjem uten hund og fortalt kona at han hadde avlivet tispen midt i en fødsel, for å spare penger, hadde han antagelig måttet sove i fjøset den neste måneden. Han punget ut, og de klarte å berge en til av valpene . Det ble to dyre valper. Han tegnet forsikring etterpå...