(Utskilt) Skog kontra urskog

[ozzi]

Dette ble en litt annen debatt og jeg skilte derfor ut diskusjonen om skog og urskog fra tråden: "Når fjellet er det beste du vet....". Mod

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3991&postdays=0&postorder=asc&start=0

Det diskuteres hvis skog/urskog over en lav sko(g) her om dagen...

En ting er i alle fall sikkert, er det noe vi kommer til å etterlate til kommende generasjoner så er det urskog. Landet vårt gror nå for F igjen, om ikke mange ti-årene er krattet mange plasser skikkelig (stor) skog. Og da URSKOG, for det er jo ikke en kjeft som gjør noe med det det som vokser opp om dagen (altså definisjonen på urskog er oppfylt). Og alle vil ha en urskog i nærheten!!

Så på den ene siden har en de som er redd for at landet gror igjen, og på den andre de som ønsker seg mer urskog. Sistnevnte ligger vel pr dato best an med mindre det fyres opp en knippe store biokraftverk...

Selv om det som står på wikipedia kan tolkes annerledes, så dannes ikke urskog på noen få tiår. Det stemmer sikkert at det hogges for lite i Norge, men den skogen som det er under 1% igjen av, kan vel få stå? Nordmørsfurua kan bli 500-600 år. En god del lav og sopparter er avhengig av gamle og selvdøde trær for å eksistere. Da sier det seg selv at det ikke bare er å vente noen tiår. Artsmangfoldet er garantert ikke det samme.

Hvis vi kvitter oss med urskogen nå, så vil en haug med arter forsvinne. Disse vil kanskje ikke komme tilbake igjen selv om skogen står urørt i 100 år.

Svein vil sikkert komme med argumenter som:

- Nye arter vil dukke opp.

- Det er naturlig at arter forsvinner.

- Evolusjonens gang.

- ?

- ?

Hvis vi mennesker bestemmer oss for å verne et område på grunn av at vi vil ta vare på artene som er der, så er vel det også en del av evolusjonens gang? Eller hva, Svein?

_________________

[Svein]

Hvis vi mennesker bestemmer oss for å verne et område på grunn av at vi vil ta vare på artene som er der, så er vel det også en del av evolusjonens gang? Eller hva, Svein?

Det kan du forsåvidt si. Men hvis en art ikke har selvstendig overlevelsesevne, er det bare å utstette det uunngåelige. At arter er avhengige av hverandre eller "samarbeider" er forsåvidt heller ikke noe særfenomen i naturen. Men da kanskje på en annen måte

Med den gjengroingen som skjer over det meste av landet, tror jeg neppe flotte skogområder blir noen mangelvare i framtiden. Trenger forsåvidt ikke å gå ut av en by for å finne imponerende "skog" eller trær rettere sagt. Jeg har da bodd litt i Bergen og gått opp Stoltzekleiva noen ganger, rimelig heftige tømmerstokker som vokser i parken hvor "trappa" starter (vet ikke navnet på parken)

[eaa]

Jeg skal ikke sitere noen her, for det blir så håpløst å plukke opp en så lang tråd...

Men jeg vil slå et slag for skogen i Norge.

Og jeg snakker da ikke om kultivert eller såkalt skjøttet skog.

Jeg snakker ikke om pistrete, gjennomsiktige, fattige småholt,

slike halvdøde granåkre med leggtjukke jamngamle plante-graner,

uten undervegetasjon, uten variasjon, uten sjel og uten liv...

Kun fulle av innføkent søppel, med gamle punkterte 17. mai-ballonger glorende i sitt pistrete kvistheng,

og hvor kaldt gatelys fra parkvegene omkring lyser dødt innover den livløse skogbunnen.

Der lydbildet preges av trafikkstøy, bikkjeglam og lyden av bildører som smeller på boligfeltet

du aner blant småstammene 200 meter lenger fremme. Og hvor værslitte rester av lettpresenning

halvhenger fra sundhogde stammer, etter barnehagens utflukt til den store skumle skogen i fjor.

Der man må vagle seg langs vassfylte gjørmete og meterdjupe hjulspor etter skogsmaskinene,

hvor skakkjørte barkflådde smågraner står forlatte, som fillerskutte lasete krigsflagg langs grøftekantene.

Og bak det hele, ute på den ensomme brune hogstflata som omgir holtet,

står bare fire halvråtne ospestammer tilbake, og luter vindskjeve og skjelvende over tørrkvistene.

Og livet du ser består av ei enslig mager kråke, som på flisete vinger skremt ror seg vekk over kvistødet...

Nei - jeg snakker om Skog.

Skog som står slik den har gjort fra tidenes morgen.

Langt fra veg, langt fra øks, langt fra mennesket.

Der urgamle kjemper bærer seklenes sus i sine armer,

der langskjeggede, grovgrenete skjørtegraner gynger tungt og stilt i sønnavinden,

der kjempefuruer hytter sine svarte knyttnever mot himmelranda under morgenrøden,

mens årvåken storfugl beiter på topp langs vinterkvite skogsrender.

Der jerpa smålåtent plystrer si lavmælte strofe i skauskyggen langsmed den gylne svartåa,

hvor rødstrupas trillende sølvstrofe ljomer gjennom dusblå vårkvelder,

og det store vindsøget lyder som moder jords eget åndedrag gjennom oktoberdagen.

"Stillhet - skapt av smålåten lyd...", sa salige Hans Børli.

Her finner du konturen av falne kjemper under flammerød blåbærlyng,

tørkragger svartsvidde av en skogbrann for 200 år siden,

furustammer tjukke som tempelsøyler, som spirte mens vikingene fortsatt rådde landet.

Og angen av bar, kvae og myr bæres stumt av tåkestreifene ved bunnsvarte skogstjern,

med nøkkeroser, øyenstikkere og perledugget kingelvev under gryet...

Er slik gammelskog bare kubikkmeter og kroner sett med et moderne øye?

Hvorfor tas ikke slikt bedre vare på?

Totalt vernet barskogsareal i Norge er bare ca. tre ganger så stort som forsvarets skytefelt i Østerdalen!

Hvilket jo selvfølgelig ble plassert i et av de mest opprinnelige og urørte skogsområder som fantes.

For der inne var det vel ikke i veien for noen..?

Én- 1 - skarve prosent har vi vernet!

Langt mindre enn alle andre land "vi liker å sammenlikne oss med".

Jeg blir sint, frustrert og trist, får en vond klump i magen.

Og med det skal jeg innrømme at jeg setter ny pers her på FF:

Jeg er faktisk enig med både Tom og Espen samtidig!

Så selv om det bare blir to ting på én gang, er dette adskillig "verre" enn et Kinderegg!

[Nils]

Et bilde sier mer enn 1000 ord blir det sagt, vél, eaa har i innlegget ovenfor nok en gang bevist det motsatte!

[Tom]

Veldig bra skrevet, eea. Regner med at det blir lenge til vi får høre noe mer fra opsternasige Synne nå. Likte spesielt setningen der du skriver at du er enig med meg. Den var det schwung over, samtidig som den beviser at du på noen områder er et svært fornuftig menneske Espen og jeg er det som kalles "konservative naturvernere". Vi er ikke pøbler og berme, som for eksempel Natur & Ungdom. Dersom man kommer fra et møblert hjem vil man assosiere seg med Espens og mine verdier.

[ods]

Glimrende, eaa. Din evne til å få leseren til å føle seg tilstede, er bare enestående.

Og til dere andre som ikke synes å affiseres av motorstøy og snøscootere når dere ferdes i naturen, og likevel kaller dere naturelskere, vil jeg sitere fra en sann naturelsker, Einar Skjæraasen:

Du ska itte trø i graset

spede spira lyt få stå.

Mållaus liv har og ei mening

du lyt sjå og tenke på.

På Guds jord og i hass hage

er du sjøl et lite strå.

[Svein]

Et bilde sier mer enn 1000 ord blir det sagt, vél, eaa har i innlegget ovenfor nok en gang bevist det motsatte!

Eaa skal ha at han er flink med adjektivene, men glasset har en tendens til å bli fullt før jeg kommer halvveis i innleggene..

Det finnes mange typer skog, Eaa beskriver muligens en typisk østlandsk urskog. F.eks på vestlandet der dalene er smale, fjellsidene bratte og fjorder som avbryter landskapet kan du aldri få de store skogsområdene "langt fra øks, langt fra mennesket". Men skog finnes, mye skog, urørt av mennesket, værslitt skog, krokete trær formet av vindet og den kan være vanskelig å ta seg fram i siden den ikke vokser seg høy. Noen steder er skogen høyere og lettere å ta seg fram i, men det er heller unntaket enn regelen er mitt inntrykk. Skoggrensa kryper dessuten stadig høyere, nye steder får skog, løvskogen er den som finner vekst først. Men denne skogen er sikkert mindreverdig, det er "krattskog" og lite egnet til å gå i (selv om dyrene finner godt vern her). Selv om vi er noen som slåss med den for å komme oss fram. Om 50 eller 100 år er kanskje disse områdene høyvokst skog med åpen skogbunn.

Nei, er det noe vi kommer til å etterlate til våre generasjoner så er det skog, skog og atter skog. Og da mye urskog. Etter hvert som landbruk inkl. skogsdrift blir lagt ned. Det kan det ikke være mye tvil om. Sånn sett bør vern av skog bli mindre og mindre aktuelt. Satt på spissen, hvis vil skal verne alt bare det har blitt gammelt nok eller verne det fordi det er bra, vil alt til slutt være vernet. Alle interessegrupper klarer å finne noe som er bra som de gjerne vil bevare. Vi verner skog, fjellområder, vann, elver, fosser, historiske steder, bygninger, veier, bruer osv osv osv. Det blir snakket om vern på stadig flere områder. Kanskje ønsker noe å verne skogsdrift også, for å ha litt å kikke tilbake på: "Sånn levde vi før"

[ozzi]

Heldigvis er det ingen som har snakket om å verne bjørkeliene på Sunnmøre. Hogg i vei, men det hadde vært svært om de store malmfuruene fikk stå. Det gjør de nok ikke, for det er her pengene ligger.

[Svein]

Heldigvis er det ingen som har snakket om å verne bjørkeliene på Sunnmøre.

Not yet..

[Kjell Iver]

Fantastisk flott innlegg eaa.

I mitt nærområde har vi mistet den mindre omtalte kystfurua. Denne arten er mye godt erstattet med svært stygg importert Sitkagran. Disse plantefeltene fra 50 og 60 tallet er helt ugjennomtrengelig skog. Kun bra for en ting, og det er for å skape le for byggefelt osv. Men stygt som f...

En ting er at man har plantet slik skog i daler og i kystnære bebodde strøk - enda verre blir det når de har tilplantet hele holmer i skjærgården. Det ser for jævlig ut.

Det jeg forbinder med urskog er trær al'a det gode gamle bildet på fyrstikkesken til Nittedal.

[eaa]

Eaa skal ha at han er flink med adjektivene, men glasset har en tendens til å bli fullt før jeg kommer halvveis i innleggene..

Joa, innrømmer at jeg tidvis blir litt "pratsom", men det bunner vel i et ektefølt engasjement.

Dessuten tror jeg nok at jeg har en mer tolmodig og langlinjet innfallsvinkel til naturopplevelser enn deg,

som kanskje har noe med lynne å gjøre. Glasset blir ikke like fort fullt liksom...

Jeg kan fx aldri fatte dine gjentatte utsagn om at all stor natur som huser distanse og fjernblå horisonter er "kjedelig",

som viddene, de store duvende østlandsfjell, som Rondane, Gråhø, og volene langt der inne i lengselslyset.

Der du kan gå i timevis uten at omgivelsene endres særlig, uten action, fart eller faremomenter,

men kun omgitt av ro, tilhørighet og evighet -

Så føler du at slikt er kjedelig, og krever tolmodighet, ja da er jeg nesten bekymret på dine vegne!

Det jeg forbinder med urskog er trær al'a det gode gamle bildet på fyrstikkesken til Nittedal.

Du, den furua vet jeg faktisk eksakt hvor sto!

Den er visstnok tegnet av en Lindstad fra Vang i Hedmark, og treet sto på en bergpynt langsmed Flakstadelva

som renner ut i Mjøsa i Akersvika v/ Hamar. Dog har en porsjon kunstnerisk frihet plassert ei sjøflate i bakgrunnen,

men furua er slik den sto utpå elvepynten en gang for lenge siden.

[Svein]

Joa, innrømmer at jeg tidvis blir litt "pratsom", men det bunner vel i et ektefølt engasjement.

Dessuten tror jeg nok at jeg har en mer tolmodig og langlinjet innfallsvinkel til naturopplevelser enn deg,

som kanskje har noe med lynne å gjøre. Glasset blir ikke like fort fullt liksom...

Jeg kan fx aldri fatte dine gjentatte utsagn om at all stor natur som huser distanse og fjernblå horisonter er "kjedelig",

som viddene, de store duvende østlandsfjell, som Rondane, Gråhø, og volene langt der inne i lengselslyset.

Der du kan gå i timevis uten at omgivelsene endres særlig, uten action, fart eller faremomenter,

men kun omgitt av ro, tilhørighet og evighet -

Så føler du at slikt er kjedelig, og krever tolmodighet, ja da er jeg nesten bekymret på dine vegne!

Ingen grunn til å være bekymret, smaken er som baken.

Om jeg er tålmodig eller hvilken innfallsvinkel jeg har til naturopplevelsene vet du kanskje ikke så veldig mye om. Ro, tilhørighet og evighet finner jeg rikelig av der det også er action og spenning. Hva har forresten dette med skog å gjøre?

Skogbeskrivelsene dine er greie nok de for dem som orker å lese hele, det har vel flere skrevet. Bare at de ikke gjelder skogene i andre deler av landet, det skrev jeg. "Vi" har vel gjerne en litt annen "skogfilosofi", og det er "hvordan komme seg gjennom på enklest måte uten å bli kvestet"

Men når det er sagt, vi har en noen steder løvskog som er relativt åpen. Problemet er ofte at skogbunnen består av storblokket ur dekket av mose og lyng, hvor det er fort gjort å trakke i "lufta" mellom steinene. Pluss at man stadig må klyve over liggende trær, spesielt ute ved kysten. Og dette er det jeg vil kalle urskog, løvtaket er så tett at det ikke vokser opp småkratt på skogbunnen. Mange steder har skogen ikke kommet så langt ennå, men det vil den gjøre.

[eaa]

Om jeg er tålmodig eller hvilken innfallsvinkel jeg har til naturopplevelsene vet du kanskje ikke så veldig mye om. Ro, tilhørighet og evighet finner jeg rikelig av der det også er action og spenning. Hva har forresten dette med skog å gjøre?

Neida, jeg vet egentlig ingenting om dine naturopplevelser, men jeg ville bare påpeke våre tydeligvis forskjellige oppfatninger/opplevelser av landskapstypene jeg nevnte. For utfra dine tidligere utsagn mener jeg å kunne tyde at vi opplever slikt temmelig forskjellig.

Og hva dette har med skog å gjøre?

Jo nettopp det at storskog representerer slikt landskap som du har beskrevet som kjedelig.

Skogbeskrivelsene dine er greie nok de for dem som orker å lese hele, det har vel flere skrevet. Bare at de ikke gjelder skogene i andre deler av landet, det skrev jeg. "Vi" har vel gjerne en litt annen "skogfilosofi", og det er "hvordan komme seg gjennom på enklest måte uten å bli kvestet"

Jeg snakker her om barskog. Om utgammel stor barskog.

Med store ubrutte og urørte arealer, med tung grov gammelskog - det er vel det folk flest legger i begrepet urskog.

Vel kan også løv- og småvokst krattskog være gammel på værharde plasser, men det blir liksom ikke urskog likevel...

Jeg skjønner jo at du ikke har ferdes stort i det jeg vil kalle urskog, for hadde du det, ja da ville du sett og skjønt

at det er en skogstype hvor det ikke bare gjelder å "komme seg gjennom på enklest måte uten å bli kvestet".

Tvert imot, man opplever en intens og spennende fascinasjon i den halvdunkle lavmælte trollskogen,

og man beveger seg instinktivt og årvåkent så stille som underlag og klesdrakt tillater.

Man blir liksom selv et rovdyr der inne - eller var det kanskje heller et bytte..?

[Svein]

Eaa, du "tyder" feil, jeg har aldri sagt at skogsturer er kjedelige. Jeg syns langtrekkende og flatt terreng er kjedelig, og det er noe helt annet. Jeg har geografien rett bak huset mitt, og den bruker jeg ofte, spesielt til korte turer på max et par-tre timer bruker jeg skogen en del. Om skogen er urskog eller ikke... der er i alle fall ikke skogsdrift og den er heller ikke plantet. Hvor mange arter som lever der, hvilke osv, den type interesse har jeg ikke. Det får andre styre på med.

Urskog, er ikke det skog som er uberørt, skog som "fornyer" seg selv?? Poenget er vel at den ikke har vært påvirket av menneskelige forhold som skogdrift mv. Og om urskogen er barskog eller løvskog, det kommer helt an på hvor man befinner seg. Du kan ikke mene at det bare er barskog som er urskog??? F.eks var jo store deler av Europa dekket av urskog for ca 5-6-7.000 år siden (også Norge). Og dette var løvskoger. Og slike løvskoger finnes også i dag, om enn i mindre målestokk. Nå vet jeg ikke hva en kaller restene av denne skogen som finnes i Norge i dag, men sør i landet finnes det vel fortsatt litt av dette?? Og bartrær er vel nesten komplett fraværende i "gjestmilde" strøk hvor det vel også finnes store områder med urskog... Så gidder jeg ikke å nevne igjen dette med at klimaet betyr noe ifht størrelsen på trærne.

Ifht "kvestet", det var et en måte å uttrykke hvordan skogen stort sett ser ut på våre kanter om dagen..

[eaa]

Eaa, du "tyder" feil, jeg har aldri sagt at skogsturer er kjedelige. Jeg syns langtrekkende og flatt terreng er kjedelig, og det er noe helt annet. Jeg har geografien rett bak huset mitt... Hvor mange arter som lever der, hvilke osv, den type interesse har jeg ikke.

Ok, men det er jo bare slik da, at store skoger som oftest står nettopp på langtrekkende og flatt terreng.

Er det bratt, reduseres de jo kun til en stripevegetasjon langs fjellfoten.

Vel kan ordentlige storskogområder være kupperte, men likevel er terrenget i et overblikk relativt flatt og langtrekkende.

Så derved skulle vel en storskog etter dine begreper lett bli kjedelige uansett?

Og hva gjelder "bak huset ditt" i Ålesund, så er det pr. definisjon bare ikke plass til en ekte storskog der!

Sånn er det med den saken.

Og i og med at du heller ikke bryr deg om artene som lever der, så vil du vel ikke oppfatte det aspektet som spennende heller...

Urskog, er ikke det skog som er uberørt, skog som "fornyer" seg selv?? Poenget er vel at den ikke har vært påvirket av menneskelige forhold som skogdrift mv. Og om urskogen er barskog eller løvskog, det kommer helt an på hvor man befinner seg. Du kan ikke mene at det bare er barskog som er urskog?

Nei, selvsagt mener jeg ikke det, men jeg tror at ordet "urskog" i Norge allment assosieres med gammel barskog.

Jeg sier ikke derved at assosiasjonen er definitiv og korrekt, men hvis folk har vandret i slik barskog,

ja da forteller de de at de gikk i urskog, mens hvis de gikk i ei tettvokst bjørkeli på vestlandet

(selv like urørt og gammel som barskogen), ja da har de bare vært i bushen.

[Svein]

Og hva gjelder "bak huset ditt" i Ålesund, så er det pr. definisjon bare ikke plass til en ekte storskog der!

Sånn er det med den saken.

Og i og med at du heller ikke bryr deg om artene som lever der, så vil du vel ikke oppfatte det aspektet som spennende heller...

Nå har ikke jeg sagt at skogene i Ålesund er storskog, der i mot har jeg sagt at det IKKE er plass til store skoger på vestlandet pga bratte fjell og smale daler. OG at klimaet er av betydning for hvilken type skog som vokser opp og hvordan denne blir seendes ut. Det var mitt utgangspunkt, og jeg har vel skrevet det noen ganger nå......

"Bry" og "interesse" er to vidt forskjellige ting, ikke sant? Jeg har ikke peiling på hvilke og hvor mange arter som finnes av de ulike slagene, men det VISUELLE aspektet bryr jeg meg om. Og grunn til at jeg ikke har peiling er at jeg ikke har interesse for det. Jeg treffer av og til hjort, hører litt fugler, kommer over en og annen storfuglen, men har ikke peiling på hvor mange arter av sopp/insekter/biller/sommerfugler/fugler/trær/busker/lyng/osv som vokser der. Get it? Good

[eaa]

"Bry" og "interesse" er to vidt forskjellige ting, ikke sant? Jeg har ikke peiling på hvilke og hvor mange arter som finnes av de ulike slagene, men det VISUELLE aspektet bryr jeg meg om. Og grunn til at jeg ikke har peiling er at jeg ikke har interesse for det. Jeg treffer av og til hjort, hører litt fugler, kommer over en og annen storfuglen, men har ikke peiling på hvor mange arter av sopp/insekter/biller/sommerfugler/fugler/trær/busker/lyng/osv som vokser der. Get it? Good

Nåja, "bry seg om" eller "interessere seg for" kan jo bety nær det samme også,

spørs bare i hvilken sammenheng det brukes, og hvordan helheten formuleres.

Men har du ikke interesse, så har du ikke det.

Your loss!

Men ta nå med deg et lite lokk i det minste da, inn i eventyrskogen bak huset ditt, så kan du jo plukke litt blåbær ihvertfall!

Hvis du vet hvordan de ser ut da...

[Svein]

Ja, helheten. Jeg skrev jo at "den type interesse har jeg ikke". Det kan ikke misforstås i den sammeheng jeg skrev det.

Eventyrskog og eventyrskog, det var dine ord. Jeg greier meg lenge med eventyrfjell. Og om jeg ikke har interesse av å vite navn på alt mellom himmel og jord, eller alle typer arter som lever et sted, kan det vel likevel være slik at jeg plukker blåbær? For folk fleste holder det å vri om nøkkelen på bilen for å få start, en trenger ikke nødvendigvis å vite at koilen transformerer strøm til pluggene. Er det et loss å ikke vite? Bil klarer en utmerket å kjøre likevel.

Tror du kan gi deg der jeg...

[Svein]

Der skulle stå "transformerer opp strømmen", så ikke det blir noen sak ut av det også...

[eaa]

For folk fleste holder det å vri om nøkkelen på bilen for å få start, en trenger ikke nødvendigvis å vite at koilen transformerer strøm til pluggene.

Tror du kan gi deg der jeg...

Hehe, ja jeg tror vi gir oss her.

(Psst - men hva har bil med dette å gjøre da..? )

[oyvindbr]

Fortsetter temaet her, det er jo ikke akkurat turrapport dette her...

Veldig godt med støtte Erik! Kondolerer så mye med ødeleggelsene av hjemskauen din!

Verdiskaping er noe dritt ja. Samfunnet er jo overfokusert på alt som har med økonomisk vekst å gjøre, ser ikke ut til at mer enn 5-10% av befolkninga er opptatt av å ha det koselig og oppleve stemninger... Hører det snakkes mye om biobrensel, og det bør bli forbudt. Leste meg til en saklig grunn også, det bidrar til stort utslipp av NOx-gasser. Uansett er jo biobrensel en enorm tragedie, for da går jo svina løs på gammel og høytliggende skog også, og det er min hovedgrunn til at det tullet bør opphøre fort som bare f...!

I tillegg må jo alle disse hyttepalassene som gror opp som ugrass rundt om i landet nå kreve betydelige mengder tømmer. Hyttepalasser er en hån mot den norske fjellheimen, og jeg nekter å tro at de ikke er ansvarlige for en stor del av skogens elendighet. I tillegg må nok endel forbruksvaner forandres, jeg synes at folk er opptatt av å ha for mye materielle goder. Jeg er nok ikke noe supereksempel til etterfølgelse jeg heller, men mener bestemt at jeg er mye mer opptatt av turopplevelser enn av å kjøpe haugevis med ting hele tida. All kjøpekrafta fører til stor inspirasjon til å utarme naturen ytterligere for industrien så det blir mer å selge og mer å tjene på.

Kanskje folk som bare tenker på økonomisk vekst en gang får seg en solid en på trynet når de oppdager hvilke verdifulle inntekter de gikk glipp av når turister kanskje blir opptatt av å oppleve urørt skog her og der, og Norge ikke kan tilby dem det... Jeg håper det! Selv om jeg vil oppleve mye mer skadefryd enn glede over det...

[Vandrefalk]

Du, den furua vet jeg faktisk eksakt hvor sto!

Den er visstnok tegnet av en Lindstad fra Vang i Hedmark, og treet sto på en bergpynt langsmed Flakstadelva

som renner ut i Mjøsa i Akersvika v/ Hamar. Dog har en porsjon kunstnerisk frihet plassert ei sjøflate i bakgrunnen,

men furua er slik den sto utpå elvepynten en gang for lenge siden

Bare for å ha nevnt det: furua på Nitedals fyrstikkesker er malt av Th.Holmboe. Den sto, og står faktisk fremdeles, på Grønøya i Meløy kommune i Nordland....

[fotojensen]

Gjengroing er helt klart et veldig stort problem i Norge, men bland for all del ikke inn i urskog her.

Urskog har ikke noe med kratt og gjøre, dersom det er grobunn for det vil skogs områder som det ikke hugges i

forhåpentligvis fremstå som eventyrskoger etter 150 år.

Jeg tror ikke mange vet hva en skikkelig urskog er, jeg har vert i noen av de veldig få vi har igjen Norge.

Og vi som er glad i friluftsliv og flott natur burde virkelig sette pris på den rest av urskog som er igjen.

For det finnes ikke noe bedre sted å vandre en i en mosedekket katedral av kolosser med stygg gammel gran.

Eller gjennom gammel erverdig fjellfuruskog for den saks skyld.

Poenget er at ensaldret skog, altså plantefelt med skog blir helt umulig og ta seg frem i, og man blir henvist til veier

og stier for i det hele tatt og komme frem.

Her på Østlandet er det en evig kamp når det gjelder Oslo marka, skog hugges og ny skog plantes tett i tett og turgåere

tvinges til og gå andre veier.

Kai