Nordmarka på langs

[+Bjellesau]

I blant kan det være fint med turer i nærområdet og Nordmarka på langs har jeg hatt i bakhodet en god stund.  Mandag 9/8 gjør jeg i stand sekken som jeg pakker så lett som mulig. I alle fall innenfor mine grenser for komfort og det utstyret jeg har tilgjengelig. Sekken blir til slutt 9,8 kg. Da har jeg med mat for 3 dager. Den planlagte ruten er omtrent 50 km og følger blåstier gjennom hele Nordmarka, fra Grua og ned til Sognsvann. 

Siden sekken ble så lett, burde jo skoene stå i samme stil. Jeg går derfor bort i fra den opprinnelige planen om fjellstøvler med goretex og velger Scarpa Mojito som er noen lave enkle lærsko uten membran. 

Etter en times togtur nordover fra Oslo hopper jeg av på Grua og starter turen. Klokka er 15:00 og første etappe går langs stier opp til Mylladammen. 

En ganske begivenhetsløs etappe bortsett fra et møte med noen skogskuer. 

Det blir en pause ved Mylla der jeg hiver i meg snacks fra en stor pose med peanøtter og gullfisker. Min nye favorittblanding. Planen er å slå leir på toppen Kollern på 688 meter. I tillegg til drikkeflaske på 0,7 liter har jeg med en sammenbrettbar Platypus flaske som rommer 1 liter. Da kan jeg bare fylle opp i en bekk på vei opp og ikke være avhengig av å campe ved et vann. 

Stien fra Mylla og oppover blir etterhvert veldig blaut. En salig blanding av myr og hogstfelt. 

Jeg hopper og spretter fra stein til røtter for å holde skoene noenlunde tørre. Men fra Ålsjøen er det bare å gi opp: det våte terrenget blir enda våtere og fuktig blåbærlyng stryker seg kjærlig mot beina mine. Dette er nok ikke den mest trafikkerte blåstien i marka. De 2 siste kilometerne blir sure og seige gjennom fuktig og ugjennomtrengelig urskog. 

Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg forestilte meg da jeg planla turen. Og endelig kommer jeg opp på Kollern. Jeg er søkkvåt fra knærne og ned, og lar alt det våte få slikke de siste solstrålene. 

Heldigvis er det åpent og fint på toppen med svaberg og fine små hyller til å sette opp teltet. 

Jeg sender en takknemlig tanke til telttur-helgenen som fikk overtalt meg til å ta med tørre sokker og crocs. Det blir suppe og knekkebrød med tubeost til kvelds. Ute blåser en kjølig vind og en hes sau breker i det fjerne. Neste dag blir nok bedre tenker jeg i det jeg sovner. 

Det blir den ikke. Selv om jeg har en liten gnist av håp om å gå skoene tørre denne dagen, så kveles denne gnisten i løpet av den første timen på stien. Jeg sikter meg inn på lunsj ved Katnosa og legger i vei. 

En forsterket reprise av søle og hogstfelt. Myr og tung skau. 

I det jeg passerer Roensetra er jeg like våt på føttene som dagen før. 

Nede ved Katnosa blir det varm lunsj. Med en perfekt timet godværsbyge. Da blir i det minste søla vasket av skoene som jeg har lagt ut til tørk. 

 En times lunsjpause gjør godt for kropp og sjel. Det blir som å starte dagen på nytt. Jeg tenker å gjenta suksessen med å slå leir på en topp og har blinket meg ut Kikut som endestasjon denne dagen. 

Men først er det haugevis med myrer og våt skog som må forseres. 

Sandungen passeres. 

Og fra Sandungen og oppover setter Nordmarka inn alt det den har av våt skau. Det er nå jeg innser at disse skoene aldri kommer til å bli tørre. Tærne mine holder på å råtne bort. 

Men plutselig, mellom middagskollen og Askehøgda, vandrer jeg i et åpent, luftig og nydelig landskap. Åpne sva, gress og utsikt. 

Det var jo slik jeg drømte turen skulle være.... Jeg finner et fint sted nordøst på Kikut, et stykke unna stien der jeg slår opp teltet. 

Det blir frokost med nydelig utsikt, der jeg kan sitte og se ned på et lavt skydekke som siger oppover skogen og løser seg opp. 

Stien ned fra Kikut er god og tørr. Og videre sørover langs Østre Fyllingen blir det bare bedre og bedre. Stien følger svaberg, solen skinner og jeg kjenner for første gang på turen at jeg koser meg  ordentlig. 

Når dette skiltet dukker opp er det ikke tvil om hvilken vei jeg velger:

Det blir slaraffenlunsj ved Kobberhaugtjernet. Feite og glinsende øyenstikkere har flyveoppvisning foran meg og jeg klinker til med kakao attpå. Nå trenger jeg ikke spare på gassen lengre. Jeg tok med en boks der det var 66 gram igjen. Det gir et budsjett på 22 gram pr dag. Og det holder. Akkurat. 

Det er et herlig vær, og til og med skoene har begynt å tørke. Sokkene er helt tørre og kan nå faktisk stå av seg selv. Siste etappe gjenstår. Jeg tenker å gå mot Dølerudhøgda og så sørover mot Ullevålseter og ned til Sognsvann. 

Det er tydelig at jeg befinner meg i den siviliserte delen av marka, for her kloppes det over en lav sko. 

Det er variert og spennende skog, og plutselig kommer jeg inn i små eventyrlandskap. 

Blåstien fra Ullevålseter og ned til Sognsvann blir større og større jo lenger ned jeg kommer. Dette må være skogens E6. 

Klokka 15:36, tre dager etter start, kommer jeg inn på perrongen til Sognsvann T-banestasjon. En fantastisk avslutning på turen. Og skoene? Jo, de nesten helt tørre. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[+rayun]

Fin turrapport og bilder @Bjellesau. Ikke gått mye i nordmarka, men kjenner litt til sånne blaute møkkete stier. Da er gleden overveldende når kvaliteten tar seg opp. Takk for at du delte.

[Skogens Stønn]

Inspirerende turrapport.

Jeg har inntrykk av at stiene i gamledager oftere gikk i tørrere lende en de gjør i dag. Folk som gikk mye i skogen visste nøyaktig hvor de skulle legge stier. Veldig ofte fulgte de åsryggene. Men de gikk nok ikke i joggesko. 😄

[+Bjellesau]

rayun skrev (17 timer siden):

Fin turrapport og bilder @Bjellesau. Ikke gått mye i nordmarka, men kjenner litt til sånne blaute møkkete stier. Da er gleden overveldende når kvaliteten tar seg opp. Takk for at du delte.

Alltid hyggelig med tilbakemeldinger, så takk for det. Jeg funderte en god del under turen på hvorfor det var så stor forskjell på bløtt/tørt terreng. 

En faktor kan være at grunnfjell ligger mer åpent i terrenget. En annen grunn, slik skogens Stønn var inne på: kanskje det ikke alltid er like gjennomtenkt hvor stiene legges. Og så merket jeg meg mye beitedyr på de 2 første dagene. Sau og en god del kuer. Sikkert ikke det beste for stien når tunge dyr i store flokker bruker stien flittig. 

[+Bjellesau]

Skogens Stønn skrev (11 timer siden):

Inspirerende turrapport.

Jeg har inntrykk av at stiene i gamledager oftere gikk i tørrere lende en de gjør i dag. Folk som gikk mye i skogen visste nøyaktig hvor de skulle legge stier. Veldig ofte fulgte de åsryggene. Men de gikk nok ikke i joggesko. 😄

De hadde nok ikke joggesko i 1814, nei. Men det er mange på forumet som har kastet de tunge goretex støvlene til fordel for lette lave sko. Min egen erfaring etter denne turen er at lette sko er befriende og gjør det enklere å gå raskt. Men om terrenget stort sett er bløtt og skoene aldri får muligheten til å tørke, så lider føtter og spesielt tærne av å gå 20 km våte sko. Så på Nordmarka på langs var høye goretex støvler det riktige valget for de 2 første dagene, og lette, lave sko fordelaktig den siste dagen. Men det er ikke alltid lett å vite hvilket terreng en møter. 

[+Blindgjenger]

Takk for flott rapport! Jeg har lyst til å gjøre noe lignende men ende opp via Maridalsvannet og Kjelsås. Greit å være klar over at det kan være vått i starten, så takk for advarselen. Det kan vel hende at flatehogst heller ikke er det ideelle i så måte.

[+Bjellesau]

Blindgjenger skrev (52 minutter siden):

Takk for flott rapport! Jeg har lyst til å gjøre noe lignende men ende opp via Maridalsvannet og Kjelsås. Greit å være klar over at det kan være vått i starten, så takk for advarselen. Det kan vel hende at flatehogst heller ikke er det ideelle i så måte.

Det er mange forskjellige ruter å velge, og jeg brukte ikke så lang tid på planleggingen her. Sikkert mulig å finne bedre løype med litt detektivarbeid 🕵️‍♂️

[+Grimner]

Fin rapport og mye bra bilder! Svært inspirerende; jeg er nå et par togbiletter og et etisk sidesprang unna å kunne si at jeg har gått NPL

[+Bjellesau]

Grimner skrev (12 minutter siden):

Fin rapport og mye bra bilder! Svært inspirerende; jeg er nå et par togbiletter og et etisk sidesprang unna å kunne si at jeg har gått NPL

NPL...... Ja, den var ikke dum å smykke seg med... 😁

[Fenrisfrøya]

Noen som slår denna da; 3xNPL = til fots, hesterygg og med kano/pækkræft? 

[RoyN]

Flott rapport! Fine bilder og engasjerende tekst.

Endte opp med gnagsår etter denne turen selv for noen år siden på grunn av våte stier i vårløsningen. Da med overnatting i området du var ved Kikut. Virkelig flott sted. Tok turen med Packraft nå i sommer med to overnattinger og adskillig bedre bein. 

Har litt ambivalent forholdt til Nordmarka. Noen områder som ved Pershusfjellet og Kikut er forholdsvis urørte og har sus over seg. Men Nordmarka er også grusveier, planteskog og hogstfelt. 

Synes vannveien gjorde seg best. 

[fjellrypa]

Litt sent ute med å lese her, men fin rapport! Vi gikk nylig deler av denne turen, motsatt vei, og det var ikke så bløtt da - men Mylla-Kollern-delen var vi ikke på, vi hoppet av i retning Sinnerdammen og fortsatte mot Ringkoll-området. Kikutmassivet er fantastisk å gå over! Har gjort det både flere ganger, til fots og på ski.