En nykommer i norsk natur: Bisamrotte

[hilmersen]

Hmmm, man kunne kanskje la bisamrottene bli mat for den uønskede ulven (siden de ikke får ta sau eller elg...)

I Norge skal man skyte dyr som tar seg over grensen for egen maskin, men fly havørner til Irland.... Det hadde vært mye greiere uten dyr.

[knutis]

Det er nok neppe noen sammenheng der. Bisam er en planteeter. Spiser mye elvegrass- Elvesnelle med mer. Det er en stillferdig og trivelig art som man kan møte over store deler av Nordkalotten. Den gjør ikke noe fortred. I løpet av de siste åra har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har fotografert bisam. Den er ganske flott å se på.

Mårhund derimot er en uønsket art . Den er altetende og vil være en ny predator i vårt økosystem. Dessuten er den (Vistnok) bærer av rabbies, men det er jo også rev, så jeg kan ikke se argumentet der. Personlig har jeg kun sett den en gang i Nord-Finland (Fra bil).

En planteter kan utmerket godt øke i antall pga lemenår. Dette fordi rovdyra da har rikelig med annen mat og spise og dermed ikke tar så mange av f.eks. bisamrotte. Rypebestanden f.eks. svinger i takt med smågnagerbestanden.

I de strøk hvor mårhunden er vanligst, f.eks Finnland er den den viktigste sprederen av rabies, så akkurat der er det liten grunn til å føye til et "visstnok"!

Når det gjelder kunnskap hos jegere angående svartelista arter tror jeg de fleste jegere som bor i aktuelle områder er klar over det. Vil ikke tro det er mange elgjegere i grensestrøka i Østfold som ikke vet at de kan skyte et eventuelt villsvin som måtte dukke opp!

[Jan-Eilert Pedersen]

En planteter kan utmerket godt øke i antall pga lemenår. Dette fordi rovdyra da har rikelig med annen mat og spise og dermed ikke tar så mange av f.eks. bisamrotte. Rypebestanden f.eks. svinger i takt med smågnagerbestanden.

I de strøk hvor mårhunden er vanligst, f.eks Finnland er den den viktigste sprederen av rabies, så akkurat der er det liten grunn til å føye til et "visstnok"!

Når det gjelder kunnskap hos jegere angående svartelista arter tror jeg de fleste jegere som bor i aktuelle områder er klar over det. Vil ikke tro det er mange elgjegere i grensestrøka i Østfold som ikke vet at de kan skyte et eventuelt villsvin som måtte dukke opp!

Jo, du har i grunn rett at plante-etere kan øke i antall på grunn av mindre predatortrykk. Rødrev, mink og havørn kan jo ta bisam, så en viss sammenheng der kan det være.

Når det kommer rabbiesfare er vel ikke mårhunden verre enn f.eks rødrev. Hvor har du forresten fra at mårhunden er den vanligste sprederen av rabbies i Finland? Det er ikke registrert rabbies i Finland siden 60- tallet så vidt meg bekjent.

[knutis]

Sorry for det Finland eksempelet, mente å ha lest det et sted, og det har jeg sikkert gjort også,men informasjonen er noe forelda. Finland er i prinsippet rabiesfritt for tida. Siste utbrudd var på slutten av 80-tallet, og da var mårhund hovedvert. kilde:http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/76.pdf

Mårhund er en viktig bærer av rabiesvirus i andre deler av Europa, spesielt Polen. Det er heldigvis et stykke unna oss så det er ingen umiddelbar fare for spredning.

[Jan-Eilert Pedersen]

Ikke nødvendig å beklage. Ingen tenker på dette til vanlig Takk for linken.

[Polardego]

Bisamrotta er vel en innført art i den forstand at den ble tatt fra Øst-Russland til Vest-Russland for pelsoppdrettet sin del?

[Jan-Eilert Pedersen]

opprinnelse: Nord-Amerika.

[smaaseien]

men mårhunden derimot er innførfra øst til vest..

[Polardego]

Ja, sånn det var. Er veldig skeptisk til sånne arter. En ting er å gjenninnføre, men å innføre arter som den norske faunaen ikke er klar for kan fort bli en krise av dimensjoner. Se bare på minken. Og oppdrettslaksen.

[Jan-Eilert Pedersen]

og elgen

[fuglehunden]

og elgen

Elgen?

[elgen]

hei!

Dette har jeg ikke noe med!!!

Men det kan bli fint pelsfôr av bisamrotte!!

Hilsen Elgen

[Jan-Eilert Pedersen]

Elgen?

Ja - mårhunden er jo ikke noen innført art. Elg er jo også en art som har kommet til vår fauna etterhvert. Elg var for eksempel svært uvanlig i finnmark for femti år siden. Allikevel er det kun predatorer som vi ikke ønsker her. Det er kanskje vært en tanke?

[Polardego]

Snakk om logikk. Mårhunden er jo innført til Russland. Altså rett på utsida av stuedøra di.

[Vandrefalk]

Og elgen er nå representert på ca.10 000 år gamle hellerisninger i mitt nabolag, så ny og ny fru Blom...

[Kjell Iver]

Mårhunden er innført art fra østen. Den har ikke noe her å gjøre.

[fuglehunden]

Ja - mårhunden er jo ikke noen innført art. Elg er jo også en art som har kommet til vår fauna etterhvert. Elg var for eksempel svært uvanlig i finnmark for femti år siden. Allikevel er det kun predatorer som vi ikke ønsker her. Det er kanskje vært en tanke?

Ja for 50 år siden var elg veldig uvanlig de fleste steder i Norge. Hvorfor vet jeg ikke, men det har sikkert noe med hard avskyting eller klima endringer som også var før.

For litt lenger tilbake enn 50 år siden så var det faktisk mye elg i Finnmark hvis jeg skal tro på gamle historier. Det var også mye mer barskog i Finnmark før.

Dette burde vel ikke en søring vite bedre enn deg vel

[fuglehunden]

hei!

Dette har jeg ikke noe med!!!

Men det kan bli fint pelsfôr av bisamrotte!!

Hilsen Elgen

Eller hva sier du elgen

Hva mener du med pelsfôr?

[Jan-Eilert Pedersen]

Jeg får vel legge til at det var en god del humor i mitt innlegg. Slikt kommer vanskelig fram i internett-forum, men det var altså ment som en humoristisk innlegg.

Men dersom jeg skal være seriøs er elg er en art som har spredd seg i områder de tidligere ikke var vanlige. Det hersker ingen tvil om. At det blir mer konflikt rundt nye rovvilt enn planteetere tror jeg også de fleste er enige om. Det er jo forståelig nok.

Jeg kan vel ikke si at jeg har sterke meninger om mårhund. Så jeg avslutter diskusjonen her for min del

[Jan-Eilert Pedersen]

pS: Her er en spennende link om mårhund: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark61.pdf

[ozzi]

Ja for 50 år siden var elg veldig uvanlig de fleste steder i Norge. Hvorfor vet jeg ikke, men det har sikkert noe med hard avskyting eller klima endringer som også var før.

Moderne skogsdrift må nok ta mye av æren/skylden for det.

[elgen]

Vel, vel

Bemerkningen min var også humoristisk!

OK, Elgen har da i utgangspunkt egen pels - egentligen meget bra.

Og som nevnt er den en urnordisk innvåner fra minnst fra efter siste istiden! Kanskje også i mellemste istiden, men da er bevisene sikkert noe tynnere.

Som før nevnt finnes det helleristninger og elgskjelett-funn i det meste af skandinavia fra eldste - jeger-steinalder. Også i Danmark, hvor de ikke finnes lenger - de forsvannt vel der i Bronzealder ?, men finnes ennda i sørsverige (Skåne) i massevis? (Det vurderes faktisk å innføre elg i Danmark. Stakkars elger, for der er for lite plass og for mye trafikk!)

Elgen er vel mest skogsdyr, så fraværet på Finnmarksvidda er vel naturligt i den perioden, hvor det kanskje har vært mer nedbeitet enn lenger tilbake?? Dette skal jeg som ultrasøring ikke kloke meg på!

Men morfaren min var en skikkelig herremann, som hadde kåbe med pelsfor av bisamrotte. Meget mykt og varmt!! Bisam egner sig best til for lissom kanin, da skinnet ikke er slitesterkt til ytterpels, som fx. minker, som det jo også er mange av her og der! Personligt har jeg set flest på Sørlandet og i Ryfylke.

Som barn skjønnte jeg ikke forskjellen på Bisam og Bison og hadde fra cowboy-bøker noen ganske rare forestillinger om dette store dyret i rotteform!

Vel, du kan også få dyner i Jysk med moskusdun!!!! Lur den da!

Så fang noen bisamrotter og gjør en fiks lue til dama!

Hilsen Elgen

[fuglehunden]

Moderne skogsdrift må nok ta mye av æren/skylden for det.

Mener du at det blir mer elg av hogstflater? for det må jo være nå du mener da det ikke fantes ei skikkelig øks engang da Finnmark var dekt av barskog.

[smaaseien]

I det meste av Norge er vinterbeite minimumsfaktoren for elgen. Når det hugges hogstflater kommer det opp mye lauvkratt som er vintebeite for elgen, dermed kan et område huse en større elgstamme.

I tillegg var store utmarksområder tilnærmet snaue og nedbeitet av husdyr for 50 år siden, og bakover i tiden. Dette gjorde at elgen hadde vanskelig for å klare seg gjennom vinteren. Hard avskytning kom å toppen av dette.

Matrikkeljakta tilsa at alle matrikulerte gårdsbruk hadde rett til å felle en elg i året. De som fikk elg på eiendommen og hadde mulighet til å skyte denne gjorde da vanligvis det for å skatte seg litt ekstra mat...

Etter et lite oppsving i 20-30 åra ble bestanden igjen nedskutt under krigen, og heller ikke i Nordland var elg igjen vanlg før utpå 60-tallet..

Nå ble etter hvert forvaltningen annerledes og mekaniseringen av skogbruket gav mer vinterbeiter.

Retta avsytning samtidig som beitetrykket fra hysdyr avtok og tilgroingen tok til har ført til en stor bestandsøkning de siste 20-30 år.