Dikt - Høsttrøst

[Lars]

Jeg skal holde foredrag med tittelen "Fra stille hav til viltert fjell" hos DNT/KOT i kveld. Har tenkt til å starte med en flott dikt av Hallord Skard som jeg også synes kan kommer dere til gode!

Høsttrøst

Å nyte ospen som pynter seg i gulrød kjole,

Og finne glede i gulnet gress.

Å vandre sammen og lete etter sopp,

Over steiner, stokker og mumlende bekker.

Tenke på stienes hemmelige viten.

Isbreslitte steiners søvn i mosedyner.

Drikkeklar, berusende høstluft.

De siste skyene som haster hjem.

Vi vet at gjessene drar mot sør

Fordi de ikke har vintertøy.

Eller er det fordi noen venter på dem?

Kveldssol under grå vinger.

Drømmer som åpner seg.

[Kim]

Flott dikt, Lars! Hadde det ikke vært for at jeg ikke er noe god til å dikte skulle jeg ha diktet jeg også... Dikt hører definitivt sammen med stemningene til fjells! Hva er vel mer beskrivende enn et godt dikt?

[Spinoza]

Det kan fort bli mange innlegg dersom alle skal legge inn et dikt som de setter stor pris på. Dette av Jon Østeng Hov er likevel et dikt som jeg tror kan berøre enhver fjellfant. Diktet ble dessuten brukt ved åpningen av Fjellenes år i fjor.

Skal hilse fra fjellet, jeg kommer med bud;

det lyste så herlig der inne.

På floene vogga myrduna brud,

mens vindene lekte så linne.

Det let i kvar busk, det var slikt et kor;

sang til mitt øre seg søkte.

Og rypa, min elskede, møtte mitt spor,

hvor sti langsmed bekken seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vák,

og gleden i brystet mitt bruste.

Over aurete botn storfisken rák,

mens fjellbrisen vass-skorpa kruste.

Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,

men nævera trivelig smilte,

og under dens lauvheng med glede jeg såg,

at rensflokken stille seg kvilte.

Skal hilse fra fjellet! Det evige land!

Hvor moskus og jerven har bolig.

Min lengsel dit inn er blitt som en brann;

kun der får jeg fred og blir rolig.

Jeg setter ellers stor pris på mye av fjellyrikken til Theodor Caspari.

[Carl S. Bj]

Det kan bli mange dikt, men hvorfor ikke -sikkert mange som savner et sted å ta et kjapt oppslag når de trenger et fjelldikt. Her fra Rolf Jacobsen:

[b]- Mere fjell - fra diktsamlingen Tenk på noe annet

Av og til

må noe vare lenge,

ellers mister vi vel vettet snart,

så fort som allting snurrer rundt med oss.

Store trær er fint

og riktig gamle hus er fint,

men enda bedre -

fjell.

Som ikke flytter seg en tomme

om hele verden enn forandres

(og det må den snart),

så står de der

og står og står

så du har noe å legge pannen inntil,

og kjøle deg

og holde i noe fast

Jeg trivs med fjell.

De lager horisonter

med store hugg i,

som de var smidd av smeder.

Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå

helt siden Haralds-tiden.

De sto her da de spikret en arming fast til korset.

Som nå. Som nå.

Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store

bratte pannen

uten tanker i. Den sto her

under Belsen og Hiroshima. Den står her nå

som landemerke for din død, din uro,

kanskje dine håp.

Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.

Noe gammelt noe. Som stjernene.

Og kjøle pannen din på den,

og tenke tanken ut.

Og tenke selv.

Rolf Jacobsen

[emgi]

Hei!

Det er laget melodi og CD med dette diktet "Skal hilse fra fjellet " av Jon Østeng Hov, sangen kan høres på

http://folk.ntnu.no/kariaan/flatanger

[emgi]

CD med sangen " skal hilse fra fjellet " kan høres på:

http://sangprosjektflatanger.com

Derfor er adressen i innlegget over endret til denne.

[Armadaaa!]

Ja lag en diktsamlingstråd...

[larka]

Hvorfor ikke et dikt om Falketind. Sikkert flere som har vært der.

Aasmund Olavsson Vinje

-FALKETIND

Den svarte tind med nebben sin i bugt

er falken lik, som voggar seg til flugt;

i bringa kvite flekk er spettad inn,

og difyr vert han kallad Falketind.

[iaa]

"Mere fjell" av Rolf Jacobsen som er lagt inn tidligere her var et flott bidrag, men her er et av den mer lettlivede sorten:

EN REGEL

Forstmester Røkkum gikk tur over fjellet

Med vennen herr Wiegand. De startet ved gry

og vandret til dagen begynte å helle.

Da fant de en hytte til nattely.

”Det er en regel,” sa Røkkum, ”en hytte skal være

slik når en går som det var da en kom.”

”Ja det er det første en skogsmann bør lære,”

sa Wiegand og så seg bekreftende om.

Nu hadde de tenkt å la maten smake

og ta seg en klunkom av livets vann.

Så ruslet de inn. Men se der! Under taket

hang det en stille og stendau mann.

Tja, - de var sultne og hugne på drammen,

og blås i en dauing. De skar ham ned

og satte ham stille og pent på trammen

utenfor, - hvorpå de spiste i fred.

Efterpå fant de seg hver sin køye

og sovnet og sov som de mødige gjør.

Da morgenen kom, ville begge nøye

påse at alt var fullstendig som før.

De slukket på grua og lukket og stengte

efter at frokost var inntatt med dram.

Men ute på trammen satt ennu den hengte,

og hva skulle guttene gjøre med ham?

”Hør,” hvisket Wiegand – ”hjelp til med å bære,

vi henger ham opp igjen, - her har vi tom!”

”Ja,” svarte Røkkum, ”for hytta skal være

slik når vi går, som den var da vi kom.”

(Herman Wildenvey)

[Gjøa]

Må dele dette, det står seg godt hele året

These great cathedrals of the earth,

with their gates of rock,pavements of cloud,

choirs of stream and stone, altars of snow,

and vaults of purple traversed by the continual stars

Dikt av Ruskin i den vesle diktsamlinga "In praise of mountains"