Gå til innhold
  • Bli medlem

Takle høydeskrekk - utskilt fra annet emne


Kåre jonny

Anbefalte innlegg

Annonse

Det hjelper å gå sammen med en annen, slik at vedkommende kan gi deg en hånd når du sliter på et vanskelig punkt. Jeg har selv fallskrekk, noe som også alik til i lave høyder, og det hjelper meg å bruke gåstaver. Da har jeg to ekstra balansepunkter.

 

Ellers gjelder det å begynne på enkle turer og bygge opp derfra.

Endret av Lindap
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode tips fra Lindap!

Det finnes mange fine turer i fjellet som ikke er "luftige". Søk gjerne etter turer som passer for barnefamilier. Så er det bare å begynne med noe som er innafor det du synes er greit, og så  teste ut hvor grensa går og om du eventuelt greier å flytte grensa etterhvert.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kåre jonny skrev (På 22.7.2021 den 19.31):

Hei. Veldig ny til fjell turer jeg.

Noen som har noen gode tips for å beskjempe høydeskreken.

Ser potensiale i fjelturer... hørt at det er god trim, men sliter når jeg kommer opp i høyden.

Takk for all hjølp👍

Det beste rådet jeg vet (av egen erfaring) er å møte "fienden", men gradvis, gjerne i nærnaturen rundt der du bor. Hver gang du føler skrekken komme skal du gå helt dit hvor det sier stopp, og stå der en stund og betrakte herlighetene før du snur og går tilbake. Er det et stup (trenger ikke være høyt, 3 meter er mye for mange) kan du åle deg fram i lav høyde, gjerne på knærne, eller på magen for den saks skyld, så langt du tør. Bruk god tid. Du vil sannsynligvis oppleve at du etter hvert tør mer og mer. Og husk å føle på gleden av framgang, hver gang du skjønner at du tør mer enn du gjorde før. Det er en god følelse. Det viktigste er egentlig at du bestemmer deg for å utfordre deg selv litt, bestemme deg for at du ønsker å tåle litt mer om for eksempel en måned enn du gjør i dag. Ta deg god tid. Ingen hast. Du trenger ikke å gå de verste rutene på den første turen. Dessuten: Ofte ser en sti på kartet mye verre ut enn den viser seg å være i virkeligheten.

Lykke til! Dette klarer du!

Endret av Skogens Stønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidlig på 2000-tallet oppdaget jeg ganske brutalt at barndommens fryktløshet ifht. høyder var betydelig redusert ila. de årene som hadde gått siden jeg klatret ned fra trærne.

Ikke at jeg hadde angst for høyder, men hadde såpass problem med å nærme meg bratte fjellsider at det begrenset hvilke fjellturer jeg satte pris på, eller i verste fall - hva jeg kunne gjennomføre i det hele tatt. Det var ikke en situasjon jeg var fornøyd med, så noe måtte gjøres.
Jeg bestemte meg for at eksponeringsterapi var veien å gå, så jeg meldte meg på klatrekurs og brekurs, og begynte å trene klatring ukentlig. Det ble etterhvert veldig gøy, og en hobby i seg selv.

Ingen tvil om at jeg var ganske mye livredd i starten, men det var heller ingen tvil om at fremgangen ifht. høydetoleranse var meget merkbar.

Jeg har i ettertid lagt klatringen på hylla, av flere årsaker, og jeg merker at toleransen har gått merkbart ned igjen etter det, men jeg tåler- og setter fortsatt pris på mer luftige turer enn før jeg begynte med klatring.

Det høres kanskje ikke ut som den mest logiske måten å angripe problemet på, men om du tør ta steget å melde deg på ett klatrekurs, trur jeg ikke du vil angre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.