Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Finnes det tekniske spesifikasjoner, slik som Byggforsk-serien eller lignende,for hengebruer og andre bruer knyttet til stier i naturen?

I Merkehåndboka fra DNT og Friluftsrådenes landsforbund står det nokså generelle retningslinjer for slike bruer. Jeg er interessert i tekniske beskrivelser knyttet til dimensjonering, overganger mellom hengebrudekke og stige eller gangbane til fast grunn, dimensjonering av festemidler (skruer), typiske risikopunkter etc.

 

Annonse
Skrevet

Byggforsk serien har aldri hatt noe om hengebruer tidligere og jeg tviler på om det er kommet noe de siste årene. Jeg benyttet kompendiummet i ca 12 år, både som ansatt og i eget firma (i tillegg til skolebruk), har også en eldre versjon hjemme, som jeg sjekket nå. Tror ikke konkurrenten har noe heller. Skal du lage en hengebru, må du nok kontakte et Rådgivende ingeniørfirma, så dimensjonerer de brua for deg.

Skrevet

Takk for svar! Jeg skal ikke lage ei hengebru. Derimot har jeg hatt en skummel opplevelse på ei hengebru, som var nylig vedlikeholdt og reparert, uten at det var tatt særlig hensyn til sikkerhet eller at konstruksjonen skulle være robust.

Jeg har ingen byggteknisk kompetanse, og for meg ser det ut som at reparasjoner og vedlikehold som er gjort de siste årene på denne brua er gjort av folk som heller ikke har kompetanse til å lage sikre brukonstruksjoner. Derfor er jeg litt nysgjerrig på hva som er viktig å være obs på.

Jeg har selvfølgelig meldt fra til de som har vært ansvarlig for dette arbeidet.

Finnes det retningslinjer, forskrifter eller lignende som ingeniørfirmaer bruker når de planlegger og/eller kvalitetsvurderer slike bruer?

 

Skrevet

Glemte å nevne det, men slike prosjekt er nok Søknadspliktige og krever godkjente firmaer, både for Utførelse og for Prosjektering. Vedlikehold/rep., skal da også utføres av slike firmaer!  Men, har du varslet, så blir det nok fulgt opp.    Ja - det finnes både lover (viktigste er jo P.B.L.), forskrifter, norske standarder, m.m., som ingeniører benytter og skal følge. Men uten bygningsteknisk kompetanse, får du lite ut av dette materialet. 

Skrevet

Hei

Jeg har da krysset et par hengebroer, som jeg syns var uhensiktsmessig konstruert særlig med meget høye "trin" - dårlig tilgang opp til selve broen - særlig med hund og til dels tung sekk. Og så har jeg sett en del wire-klemme som var montert feil vei. Men det gjorde de jo også, da de tjoret fregatten Helge Ingstad til land. 

Nå er det jo ikke stor vekt av et par personer på en sådan hengebro - og så skal man jo ikke gå i takt eller huske på sådanne. Vidje-hengebroene i Sør-Amerika og Himalaya er kanskje mer skumle? De er i hvert fall ikke Veritas-godkjente.

image.png.480bb324c0c201699db78839da6ddeb9.png

 

Bolte på stående part - og så finnes der altså bedre modeller en den på tekning : clamps til kran wire

Elgen 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er slettes ikke sikker på at det finnes noen standarder for dette, men jeg vil tro at det må dokumenteres noen beregninger dersom det for eksempel skal gis tilskudd fra det offentlige. Hvis ikke, så tror jeg dette er omtrent like regulert som klopplegging.

Den som gidder kan jo sjekke Håndbok N400, men jeg tviler sterkt på at det er noe der, som er relevant og/eller overførbart til hengebruer på stinettet. Jeg fant i hvert fall ikke noe når jeg skummet innholdsfortegnelsen. 

Skrevet (endret)
elgen skrev (3 timer siden):

Jeg har da krysset et par hengebroer, som jeg syns var uhensiktsmessig konstruert særlig med meget høye "trin" - dårlig tilgang opp til selve broen - særlig med hund og til dels tung sekk. Og så har jeg sett en del wire-klemme som var montert feil vei. Men det gjorde de jo også, da de tjoret fregatten Helge Ingstad til land. 

Ja - det er en riktig måte å montere en wireklemme og en gal. Ved bruk av de vanligste wireklemmer (u-bolt klemme), skal som du viser "brua" sitte mot den delen som har størst belastning og u-bolten på den delen som er enden på wiren - "død enden". Men det har sikkert liten betydning på de belastninger, som oppstår på små hengebruer beregnet for folk her i fjellet/landet.  En del eldre hengebruer er nok ikke konstruert med tanke på turister, med tunge sekker og dyr, men for lokalbefolkningens behov på dagsturer. 

Det var vel ikke noen wireklemmer som var problemet, da H.I. skled ned fra fjellet. Men et bergningsselskap som ikke kunne jobben sin og hadde boret for grunne og dårlige hull i fjellet, så fjellet og boltene ga etter. Forsvaret burde nok benyttet det dyre bergningsselskapet, isteden for et på tilbud. :( Vet det var noen fester (i alle fall i front), som skule hindre båten i å bevege seg i lengderetningen, der klemmene var montert begge veier. Men det var vel ikke problemet med klemmene og wirene, som skulle holde båten oppe av vannet. Nok en tabbe av selskapet. :( Uansett, en avsporing.  

Endret av Tiur3
Skrevet
Tiur3 skrev (4 minutter siden):

Forsvaret burde nok benyttet det dyre bergningsselskapet, isteden for et på tilbud. 

Offentlige anskaffelser er regulert ved lov og forskrifter, så det har de sannsynligvis ikke lov til med mindre det kan dokumenters at den billigste leverandlren ikke lever opp til kravene som er satt til leveransen.

Skrevet
Larix skrev (58 minutter siden):

Jeg er slettes ikke sikker på at det finnes noen standarder for dette, 

Det finnes Standarder på "alt" av materialer, som benyttes til bygg og konstruksjoner. Også egne for div. wireklemmer, samme med div. wire og og div. monteringer. Men dimensjonering for last (vekt) og ytre påvirkinger gjøres på tradisjonell måte.  

Skrevet
Skogens Stønn skrev (6 minutter siden):

Offentlige anskaffelser er regulert ved lov og forskrifter, så det har de sannsynligvis ikke lov til med mindre det kan dokumenters at den billigste leverandlren ikke lever opp til kravene som er satt til leveransen.

Da burde de vel ikke kjøpt F35. :) 

Skrevet (endret)
Tiur3 skrev (4 timer siden):

Da burde de vel ikke kjøpt F35. :) 

Der var det nok også anbud. Uten at jeg har den store innsikten i akkurat F325 tror jeg ikke de andre alternativene svarte godt nok til kravene som var satt. Oppgradering av F16 for eksempel var helt utelukket ut i fra kravene (F16 har blant annet våpnene utenpå skrog og vinger, noe som gjør at de ikke kan fly særlig fort og manøvrere særlig godt når de er lastet opp med våpen, F35 har våpnene innvendig)

Endret av Skogens Stønn

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.