Flott vær og fine forhold i heia.

[REJOHN]

Av og til blir turen mer enn bra, nesten perfekt.

Nå hadde YR meldt rimelig korrekt vær en stund. Regnet kom omtrent som ventet, og sola skinte når den var meldt. Fredagens tur innover mot Blåfjellenden ville antakelig bli en litt våt historie. Det var meldt noen regnbyger ut over ettermiddagen etter en våt formiddag. Storm hadde derimot regn hele dagen. Ikke mye men det kunne komme nedbør omtrent hver time.

Hjemme var det ganske flott vær da jeg startet. Det ble til at jeg valgte å kjøre oppover i kortbukse og med tynn ullbluse. Med på lasset var Recon Gore-Tex jakke og bukse. Jeg fikk skifte om STORM hadde rett. Det kom regn på bilruta oppover Øvstebødalen. Og det var fortsatt fuktig på bakken da jeg startet – i kortbukse og med en lett jakke i sekken. Oppover Mot Oleskaret ble været bedre, og sola tittet så vidt fram.

Jeg tok igjen en kar som også var på vei opp bakken. Det viste seg at han også skulle til Blåfjellenden. Det var bestille en sengeplass, så det kunne lett bli bare oss på hytta den kvelden. En voksen kar, pensjonist og prest. Vi fikk annekset for oss selv, og presten var et hyggelig og interessant bekjentskap. Hva jeg ikke viste fra før, var at presteutdannelsen er på 7 år og at de første årene går med til å lære det opprinnelige språket til nye-testamentet. Som selvsagt er helt gresk for meg.

Slike kvelder i godt selskap med helt fremmede folk, hvor vi deler erfaringer og historier, er en av grunnene til at jeg liker svært godt å gå innover til Blåfjellenden – eller andre turistforenings hytter. Det hender ganske ofte at folk åpner seg og forteller mye fra sitt liv og om sine erfaringer – både gode og mindre bra. På turen innover fikk jeg igjen oppleve skuespillet til en rypemor med egg eller unger i reir like ved stien. Hun ga lyd og ville lokke meg vekk fra reiret. Tilsynelatende med ødelagt vinge, slik at hun ikke kunne fly. Dette har jeg opplevd noen ganger, og det er like kjekt hver gang.

I løpet av natta kom tåka sigende oppover dalen. På morgenen var det tett, og selv om det letnet litt og hytta kom under skylaget/tåka så var det tett på toppene. Dagen før hadde jeg fått en førsteklasses tur innover i heia, med noe sol ingen vind og nesten 20 grader. Det var så pass varmt at jeg hoppet i bekken selv om sola var bak skyene. Det er ikke så ofte badetemperaturen friste meg.

Værmeldingen hadde egentlig lovet bedre vær på tilbaketuren. Jeg fortalte andre at det nok ville klare opp ut over dagen, og at det ville bli sol. Som en del ganger før, fikk jeg rett. Da jeg kom på toppen og hadde Hunnedalen foran meg forsvant skyene og sola tittet fram. Det ble varmt. Siste stykket nedover mot bilen ble en skikkelig sommertur, i sol og varme.

Denne turen gikk også i kortbukse og med kortarmet tynn ullbluse. Det har blitt noen slike turer til nå i år. Skikkelig flotte turer. Både turen inn og turen tilbake var i stjerneklassen. I tillegg gikk det ganske fort, nesten i god gammel fart. Det var jeg godt fornøyd med.