Sandvatn og badekulpen.

[REJOHN]

Første besøk på Sandvatn – og badekulpen i år.

Det var lukten av einer og lyng som møtte meg oppover i Lysebrekka på årets første tur innover mot Sandvatn. Litt lengre oppe sto fjelltjæreblommen og nikket i trekken. En skikkelig god start på turen. Yr var svært gavemild denne dagen. Det var snakk om blå himmel, lite skyer og forholdsvis varmt. Ikke for varmt, men passe for en tur oppe i heia.

Nå er turen fram og tilbake til Sandvatn en drøy dagstur – for meg – etter hvert. Det er omtrent 16-17 kilometer til sammen, og selv om det er forholdsvis «flatt», så er bakken opp langs Lysebekken både lang og delvis bratt. Jeg har aldri kommet opp den bakken uten å bli skikkelig andpusten. Etter en lang vinter – og kort vår, uten spesielt mange langturer kan formen være så som så, og jeg blir jo ikke yngre med årene. Jeg var usikker på hvordan det ville gå, men siden jeg jo hadde gjort dette noen ganger før så...

På tross av Yrs mange og flotte bilder at trill rund gul sol, var det overskyet og trist hjemme. Nå er ikke «havskodde» ukjent for oss som bor bare noen kilometer fra havkanten. Det pleier å bli blå himmel og sol bare noen flere kilometer lengre inne. Denne gang var det overskyet til langt inne i landet, men i Hunnedalen skinte sola – fra blå himmel. Det fortsatte den å gjøre hele dagen. Det ble helst varmt, men heldigvis var det en liten trekk som gjorde det levelig. I le av trekken ble det varmt. Heldigvis ligger badekulpen i le for vinden, og med sola steikende på svabergene der bekken renner blir det varmtvann. Uten mulighet til å skue på kaldvannet...

Nå ble det ikke bading på veien innover. Det passer liksom bedre helt i slutten av turen. Jeg måtte komme meg innover i heia først. Oppe i høyden, innover mot Blautevatnet, kikket jeg etter snøfennene som alltid ligger her. Første gang jeg går denne turen er det vanlig å gå over ganske mange fenner. Selv om det snart er juli, så ligger snøfenner ofte til både august og enkelte ganger til ute i september.

Etter snøvinteren i 2015 lå det en fonn hele sommeren. Jeg er ikke sikker på om den forsvant i det hele tatt. Det kom i hvert fall nysnø på fonna før den forsvant. Denne fonna var nesten borte. Det lå fortsatt noen rester, men med det varme været som er lovet fremover, vil all snøen være borte første uka i juli. Det er alltid kjekt å se igjen flatene ved Mangædne. Det blir som oftest en stopp ved brua for å smake på kvaliteten på årgangen. Jeg var ikke helt alene i heia. Jeg traff en person, som hadde vært på hytta sammen med hyttevakten. Det ville altså være folk på hytta også. Jeg kom likevel ned til en tom hytte. Folkene var oppe på en topp for å finne «dekning».

Etter en skikkelig pause tok jeg fatt på tilbaketuren. Som ble omtrent som turen inn. Jeg kunne jo kjenne at jeg hadde vært på beina noen timer, men stor sett gikk det mye bedre enn fryktet. Som alltid. Det ble stopp og bading i badekulpen. Der var vannet omtrent lunkent. Trekken gjorde det likevel litt kaldere enn i «syden», og det ble ikke et langt opphold ved kulpen.