Sommertur tidlig i juni

[REJOHN]

Som vanlig, en kjekk tur til Blåfjellenden.

Jeg liker ikke snø og is. Det er opplest og vedtatt. Det har blitt mindre og mindre ski etter som årene går, og jeg blir mer og mer forsiktig når underlaget er glatt. Selv det å krysse fenner på sommeren er ikke like lett som før. Jeg går forsiktig, og går gjerne rundt i stedet for tvers over. Jeg har sett noen skader etter at folk har tråkket gjennom og hatt noen ubehagelige overraskelser elv også. Heldigvis uten skader.

De første turene innover mot Blåfjellenden på sommeren kan bli «lange» - det går senere enn vanlig. Forrige tur, den første denne sommeren, gikk på omtrent tre timer. En del mer en «normalt». Det ville fortsatt være en del snø igjen på den andre turen – mente jeg. Det var ikke snøflekken fø over Oleskaret, og den vanlige fonna på nordsiden hadde minket til nesten ingen ting. Det var fortsatt hvite flekker innover, men ingen i stien. Jeg kan huske et år der det omtrent ikke kom snø på vinteren og at det var bart tidlig, men utenom det, var den andre turen innover en tur nesten uten snø.

Selv fonna i Ølbakken var det mulig å gå rundt. Bare helt øverst var de det snø på de vanlige plassene. Jeg sjekket bilder fra snøvinteren 2015, og da var det like mye snø nå som i midten av juli. En og en halv måned i forskjell. Tidlig bar bakke betyr også at sauene kan tas inn før normal tid. Jeg traff Olav og sønnen. De hadde vært inne med sauer til Fidjastølen og var nå på vei hjem. For Olav var det 61. gang han var innover med sauer. Denne gangen litt redusert. Det var noe med en fot. På turen inn var det fortsatt litt flom i Fossebekken, men alt dagen etter, virket det som om snøsmeltingen var på hell. Det var egentlig tørt i bakken og flotte forhold.

Sommertemperatur og lett antrekk er kjekt. Det var snakk om regn og greier på tilbaketuren, og jeg hadde kledd meg deretter. Med sola i nakken og vinden bakfra ble varmt oppover bakkene. Det var ingen andre på hytta, og først langt ut på kvelden om det en kar. Han ville til Flørli neste dag. Jeg skulle bare hjem – mot Hunnedalen. En flott vårkveld på Blåfjellenden er kjekt. Det blir jo ikke mørkt på denne tiden av året. Det er så pass kort tid nettene er lyse, at jeg prøver å få med flest mulig – på Blåfjellenden.

Uten sauer var det bare gjøken som holdt meg våken. En litt varm natt ble avløst av en disig morgen. YR hadde nevnt nedbør utpå dagen, og jeg ville starte tidlig på hjemveien. Jeg hadde gjort unna mesteparten av jobbene jeg hadde planlagt om kvelden og var klar til å gå rett etter frokost. Det var merkbart mindre snø og vann enn da jeg gikk innover dagen før. Sommerforhold, og selv om jeg egentlig var ganske «kjørt» i beina, gikk det greit å komme opp bakken.

Det var litt dis i lufta, men regnskyer manglet helt. Bare helt i horisonten i sør kunne det se ut som om det var på vei noe regn. Tørre flotte forhold. En kjekk tur over heia. Nede mot Hunnedalen var saufolkene i gang med å sette opp gjerdene. De må tas ned på høsten for ikke å bli ødelagt av snøen, og må opp tidlig på sommeren før sauene tas til fjells. Nesten nede mot veien kom det en hel gjeng med jenter i mot. De ville en tur inn til hytta, og i det flotte været ville det bli en fin opplevelse.