Fra Gramstad til Dalevann med Dalsnuten på slutten.

[REJOHN]

En tradisjonell vårtur.

Vi har hatt et flott, men kaldt vær den siste tiden. Nå kom YR med spådommer om regn i mengder, men tidspunktet for værskiftet, var aldri sikkert. Nå mente YR at det vil komme dårligere vær – om noen dager. Det var på tide med en litt lengre tur enn de vanlige to-timers turene men været var samarbeidsvillig. Hvor ville det passe å gå. Det er fortsatt snø i heia. Vådlandsnuten og turen rundt Rolighetsdalen, hadde vært skikkelig fint å kunne gå. Bynuten er en mulighet. Gramstad byr på flere muligheter.

Rundt Lifjellet var også en mulighet, men den turen tar «bare» to og en halv time. Jeg tenkte meg en litt lengre tur. Tidligere i år hadde jeg en runde til Resasteinen og Dalevann og oppom toppen på Dalsnuten. En tre timers tur, om ikke noe mer. En gang tok jeg turen om Holmavika og Øvre Eikenuten i stedet for opp til Dalsnuten – en virkelig tung tur. Jeg tror jeg står over å gå den turen denne gangen.

Det var ikke så mange biler på Gramstad som det pleier. Det har økt med turfolk i det siste året. Muligens hadde temperaturen noe å gjøre med manglende biler. Det var ikke mange gradene over null, og trekken var kald. Jeg fikk selvsagt opp varmen på vei mot Revholen. Jeg traff ikke mange andre men ved Revholstjørn traff jeg på en kar som ville vise fram dagens fangst. En flott ørret.

Fra Gramstad er det omtrent tre kilometer til Resasteinen. De siste par hundre meterne er ganske bratte. Etter å ha klatret opp denne bakken noen ganger i det siste gikk det denne gangen ganske greit – uten for mye tanke på at det er bratt. Ett stykke ovenfor Resasteinen, kom det en kar løpende forbi. Han hadde antakelig hatt god fart opp bakken, - som jeg klatret. Karen forsvant i hvert fall ganske kjapt oppover lia.

Denne gangen tok jeg veien over myr og opp i skaret og til stien som kommer fra Skjørestad. Den treffer skogsveien som jeg da følger nedover mot Dalevatnet. De siste 500 meter mot vannet har jeg vanligvis gått inne skogen og ned lia mot STF stien. Denne gangen holdt jeg mer mot nord og måtte over noen myrer, som denne dagen var ganske tørre, det vil ikke være like lett å gå ned denne veien om myrene er våte. Det var ingen andre ved dammen denne dagen. Jeg kunne høre folk på vei mot Lifjellet, men jeg traff ingen andre turfolk, før jeg var et godt stykke oppover lia over Daleholen. Oppe i bakken hadde jeg valget mellom å gå direkte mot Gramstad eller ta opp til Dalsnuten.

En liten kikk på klokka viste at det bare var gått nesten to en halv time. Ikke en langtur, jeg måtte opp om Dalsnuten. Jeg kunne kjenne at det nå var en stund siden jeg hadde startet dagens tur. I tillegg hadde jeg gått bakken opp fra Dale, og hadde noen høydemeter til før jeg ville nå varden på toppen. Jeg burde antakelig ha stoppet for å drikke før toppen. Da fant jeg fram saftflaske. Ganske underlig hvor mye det hjelper å drikke – og å gå nedover i stede for å klatre oppover.

Jeg var forholdsvis bra i beina nedover trappen og stien mot Revholen, og resten av turen var jo enkel. Det er god vei den siste kilometeren. En flott tre-timers tur, og i greit vær, selv om det kom noen få dråper regn.

Endret 9. mai 2021 av REJOHN