Fra Orre til Bore i kald nordavind.

[REJOHN]

Sammen med Bestyrerinnen på strandtur.

Her kommer turene tett som hagel. En tur til dagen på mer enn en mil og opp mot tre timer. Det blir mye trening det. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å ta det med ro, det vil si gå en litt kort tur. 

Bestyrerinnen hadde andre planer. Hun ville til Orre og gå om elva og så nord til Bore. 11-12 kilometer eller der omkring. I hvert fall ingen kort tur. Hvis Bestyrerinnen ville på tur langs stranden, så var det egentlig greit. Jeg hadde jo ikke helt tenkt hvor dagens tur burde gå. En strandtur denne dagen.

Både Bestyrerinnen og jeg kikket ut av vinduet for å sjekker været. YR mente vist det skulle blåse fra sør, og skyene gikk da nordover?. Vi var enige om å kjøre to biler til Bore for så å kjøre sammen til Orre – å gå nordover. På Bore blåste det stikker og strå. Vind opp mot 8-10 m/sek. - fra nord. En kald vind. Nordavinden er alltid kald. Vi var likevel samstemte om å holde oss til planen og dro til Orre og Friluftshuset.

Bestyrerinnen måtte først sør til Orre-elva. Det er noe med noen poeng. Hun samler topper og poeng, og kan se hvor mange plasser hun går fram eller taper i forhold til kjente. Orre-elvsmunningen er en slik poengplass. Bortover mot elva, på baksiden av sanddynene var det greit. Vinden, selv om den var kald, kom bakfra og vi hadde på greie nok klær. Ved elva kom vi ut på stranden og fikk vinden midt i mot. Den kalde vinden – fra nord. Fortsatt ikke spesielt sterk, men den krøp under og gjennom klærne, og det tok litt tid før jeg ble varm. 

Jeg trodde dette ville bli en kald, lang og ugrei tur. Bestyrerinnen gikk på med godt mot, og holdt tempoet oppe. Det viste seg ganske fort at stranden, helt ute ved sjøen, var fast og fin. Det var helt greit å gå. Omtrent som på en god vei, bortsett fra at det kunne komme en og annen bølge som kunne skylle over skoene. Det gikk merkverdig bra nordover langs Orresanden, - som er lang. Av og til virker denne sandstranden uendelig lang. Denne dagen var vi i andre enden ganske kjapt, på tross av vind i mot.

Nå er det sandstrand helt bort til Skarsteinene, bortsett fra et lite stykke ytterst mot Jærens Rev. Hele den delen av turen gikk fort og greit. På Revtangen traff vi en kar som kikket etter fugler, og på spørsmål, kunne karen fortelle hvilken fugl jeg hadde hørt dagen før. En gråspett. Vi nådde Reve Havn i fint driv, og fortsatt nordover mot Bore. Landskapet mellom Reve havn og Fuglingene i søre enden av Borestranden, er litt spesielt. Med grønne gress-sletter og høy brink. Det minner litt om enkelte plasser jeg har vært i utlandet.

Det var ikke vanskelig å få gehør for at vi skulle ta på innsiden av sand-dynene det siste stykket inn mot parkeringsplassen og bilene. Bestyrerinnen var enig i at det ville være best denne dagen. Det ble en enkel avslutning på en tur som ble kjekker etter en stund. Som vanlig ble i hvert fall jeg vant med den kalde vinden, og det er jo trivelig å være ute.

En flott tur på 11-12 kilometer, men da helt uten bakker. Bare motvinden laget trøbbel denne dagen.