Alene rundt Lifjellet

[REJOHN]

Sol og vår

Vår og flott vær har i mange år betydd en tur rundt Lifjellet. Det var også en stund siden jeg hadde tatt nettopp den turen. Det var på tide med en oppfølger. Våren kommer litt forskjellig hvert år. Som regel treffer jeg de første grønne bjørkene rundt første uka i april, så det er litt tidlig når kalenderen bare viser midten av mars. Det er likevel kjekt å følge med på hvor langt varmt og tørt det blir.

Siden det har blitt så mange vårturer rundt Lifjellet, passer det selvsagt også godt å holde på tradisjonene, så lenge det går. Jeg så virkelig frem til en vårtur i godt vær rundt Li. Selv om det var en flott mandag, var det overraskende mange biler på Dale. Det var en del som startet omtrent samtidig med meg, men etter at jeg hadde tatt av fra den vanlige stien, så jeg ikke et menneske før på toppen. Etter at broderen hadde et hallingkast oppe i henget på den vanlige stien, har jeg omtrent alltid gått den litt mindre stien lengre nede i lia. Det tar litt lengre tid å komme ut til Sprettraubakken, men det er ikke så mye blankt berg.

Jeg ser ofte folk i Sprettraubakken. Mange velger denne veien opp for å få en rundtur om toppen. For min del blir det å fortsette utover langs sjøen til Bjorhamn. Etter Bjorhamn kommer Einerneset og her svinger stien rundt mot Nord. Ikke mye har endret seg gjennom de mer enn 30 årene jeg har vandret rundt Li. Den store endringen er alle kristtorn buskene som er vokst opp. Da jeg startet var det bare enkelte plasser det vokste kristtorn, nå er det stikkende blader over alt

I skyggen av fjellet på nordsiden var det hardt i bakken og litt is enkelte plasser. Ellers var det bra forhold. Det er ikke mange som bruker stien rundt, og de fleste er stiløpere. Denne dagen så jeg ingen av den sorten heller. Uansett hvor mange ganger jeg går bakken oppover mot toppen, så er den like bratt og like lang. Det tar tid å komme opp. Jeg starter alltid litt forsiktig, og passer på å holde en fart som ikke får pulsen helt i 150. Det er «sakte i bakken» som teller.

På toppen så jeg et par. På turen nedover mot Øksendal var det tomt for folk, men opp «den fordømte bakken» og videre mot Dalevann møtte jeg en god del folk. 
Turen rundt Lifjellet er etterhvert blitt en langtur. Den er ikke stort mer enn 9 kilometer, og det tar meg omtrent 2 1/2 time – avhengig av forholdene. Litt over 3 kilometer i timen er ikke spesielt høy fart, men turen er ikke «lett». Det er mye klyving over småhauger, og det går opp og ned utenom den lange bakken.

Det er en skikkelig treningstur. På vei nedover lia mot Dale, var det tid for en liten oppsummering. Turen hadde gått greit. Det flotte været gjorde sitt til at turen ble mer en grei. Sol i ansiktet og lite vind tidlig på våren er flotte greier.

Nok en tur rundt Lifjellet var gjennomført. En av mange.