Fra Varhaug mot Hå, med broderen.

[REJOHN]

En kjapp tur som ble noe lengre.

Noen dag går ikke helt som planlagt. Broderen og jeg tok sikte på Høgjæren, men slik ble det ikke. Etter at sola hadde tatt knekken på all snø og is utenfor stuevinduet, var jeg klar for tur. Siden Høgjæren ikke var brukt, sto en rundtur der opp på programmet. Broderen var litt skeptisk. Han kunne fortsatt se snø oppe i høyden, men 5-6 grader på termometeret gjorda at han ville bli med. Til Høgjæren.

Temperaturen falt ganske fort oppover bakkene og det ble mer og mer hvitt. Vi tok på oss og vasset ut i bløt snø. Vi var langt fra de eneste som var på tur denne dagen, og siden andre hadde gått før oss så.....

Vi snudde bare noen meter oppe i første bakken. Det lå ikke snø over alt, men den var blåst i fenner, og disse var dype nok. Vi hadde nok kommet rundt, men hva var hensikten når vi kunne kjøre ti minutter og gå langs sjøen. Uten spor av snø eller is. Ved Varhaug gamle kirke, var det en bil utenom vår. Det var overskyet, men det var tørt. Selv det – vanligvis – dype sorpehullet over første gjerdeklyver var tørt. Det var bare å spasere rett over.

Turen rundt på Høgjæren er på rundt 7 kilometer og tar oss i underkant av en og en halv time. Det er et par bakker, men ellers greit å gå. Normalt er turen for kort til å bli med i bloggen. Vi satset på å gå nordover mot Obrestad. Hvor langt vi vil komme før vi snudde, hadde vi ikke diskutert. Vi fikk ta det som det kom. Broderen hadde ikke vært langs sjøen mellom Hå og Varhaug i 2021. En kjapp sjekk i bloggen viste at det omtrent var et år siden broderen hadde vært på disse kanter.

Med lite vind og temperatur godt over null, ble det en flott tur nordover mot Bodle og Reime. Vi var ikke alene. Det var folk på tur. Mer enn det jeg normalt treffer på. Med bikkjer som omtrent angrep oss. Enkelte plasser hadde det ikke tint tilstrekkelig, og det øverste laget var glatt, men for det meste var det fint å gå. I Reimebukta under Kommedelen var den vanlige myra både våt og dyp. Vi kom likevel over uten problem.

Sjøhuset bygget av gammelt skipstømmer var omtrent modent for riving. Det er ikke mange slike gamle sjøhus igjen, og med takpannene blåst av. Varer det ikke lenge før vinden tar resten. Litt synd, for det er tross alt ganske gamle bygg. Oppe på Kommedelen fikk vi skikkelig utsikt, og en diskusjon med hvor langt vi skulle gå. Vi var kommet et stykke over halvveis, og appen sa 5 1/2 kilometer. Det ble hulveien ned på andre siden før vi snudde og tok fatt på tilbaketuren. Været ble bedre. Vi fikk vinden med oss, og da sola tittet frem ble det en riktig flott tur sørover i sjøkanten.

Vi fikk en litt lengre tur enn det vi hadde planlagt. Tilsammen omtrent 11 flate kilometer og litt over to timer. Broderen var glad for at vi ikke hadde gått lengre før vi snudde, han mangler trening på å gå flatt og langt. En flott tur som ble noe lengre enn det vi hadde tenkt oss.