Snørekjøring

[Apekollaps]

Jeg er interessert i å skaffe meg hund, som en kamerat i turlivet. Det står vel mellom polar-rasene, og Alaska husky. Men hvor sterk er en enslig hund av disse rasene?

 

Jeg veier 110kg på sokkelesten, vil en hund klare å effektivt trekke meg på ski, eller vil det bli et håpløst prosjekt?  Drahjelp mens jeg staker? Vil jeg trenge en større hund, som f.eks malamute, eller holder det med en AH?

 

Og hvor fort kan jeg forvente at det vil gå, med en renraset polarhund? Omtrent som et rolig spasertempo?

[Diger Jotne]

Godt trent hund kan trekke 3 ganger kroppsvekt. "Tommelfingerregel"

Jo nærmere maks, dess kortere og saktere går det.

Malamut eller Grønnlands hund er vel alternativa om du skal kun ha 1 hund.

[Kaisi]

Jeg vil si at en godt trent, fysisk funksjonell hund kan trekke ca. sin egen vekt som "dødvekt" (f.eks. i pulk) på langturer, i variert og krevende terreng. Min hund (samojed) veier 26 kilo og da har jeg ikke mer en 26 kilo i pulken. Det går fint, og da trekker han meg i tillegg, men i bratte bakker kan det da være han må ha litt hjelp, avhengig av føre og forhold. Så kan jeg sikkert lesse i mer, men det synes jeg er nok for at turen skal bli hyggelig også for hunden.

Når man snørekjører blir jo vurderingene noe helt annet. Da kommer det mye mer an på den som henger bak, og det blir vanskelig å si noe generelt om det. Jeg tenker at om du er normalt sprek vil både de renrasede polarhundrasene og AH, kunne gi deg god trekkhjelp og morsomme turer. Men så kommer det veldig an på ditt totale "behov for hund", tenker jeg. Om du bare går skiturer på noen timer i oppkjørte løyper og vil ha godt trekk og fart, eller er en skikkelig spreking på ski, så er kanskje f.eks. vorsteher et bedre valg? Hvis du er den litt traustere turgåer som gjerne går lenge, gjerne med pulk/slede, og også utenfor trikkeskinnene, ja da er polare trekkhunder et bedre valg. Men jeg mener også at alle nevnte hundetyper krever at du er aktiv utover det gjennomsnittlige både sommer og vinter.

Til slutt er det også slik at det er forskjell på hunder og hvor motiverte de er for å gå alene foran og trekke. Det handler både om trening og gener.

[Apekollaps]

Ble litt klokere. Takk for svar.

[elgen]

Hei

Vanskelig å svar entydig på. Et er din dødvekt, men også hvor flink du er på ski. Grønlandshunden og de andre "polare raser" er stort sett "traktorer" i forhold til AH, som er raskere. Til gjengjeld er de kanskje litt vanskeligere å håndtere pgr. av størrelse og forhold til andre hunder. Alle er stort sett bandhunder, da de har stor jaktlyst etter alt fra mus til elg. AH er nok noe letter å håndtere og skræmmer ikke tante Agathe i samme omfang. 

Er du fx flink på skøyteski kan du få mye hjelp og mer FART av Vorstehere/pointer eller AH avdelingen som betegnes Eurodogs (sprint). Derfor brukes de nettopp til sprintløp med snørekjøring eller nordisk slede, dvs hund-pulk- skiløper bak. De er som regel tynnhåret og må ha "klær"/dekken - i hvert fall under hvile. Men de springer altså kortere distanser og til de stuper. 

Langdistanse AH med god pels og de andre polare raser slutter å trekke, når det blir for tungt eller langt. Derfor holder de til lange distanser 500 - 1500 km løp. Disse løp forgår for en stor del i "ulvetrav" ca.ca. 10 km/tim, men så kan de altså trave 100 km i dette tempo. Du kan nok ikke  forvente å stå med slalomstøvler og -ski etter hund, som samene gjør etter rein til konkurranse. 

Man må som nevnt ha mosjonsopplegg for resten av året uten snø. Sykkel eller sparkesykkel er bra.  Du må være oppmerksom på at det sikkert er større individ forskjelle i "trekk kraft" enn rase-. Dette handler om motivasjon. Men en spændende hund langt foran, kan mine AH trekke mig opp hvor som helst - ellers gidder de nødvendigvis ikke. Sau foran på vei om sommer setter også fart på sykling oppover med bremsene på!.

Endelig er der opplæringen. Får du valp som du skal trene alene til trekkhund kan det være vanskelig. Den vil sikkert springe, men ikke nødvendigvis trekke. Best resultat vil nok være å få en unghund som har gått i spann og trent med andre hunder. Endelig trives disse hunder best i flokk dvs. 2 hunde sammen.  Derfor har jeg selv 2 Alaska husk, som jeg kjører lett slede/kickspark med. men der må jeg hjelpe mass i alle oppoverbakker, men føret hat mye å si! Tispen (28 kg) er halvt sibir og traktoren (men også litt doven). Hannen (26 kg) er godt pelset AH og sprinteren - og lederhunden, som forsøker å holde den andre på sporet, når jaktlysten slår inn. Men pgr. av vektforskjelen ofte med stort strev. 

[Dompappen]

Kommer også litt ann på hunden og hvor villig den er til å trekke. Har en malamute mix (blanding mellom AH og Malamute ca 35 kg). Min kan være ekstrem å trekke til tider, kan fint dra meg og pulk opp en snøskrent om han vil. Jeg var veldig på han fra 6 mnd og lært han å gå i front med stram line, høyre og venstre osv. Det var litt ball i starten, men dette tok han veldig fort. Min trekker stort sett hele tiden, men kan fort miste interessen når vi går uten for løype og når det ikke skjer eller noe av interesse på veien. Kan fort bli en del ball når vi går i uspora snø, det kan gå veldig sikksakk og han roter rundt, men han blir flinkere og får en bedre rutine for hver tur. Kjekt å sammenligne spor med ande som hatt bikkje med. Sporene etter min er som en rett strek   Ulempen med å ha en hund om trekker og trenes til snørekjøring, er at dette ikke alltid er en hund som er like kjekt å gå tur hjemme (drar som en tulling), men det er mulig å trene opp bikkja til å gå noe lunde fint i bånd og trekke som en gud på ski/pulk.

Det er min første hund og jeg var rimelig fersk selv. Så her er mine tips!

1. Skal du snørekjøre med bikkje! Må du være god på ski!

2. Ikke forvent å ha en hund som trekker deg er som å være på en fin søndagstur, du må nok jobbe like mye som bikkja og kanskje enda mer.

3. Ha tålmodighet og enda mer tålmodighet. Brøling og fekting med staver etter en hund som ikke oppfører seg høre ikke hjemme på tur, Men det er helt innafor å være ekstrem lydfør når bikkja trekker som en gud og det er silkeføre

4. Gå til anskaffelse av korte ski uten stålkanter, jeg gikk fra 205 til 190 ski. Husk at skiene uten stålkanter er fortsatt farlige for hunden.

5. Du bør trene hunden på barkmark før du tar første turen på snø. Lær den å gå stram line og trekke. Bruk trekksele og ikke en sånn fancy sele som alle andre bruker på tur med hund.

6. Lær den å gå høyre og venstre samt stoppe. Dette var nullstresse for min å lære. Jeg bruker dette hver dag når jeg lufter på bikkja

7. Jeg droppa dette selv og angrer i ettertid. Selv om du går for en renspikka polarhund, kan det være greit å ta valpekurs og lære basis dressur.

8. Lær hunden å gå fint i bånd. Her bør du bruke halsbånd, slik at hunden forstår forskjellen mellom å ha på trekksele og halsbånd. Så di derre fansy selene er bare tull. Vet at det er en del diskusjon om det er vits å lære en trekkhund til å gå i fint i bånd.

9. Om du har en hund som er vant til å trekke og å gå i front. Veldig praktisk på sommer tur og på sti. Lær hunden å gå bak deg når du går ned bratte bakker. Min gjøre dette automatisk flere steder, der den vet at han må gå bak.

 

Endret 19. mars 2021 av Dompappen

[Dompappen]

En ting til som er fordel med polarhund, er at de er rimelig "tjukk i hue" og det er business as usual 5 min etterpå. De tåler noe skinnsykt mye både mentalt og fysisk. 

[Apekollaps]

Her kom det mye bra info. Takk for det! Jeg driver aktivt friluftsliv, sommer som vinter, så den delen skal nok gå fint.

[Tuva turglad]

Du spurte om tempo, erfaringen min er at det går ganske mye fortere enn rolig gåtempo med en flink trekkhund. Om det går for sakte, er det en del hunder som mister motivasjonen og begynner å snuse osv. Om du går på ski med en trekkhund går du fortere enn turkameraten uten hund og du tar gjerne igjen noen også. Forutsetter selvsagt at du går og ikke bare står der. Veldig gøy å suse forbi andre skiløpere i fin stil uten å slite deg ut..  

Er hunden din trent i spann først, har du en kjempefordel. Men så er de sjelden så godt sosialiserte på feks buss og trikk, være inne osv. Så om du vil ha med deg hunden på slike ting så må du sette av litt tid til miljøtrening så går det også fint.. 

 

[Apekollaps]

47 minutes ago, Tuva turglad said:

Er hunden din trent i spann først, har du en kjempefordel. Men så er de sjelden så godt sosialiserte på feks buss og trikk, være inne osv. Så om du vil ha med deg hunden på slike ting så må du sette av litt tid til miljøtrening så går det også fint..

 

Jeg ser fordelen, men jeg vil likevel helst ha en valp, og ikke en pensjonert/skadet hund. Jeg hører stadig historier om hundekjørere som prøver å lempe hunder som ikke duger på vanlige turfolk, med mottoet "Du trenger jo ikke noe bedre". Og så tror jeg det blir lettere å lære den å være innehund, og alt annet som kommer med å være alenehund, om jeg har den fra ung alder.

[Dompappen]

Apekollaps skrev (1 time siden):

Jeg ser fordelen, men jeg vil likevel helst ha en valp, og ikke en pensjonert/skadet hund. Jeg hører stadig historier om hundekjørere som prøver å lempe hunder som ikke duger på vanlige turfolk, med mottoet "Du trenger jo ikke noe bedre". Og så tror jeg det blir lettere å lære den å være innehund, og alt annet som kommer med å være alenehund, om jeg har den fra ung alder.

Fikk min når den var 6 mnd. Ikke stueren eller trent. Men det kom rimelig kjapt. Lurte litt selv på å gå for en voksen/omplasserings hund. Men hadde jeg fått den jeg har i dag, skulle jeg gjerne hatt den fra 4 mnd alderen. Mye arbeid med å ha en valp, men du får det igjen når den vokser til. Føler jeg har fått litt mer kjøtt på beina etter at hunden ble to år. Kunne sikkert gått for en omplasseringshund nå, men da skulle jeg nok hatt den først på lån og testa ut først en mnd eller to. Beste er nok å lære hunden å være inne fra den er valp. Noen tar det superlett andre ikke. Min er semi inne hund, dette synes jeg fungere kjempe bra. Kunne ikke hatt den ute på fulltid på grunn av naboene. Mange som skryter av hunder som er ute fulltid, dette funker bra om du har flere, men jeg synes ikke at det er bra om du har en alene hund, de trenger sosial kontakt. Min er ikke kosemasete når vi er ute, men det blir sjau om han ikke får kose når den er inne. Kan av og til legge seg i sofaen og ni stirre på meg om den ikke får oppmerksomhet. Høres ut som du har bestemt deg, så lenge du går en valp som er fra foreldre som er trekkhunder, er det ikke det problem å lære den opp til å trekk/snørekjøring selv.

[Jaahan]

Apekollaps skrev (På 22.3.2021 den 16.32):

Jeg ser fordelen, men jeg vil likevel helst ha en valp, og ikke en pensjonert/skadet hund. Jeg hører stadig historier om hundekjørere som prøver å lempe hunder som ikke duger på vanlige turfolk, med mottoet "Du trenger jo ikke noe bedre". Og så tror jeg det blir lettere å lære den å være innehund, og alt annet som kommer med å være alenehund, om jeg har den fra ung alder.

Det kan lykkes godt likevel! Min huskytispe var 2 år når jeg fikk henne, med ingen annen dressur enn å løpe i spann. Hadde aldri vært inne annet enn med dyrlegen etter første valpetiden. Det tok lang tid å få henne til å gå noe som ligner på pent i bånd siden hun ville trekke for full kraft hele tiden, men ellers gikk alt bra. Husrein fra første sekund og elsker å late seg innendørs. Grunnen til at de ikke kunne ha henne i konkurransespann var at hun av og til ikke gidder å spise maten sin. Farten på skiturer er det fint lite å utsette på selv om hun er liten, 23 kg, og jeg er 85 kg. Er er gliden god trenger jeg ikke ta et eneste stavtak på flatene og suser likevel forbi alt og alle. Eneste er at hun er glad i å stoppe og snuse i oppoverbakkene når jeg er for treig for henne. 

Ikke avskriv det helt er mitt poeng. Dukker det opp en mulighet så er det verdt å sjekke det ut om ikke annet. Man kjenner det gjerne fort på kroppen hva man synes om både eier og hund, og kanskje kan man ha en prøveperiode også.

[foroll]

Har selv en AH på ca 30 kg som var ridestallhund frem til 1 år, spannhund fra 1-3 år og bodde ute, sofragris i noen måneder hos eiere som knapt mosjonerte ham, og er nå turhund som meg. Alle overgangene har gått brillefint.

Veldig glad i å trekke, men funker aller best til å dra pulk med drag. Da er han utrolig motivert og jeg må sette grensen for hva han får lov å dra mtp. slitasje. Så lenge han ikke synker for dypt i snøen drar han fint pulk på 50 kg opp motbakker hvor jeg strever med samme pulken sjøl. Har brems på pulken for kontroll i nedoverbakker. På flata og hard snø drar han fint meg og pulk, når jeg henger på ski bak nordisk stil. Det er 130 kg totalt. Men jeg pleier å stake uansett. Går litt i sikksakk i når det ikke er naturlig spor å følge. I dyp løssnø kan det være krevende for ham, og da prøver jeg å gå opp løype foran, men han prøver gjerne å gå ved siden av meg da uansett.

 

 

På skitur hvor han drar meg i belte så blir trekkingen litt mer ujevn. Krever gode skiferdigheter for å stå bak. Full propell i nedoverbakker, noe dårligere fokus i motbakker hvor jeg sinker tempoet og han ikke klarer å dra meg.

Trekkhund på tur er kjempemoro, men du erfarer fort at de kreftene du sparer i lårmusklene tar du ut i stemmebåndet i stedet. Både AH og polarhunder er gjerne kjent som noe egenrådige hunder. Ord som "Rolig" gir bare effekt i noen få sekunder, og ord som "Stå" regnes som opphevet når det er spor eller tegn til dyr i nærheten, enten det er harespor, flaksende rype eller fjern eim av elg.

 

[elgen]

foroll skrev (På 23.4.2021 den 15.05):

Ord som "Rolig" gir bare effekt i noen få sekunder, og ord som "Stå" regnes som opphevet når det er spor eller tegn til dyr i nærheten, enten det er harespor, flaksende rype eller fjern eim av elg.

Høres ut som brutter'n til AH tispa min! 😜

Elgen

[foroll]

elgen skrev (På 26.4.2021 den 1.35):

Høres ut som brutter'n til AH tispa min! 😜

Elgen

Tror ikke det er utypiske trekk hos AH-er i alle fall. Jeg har stort ønske om en til, når livssituasjon tillater det. 

[elgen]

Hei

Det er jo faktisk skrevet en bok om hundes intelligens: https://en.wikipedia.org/wiki/The_Intelligence_of_Dogs. Den lå ute på nett en periode, men er nå borte, men kan da kjøpes.

Huskyer og polarhunde er plassert et stykke nede på listen, MEN forfatteren operer altså også med et lydighetsindeks! Jeg syns ikke, at  huskier er dummere enn så mange andre hunder for de lærer ganske raskt høyre, venstre, stå, langsom - alle sledekommandoer, men spørsmålet er, når de vil adlyde. Ikke hvis noe annet er mer spennende, som f.x alt jaktbart. Så låser de fullstendig på det, som målsøkende missiler. Ganske hensiktsmessigt - sådan for villhunder.

Jeg har forsøkt å telle og mine huskier på 8-9 år forstår ca. 20-30 ord og vendinger fx "hen til bilen" på en P-plass. Selv "bæsj-bæsj" forstår de. Ikke at de gjør det på kommando, men blir minnet om det og gjør det kort etter. " Nåh , ja det var vel det, vi går tur for".

Mht hastighet har jeg opplevt å ta igjen trening-esser i slake oppoverbakker med mine 2 huskyer foran, hvis de ellers blir motivert.  - til stor frustrasjon for langrenns essene, som kort før har forbigått meg og konstatert min dårlige skiteknikk og -kondisjon.

Elgen

[foroll]

Er nok helt sant som du sier. De er langt ifra de dummeste hundene, men lydigheten er gjerne begrenset til de tilfeller hvor hundens interesser sammenfaller med mine. Kommandoer dom et gøy å utføre eller ender i at dyret fåt mat går fint. Kjedelige kommandoer "forstår" han ikke særlig godt.

Høyre/venstre går flott, for han vil bare løpe og retningen er ikke så viktig. "Gå rundt" går fint hvis han har godt feil rundt et tre og hvis han begynner å gå feil vei rundt treet og jeg sier "nei, gå andre veien" så skjønner han som regel det også. "Rolig" skjønner han, men bryr seg ikke. "Gå bak" er den mest håpløse av alle kommandoene, for det har han overhodet ikke lyst til. Joda, han går bak men hvert 10-20 s prøver han å snike seg sakte forbi og veksler gjerne side i håp om at han ikke skal merke det. Og på smale stier går han gjerne med snuten inni knehasene mine. Tramper på ham og sparker ham ved uhell gang på gang, men det har ikke noe å si for ham.

Så konklusjonen er altså at polarhunder/alaska huskyer kan være litt jobb, og det er ikke hundene som er mest lydige. Men til gjengjeld får man trekkvillige, evig optimistiske, menneskekjære dyr som tåler bra med vær i norsk natur. Vær dog obs på at Alaskan Huskyene ikke er renrasede polarhunder og at mengden "polart" i dem varierer en del. Langt fra alle AH sover i snø i all slags vær, som f.eks. grønlandshunden, og for mange kan f.eks. dekken være nødvendig kaldeste delene av året.