Dine krav til turmakker vinterstid?

[KS10]

Et fascinerende tema dette med turmakker synes jeg. Spesielt over flere dager vinterstid, hvor forholdene til tider kan være ganske rufsete og marginene ofte er langt mindre enn under barmarkssesongen.

En kompetent og turvant makker kan potensielt redde livet ditt, i tillegg til å være en å dele fantastiske opplevelser med. På den andre siden kan en lite planmessig, overmodig og uforberedt partner føre til farlige situasjoner, frustrasjon og dårlig stemning. 

Selv har jeg som minstekrav at de kan håndtere telt i sterk vind, betjene multifuel, vet å kle seg og ha med nødvendig klær, mat og utstyr til både forberedte og uforberedte situasjoner. De bør også ha grunnleggende ferdigheter i nødbivuakk og førstehjelp. Sist vil jeg ha med personer som kan kalkulere risiko og ta kloke valg underveis mtp sikkerhet. 

Hva er deres krav? Hva er drømmemakkeren, og hvem tar dere absolutt ikke med på tur over snaufjellet vinterstid? 

Kjør debatt 😊

[Terka]

Det kommer an på type tur, bortover tur med pulk vs topptur på ski vs vinterklatring osv. Og "vanskelighetsgrad" av disse. Enkelte turer tar jeg gjerne "newbees" med på, andre turer er det uaktuelt.  Noen turer er jeg klart den med minst erfaring og baserer da mye av gjennomføringen på turmakkers kompetanse og erfaring innenfor et gitt område, i såfall så er dette tydeligjort før tur. Andre turer igjen har f.eks. turkompis hatt helt klart mer efaring på klatring, mens jeg hadde mer erfaring på bre, summen ble god.

En ting er å kjenne til ferdigheter, erfaring og eventuelle "begrensninger" hos turmakker, en annen ting for min del er god dialog, at man ikke holder inne med ett eller annet som man har behov for at/mener at  bør justeres underveis. Det å være "på nett" med hverandre.

EDIT:

Hva man krever/forventer av turmakker kommer selvsagt an på den aktuelle turen. 

Jeg er også postiv til å gå turer med uerfarne, men da legge opp turen opp ut fra det. Det ligger mye erfaring i å dra på tur/aktivtet med folk som er mer erfarne en en selv. Jeg har lært det meste av det jeg kan selv igjennom "aktiv læring" på tur fra folk med mye erfaring eller sertisering/utdanning på aktuelt områd,e og synes det er en såpass bra måte å lære på at jeg gjerne kan dele litt selv innimellom også innenfor områder jeg kan bidra.

Endret 18. februar 2021 av Terka

[ArveS]

Øverste prio for meg: ærlighet!

I praksis betyr dette

• tydelig på egne ønsker (hvor/hvor langt en går)
• åpen om egen tilstand (tørst, sliten, har gnagsår, sulten) og erfaring
• informerer den andre om hva en ser/hører
• åpen om risikovurdering (sannsynlighet og konsekvens)

Det er greit å lage litt krøll av et teltoppsett, så lenge den andre vet om ferdighetsnivået. Det som ikke er ok er å kollapse pga lavt blodsukker, måtte tilstå at en ikke kan bruke utstyr, eller å si "jeg tenkte kanskje de skyene kunne bli problematiske"...

[Skal bare...]

Eg vel turselskap utfrå kven eg vil vera på tur saman med, noko anna ville vera heilt utenkeleg. Så vel me tur etter evne.

[+Espen Ørud]

Mine krav:

At de trekker pulken selv:

 

 

[Mannen fra Sennavassdalen]

Viss det er en tur med risiko: Må ikke være for vimsete så de ikke uforvarende setter begge i risiko og bør helst vite hvordan de oppfører seg i krise, hjelper ikke at de har kunnskapen om de får panikk eller går helt inn i seg selv om det skjer noe, dette er dog vanskelig å finne ut om folk på forhånd.

[Kurt S]

Det viktigste er å være ærlig og kommunikasjon. Ferdighetsnivå etc kan man kompensere for bare man vet om det på forhånd. Jeg har selv drevet å arrangert sledehundturer som næring. På ukesturer var en del av pakka at deltagerene selv måtte bidra. At mange (kanskje de fleste) av deltagerene aldri hadde vært utenfor asfaltkanten var ingen hinder fordi vi visste om det og kunne kalkulere med det. Det som var langt værre var de om ikke kunne si i fra at de hadde forskjellige plager, ønsker ( Det har med å kommunisere hva man ønsker ut av turen, hva slags felles oppgaver man selv føler for å ta ansvar for etc) og de som hadde humørsvingninger som ikke ble kommunisert (det skjedde svært sjeldent).