Vinterturen fra Hå til Varhaug.

[REJOHN]

Vintertur i vintervær. Rundt null og litt frost og rim.

Lørdag er fortsatt turdag – om været skikker seg sånn noenlunde. Denne dagen ville det bli mye sol, litt skyer, og mulighet for noe nedbør. Det var snakk om regn, men temperaturen skulle være ikke mange gradene over null, så jeg trodde det ville komme som sludd. Jeg hadde tidlig på fredag bestemt meg for å ta turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det er en tur på nesten to mil frem og tilbake. Langt nok til at jeg vil kjenne det i beina på slutten.

Forrige gang jeg gikk denne turen, var jeg ikke sikker på hvordan jeg ville klare det. Jeg vil alltid kjenne en så pass lang tur. Siden det gikk bedre enn jeg forventet, var planen denne gangen å hive noen ekstra kilo i sekken for å se om det gjør noen forskjell. Turen i sjøkanten er litt annerledes enn en strandtur. Det er ikke mye sandstrand på dette strekket- For det meste er det rullestein. Et lite stykke av stranden etter Obrestad er faktisk dekket av «hitlertenner». Det er i tillegg flere andre «rester» etter krigen langs sjøkanten.

Det kom snø på veien mot Hå. Ikke mye, men nok til at jeg ble skeptisk til prosjektet. Nå er det ofte litt varmere helt ute ved kysten, og jeg håpet at dette var tilfelle denne dagen også. Det var mindre snø ytterst enn bare litt lengre inne i landet. Det hender jeg er alene på parkeringsplassene når jeg kommer en vintermorgen. Denne dagen var det alt en god del biler. Og jeg kunne se folk på vei mot fyret og Obrestad. Jeg ville ikke bli alene på tur denne flotte dagen.

Det var et tynt lag med snø. Som ikke gjorde noen ugagn. Det lille med is som lå nede i pytten var lett å se, og lett å unngå. Til og med de ganglemmene som er lagt ut var bare og greie å gå på. Det hender disse trelemmene er spinnglatte på morgenen før sola får vekk rimet. Det ble en enkel tur sørover mot Varhaug. Faktisk var det slik at sola varmet i ansiktet og det ble en kjekk tur. Nå manglet det ikke på sorpe og søle. Det var frost nede i bakken, men det øverste laget var tint. Det ble skikkelig glatt – uten is, bare sorpe. Jeg unngikk så vidt spagaten et par ganger.

Siden jeg hadde lastet sekken med ekstra saft og en termos med te, ble det en litt lengre stopp nede ved Varhaug gamle kirkegård. Sol i ansiktet, varm te og søt kjekt er en fin kombinasjon. Det var med en litt lettere sekk jeg tok fatt på hjemturen. Ikke det at sekken hadde laget trøbbel. Etter å ha «registrert» vekta i starten, glemte jeg hele greia. Jeg kunne likevel se på tiden jeg brukte at det hadde gått litt langsommere.

Ved Nordvarhaug gikk jeg på Petter og Hilde. Denne dagen gikk de samme vei som meg. De går ofte på de samme plassene som meg, både på Høgjæren og i Dale-Gramstad området. Det er ikke så ofte vi møtes. Det var kjekt å få en prat med de. Det kunne kjennes at jeg hadde gått et stykke da jeg kom tilbake til Obrestad. Heldigvis var det så pass med folk at jeg fikk «hjelp» det siste stykket. Det er lett å holde farten oppe når det er folk som jeg absolutt må forbi.

En flott tur på en virkelig fin dag. Nesten to flate mil er helt greit, selv om sekken er litt tyngre en den vanlige dagstur sekken.