Fra gutterommet til Berget, en skildring.

[Medlem_004]

Bakgrunn.

Det var på nyttårsaften som et utall andre nyttårsforsettet kom på ny; "Flinkere til å båle.." som jeg sa til meg selv, i det jeg beskuet nyttårsrakettene rundt klokkeslaget tolv. "Å båle", et verb forøvrig sitert av Lars Monsen. Ja! Flinkere til å båle, det var målet for det kommende nyåret, for jeg viste jo verdien av nettopp det "å båle" - bare at jeg, som andre ikke har tatt meg tid. Men i et av verdens rikeste land, hva har vi egentlig annet enn tid? "Å finne roen" kan gjerne være et syndonym, men det har jeg aldri klart! Jeg er impulsiv og kan lett bli det vi på godt norsk kaller "oppslukt" og rastløs. Helt frem til jeg sitter ved et bål, først da finner jeg den; roen. På ingen måte ønsker jeg å legge skjul på hvilke diagnose som ligger bak; ADHD. Kort og konsist.

Jeg gjorde noen innkjøp for noen år siden. sekk, sag, slirekniv, liggeunderlag, sovepose og sist et ikke-like-trygt alternativ som telt, men duk. Jeg stakk innom overskuddslageret og fant også en feltgenser og bukse, disse er derimot ikke lenger i mitt eie. Genseren brente jeg og buksen endte sine dager på klesinnsamling. På dette tidspunktet hadde jeg ennå ikke vært ute i skogen siden tidlig barndom, da med tilsyn av erfarne foreldre. Utstyret har derfor ligget ubrukt frem til nå. Så langt har det blitt noen korte dagsturer i Januar, trening rett og slett - og ja, det er nødvendig! Jeg skremmes av ekkokamre, spesielt de man kan forville seg i på Internett. En kan begynne med enkle videoer på Youtube om navigasjon etter kart og kompass, likevel ende opp i et virr-varr av lynkurs i "Overlevelse på 1-2-3", på amerikansk vis - naturligvis!

Turene til forberedelse har vært på 1 mil totalt i nærliggende skogsterreng ved skjærgården på Østlandet, medbrakt kjøpe-ved (Bjørk) fra Shell og Maxbo. Slik begynte jeg å lærte det å pakke sekken, for vi har jo ikke plass til alt - og det er ikke alt det er plass til som behøves! På 4 korte turer har jeg lært masse; samle never, sanke tørr ved og ikke våt.. Vindretningen og ikke minst egnet bekledning! Selv den minste lille ting i utfordrende omgivelser har enorm betydning, spesielt når været også slår om. Derfor følger jeg nå daglig med værvarselet, selv en uke i forveien. Jeg er av de som setter pris på kulden, blandt de mange fordelene blir himmelen stjerneklar og på sin måte trygg, jeg går aldri lei stemningen ved bålet. En følelse av å falle i søvn i våken tilstand, fredelig.

På omtrent 20 år blir dette min første natt ute, i følge har jeg med en kompis hvor han skal ligge i telt og har allerede litt erfaring i området. Foreløbig velger jeg å holde lokasjonen hemmelig. Det er i skogsterreng på Østlandet, ca. 400 moh. Og er spådd mildt vær.

Kom gjerne med spørsmål og innspill, posten oppdateres.    

Endret 20. januar 2021 av Medlem_004
Skrivefeil og setningsoppbygging

[+sneakyowl]

Fint skildret og god tur!

[Medlem_004]

Vi ankom hytta nærmere 18 tiden på fredagskvelden, pakket ut og gjorde klart til spekemat, eggehakk, øl og akevitt. Forøvrig ble det en meget fyldig Hellstrøm som kan anbefales for de aktuelt interesserte :) Kvelden gikk til mimring og latter og jeg hadde skrevet ut kart over området. Dette tok vi en nærmere titt på og fant eventuelle løyper vi kunne gå for å komme frem til toppen. Lørdagsmorgen kom og været klarnet opp rundt klokken 12 - vi lappet igang, først opp noen bratte skråninger. Sekkene meget fulle og vi kunne nok ha pakket mer effektivt - men vi hadde fokus på lærdom og hygge. Vi ble usikker på hvor vi var etter å ha gått igjennom to skogholdt og havnet på landeveiene. På kartet fantes ikke navn på veiene, trikset var å tolke landskapet. Kompisen tok ofte opp telefonen (medfølgende power-bank..) men, jeg insisterte på at vi skulle bruke kartet for å finne frem. Vi hadde tross alt god tid og klarværet kunne ikke vært bedre!

Først da nevner han at han og familien har vært på toppen noen år tilbake, men de hadde kjørt bil fra hytta og frem til parkeringen på sørsiden av fjelltoppen. Vi var usikre, men han mente toppen rett foran oss lignet fjellet. Like ved, der vi sto midt i et veikryss var det et lite tjen, kompisen pratet om å gå langs et nærliggende jordet i retning sørsiden, nærmest på måfå - jeg holdt naturligvis igjen på det spørsmålet og dro frem kartet. Ved tjernet var det ei lita bu og jeg gikk bort for å se etter navn, ja nå vi viste vi hvor vi var! He he.

Vi gikk kanskje 1-2 kilometer og fant frem til nordsiden, etter litt frem og tilbake i skogholtet fant vi frem til en sti og var vi på vei opp nordsiden. Vi gikk i hvert vårt tempo og brukte omtrent 1 time og 30 minutter opp til enda vakrere vær og en nydelig utsikt! Ikke minst, for min del et herlig tilbud fra DNT; utedo! He he.

Vi trasket litt rundt og lette etter gode muligheter for leirplass, med oss hadde vi 5 furukubber til opptenningsved og jeg har gjort til vane og ha med bjørkenever fra mine korte turer over Dørstokkmila. Jeg opp med duken og han med teltet, vi sanket det vi trodde var tørr nok ved. Dette var grener fra ei furu som sto på halv-sju i nærheten. Jeg kløvet opp opptenningsveden og laget et enkelt mat-bål, jeg skulle koke vann fra snø og kompisen ville ha litt varme og trivsel fra bålet. Mest interessert virket han i å lære av mine bål-kunster.
Veden vi hadde samlet var for våt og vi måtte fort nøye oss med å fyre opp tørre grener etterhvert som kvelden og minusgradene kom. Å finne døde trær som ikke var frosset var en hyggelig utfordring på en fjelltopp. Bålet holdt vi likevel igang i omtrent 3-4 timer før vi fornøyde la oss.

Søvnen ble så-som-så, kanskje 5-6 timer for min del og våknet til 8-9 minus på Søndagen. Helt greit for min del som hadde solid sovepose og ekstra klesskift. Etter en rask frokost var ihvertfall jeg verken trøtt, kald eller sulten: "Nå kan vi ikke ha det bedre" sa jeg med et smil om munnen mens vi pakket ned og ryddet etter oss på leirplassen. Min sekk er allerede ferdig pakket til neste helg, da satser jeg på sovepose i gapahuk nå som det blir for kaldt å ligge i snøen :)