Brekko på ski.

[REJOHN]

Skitur, etter 3 år uten.

Det er vanskelig å velge hvor turen skal gå når det meste er dekket med rim og snø. Jærstrendene er «åpne», men det blir lett litt kjedelig å gå samme plass mange ganger. Og det er ikke store forskjellen på en sanddyne og en annen. Harry la ut bilder fra Brekko. Ski bilder. Hva det noe for meg. Ski? Min svigersønn mener at mine skiferdigheter ikke er helt på topp. Eller muligens helst nærmere bunnen. Han har, i hvert fall, nesten rett.

Med snø og is de fleste steder, var det muligens tid for å oppsøke vinteren. Onsdags kveld brukte jeg litt tid på å finne fram utstyr og klær. Nå bruker jeg ikke spesielle klær på skiturer, men YR meldte om kulde, ned mot ti-tolv kuldegrader, og da var det bare å finne fram vinterutrustningen. Det tok litt tid å finne fram ski, staver og sko. Hvor lenge siden var det egentlig jeg hadde hatt ski på beina? En kjapp sjekk i bloggen viste at det var tilbake i 2018. Omtrent tre år. Om jeg ikke heiv meg rundt og drog til Brekko på torsdagen, kan 2018 lett bli siste året for skiturer.

Det er et stykke å kjøre opp til Brekko. Fra Ålgård og oppover var det snø og is i veien. Heldigvis har jeg kjøpt nye piggdekk. De kom til nytte denne dagen. Det tok tid. Som vanlig var det noen som ikke hadde piggdekk foran. Det burde ikke være mye folk på en torsdag. Likevel var parkeringsplassen omtrent full. Det var en kar som var ferdig med skitreningen, og overlot sin parkeringsplass til meg. Blant alle folkene støtte jeg også på Harry. Han var klar for en tur ute i terrenget, eller som han sa, en skitur – ikke treningstur. Jeg holdt meg i den oppkjørte løypa.

Det var underlig å være på ski igjen. Etter nesten tre år uten skitrening, og ikke minst tre år eldre, så var jeg temmelig ustø. Jeg gikk forsiktig, og «teknikken» kom sakte tilbake, men ikke i nedoverbakkene. Det ble en forsiktig «tilnærming til nedoverbakker. Etter en runde bestemte jeg meg for å hive av sekken og gå uten. Da ble det meste så meget bedre. Det ble enklere å holde holde balansen, og nedoverbakker gikk greit – med ploging.

Jeg undres litt på hva andre syntes om en sur gammel gubbe som pesende luntet rundt i Brekko på ustø bein og i temmelig sakte fart nedover bakkene. Ingen oppløftende tanker, men jeg var tross alt på skitur. Været var skikkelig bra. Stille, sol, men kaldt. Det må ha vært minus 12-13 grader, og det kjentes i ansiktet. Det var en god del som hadde fyrt opp bål. Lukta kunne kjennes hele runden.

Etter tre runder og godt over en mil på ski, ga jeg meg og satte kursen mot bilen. Det var fortsatt mye folk, og det både kom nye biler og det var biler som kjørte nedover. Selv med mange kuldegrader, hadde jeg klart å bli svett. Det ble til at jeg skiftet til tørt tøy ved bilen. Noen unger som var på vei mot skisporet, kikket rart på meg.

Det er kjekt å fortsatt kunne gå på ski, men ferdigheten er ikke blitt bedre med årene.