Sko til Kandahar-binding

[Joffe]

Svigerfar er av typen som har en forkjærlighet for alt som er gammelt, spesielt om det dreier seg om redskap av treverk. Nå har jeg et pågående prosjekt med å sette i stand ett par gamle treski til meg selv, og svigerfar nærmest svevde av glede over at jeg hadde fattet interesse for gammelt norsk håndtverk. 

Tanken slo meg i å sette sammen ei skipakke med gamle treski, bambusstaver og tre-pulk til mannen, og overaske han med dette. 

Til mine egne treski har jeg valgt å sette på ett par med voile 3-pin med kabel, men for svigerfar sin del hadde det nok vært mer stas med gode gamle Gresvig Kandahar bindinger, men jeg er usikker på hvilken type sko en brukte til disse. Vil moderne 75mm skisko passe oppi? Eller kan en bruke omtrent hva som helst av solide fjellstøvler? 

[elgen]

Hei

Jeg har noen =3 stk Tyrolia? kandaharbindinger med klemme foran liggende med reserve wirer, hvis det skulle ha interesse. Disse kan godt med lidt god vilje gjerne innstilles til 75 mm skisko, men også til et par fjellstøvler med noe "kant" foran - altså litt som på forsvarets marsjstøvle med knastene foran. Eller Beksømsydd støvler - også veldig nostalgiske. 

Jeg hadde selv et par Meindl Perfekt beksømstøvler og det var mulig å justere bindingen til dem. Muligens kan fjellstøvler med steigeisen feste foran også fungere - må prøves.

Elgen

[graham]

Har vel ikke noe fasitsvar, men mine skisko som jeg bruker i Voile 3-pin cable-binding passer ikke på skiene mine med kandahar-binding, 75mmklossen på skoa blir for stor/tykk.

[Joffe]

Var innom noen bruktsjapper i dag, og fant ett eldre skipar med påmonterte Kandahar-bindinger og tilhørende sko. Kan virke som standarden i den tida var beksømstøvler med forsterket jern rundt kant på sålen, hvertfall om en skal dømme utifra det ene funnet mitt i dag. Ser at Rønning treski faktisk fører Kandahar-bindinger den dag i dag, og reklamerer med at en kan bruke alminnelige jakt-støvler til dem, så da tenker jeg at jeg ikke stresser med å finne rette sko i rett størrelse fra gitt tidsepoke for at skia skal kunne bli brukt

Elgen, jeg har kikket meg ut ett par med treski med påmonterte bindinger til gamlingen, men skal ha deg i bakhuet om jeg skulle trengt likevel

[Lompa]

En del eldre bindinger av denne typen har flyttbare klosser på siden inni bindingen, som kan tilpasses ulike såletykkelser. De holdt skoen godt fast. Den typen til Rønning har bare ei rem over foten, noe som gjør at skoen lett blir litt løs. Dette spiller ikke så stor rolle i løs snø, men på litt hardere underlag så kan dette bli problematisk når man skal kante skien, for eksempel ved fiskebein. Det blir ekstra merkbart hvis skosålen er litt rund under. Jeg har prøvd jaktski med lignende system, og jeg hadde følelsen av at skiene ikke ville kante. 

 

 

"-De som har Kandahar kan da ha Kandahar så mye de vil for meg.." (Øystein Sunde)

[elgen]

Yep, De nevnte tyrolia kandaharbindinger har justerbare klosser på innsiden av tåjernet!

Elgen

[Gisle Uren]

De fleste gamle Kandaharbindinger er regulerbare. Når du skrur av topplaten/tåplaten så ser du regulering på begge sidevangene. Prinsippet er det samme som på NATO-bindinger for de som har vært borti disse. Veldig enkelt å regulere. Mange Gresvig bindinger er også regulerbar i forhold til såletykkelsen, slik at de skal passe til alle tenkelige skisko med tupp. Bindingene var jo utviklet lenge før det var avtalt en standard, så reguleringsmulighet var nok viktig.

Nærbilde av ett av mine par ski/bindinger. Utrolig driftssikre og solide bindinger dette. Min absolutte favoritt.

[Joffe]

Spennende!

Så du bruker enda Kandahar bindinger aktivt den i dag i dag Gisle Uren? Kunne tenkt meg å høre fordeler og ulemper med dem, samt bruksområde? 

Jeg har tidligere vært inne på tanken om å ha et dedikert skipar til bruk senhøst og vår, til de gangene en går like mye på barmark som snøfelt på tur i fjella. Med Kandahar bindinger så slipper en muligens unna med sine favoritt fjellstøvler, istedenfor å drasse med seg skisko i tillegg? 

[Gisle Uren]

Ja, jeg er veldig glad i Kandahar, og for så vidt i andre wirebindinger også. 

De største fordelene slik jeg ser det, er at de er veldig enkel å betjene, de er ikke utsatt for at is/snø kan hindre funksjonen, og de er lette å reparere i felt.
De eneste ulempene er egentlig at du må bøye deg for å ta dem på /av, og at wirebindinger gir litt "tyngre" hælparti på skoen som kanskje kan føre lettere til gnagsår enn tåbindinger.

Mitt hovedbruk av ski er sammen med hunder og slede, så alle fordeler og ulemper er naturligvis filtrert gjennom det bruksområdet. Når jeg er på tur går jeg alltid på ski bak sleden, når skiene skal på eller av så skal det ofte skje raskt og effektivt, uten at det er tid til noe kluss. Det er bare å stikke støveltåen inn i tåjernet, smette wiren rundt hælen og vippe ned strammeren.

I forhold til snø og is så er de suverene. Det er ingen hull på støvelsålene som må holdes frie for snø og is, og ingen mekanisme på bindingen som kan fryse fast. Det er nesten ingenting som kan gå galt. På sprengkalde turer i Femundsmarka har jeg flere ganger havnet utpå vann der det er overvann med løssnø oppå. Da blir skiene, bindingene og støvlene fort en sørgelig blytung isklump, og jeg må humpe og hoppe meg inn til land med spannet. I blant må skiene av og legges på sleden, slik at jeg kan hjelpe til med å dytte den inn til land. Med Rottefella-type bindinger sliter du fordi du må pirke hullene i sålen fri for is, med NNN-BC bindinger er det gjerne kommet fuktighet inn i mekansismen slik at den har frosset. Med wirebindinger så kakker du skiene fri for is, skraper sålen, og sparker støveltåen noen ganger inn i en furulegg for å få bort de største isklumpene. Så er det bare å ta på skiene og gå videre.  Jeg har aldri opplevd problemer med å få av eller på skiene, og alt dette kan gjøres med votter på.

I forhold til reparasjon i felt er de også veldig enkle. Den eneste svikten som realistisk sett vil oppstå er at wiren ryker. Da er det veldig enkelt å erstatte den med en 4-5 mm tjukk flaggline/fallskjermline. Den vil berge deg resten av turen og kanskje resten av vinteren også. Tåjernet på gamle kandaharbindinger er i stål og betydelig sterkere enn nye wirebindinger med tåjern i aluminium. Om stålet blir bøyd, vil det også lettere kunne bøyes/hamres tilbake, aluminiumet vil oftere knekke. 

Kandaharbindingen er noe av det mest robuste og driftssikre som er laget. Trist at det ikke er marked for dem lengre.

Endret 23. desember 2020 av Gisle Uren
Gramatikkfeil