Søndagstur rundt Lifjell.

[REJOHN]

Mye folk på Dale.

Søndagstur rundt Lifjellet – alene. Det er en stund siden sist jeg gjorde det. På vinteren blir det mange turer rundt Lifjellet, om tingene blir som før. Søndag har det helst blitt turer med Bestyrerinnen eller Broderen. Begge synes turen rundt Lifjellet er både lang og tung, og begge har harr noen spektakulære fall nettopp på den runden. Begge ønsker ikke å gjenta dette. Nå går jeg også forsiktig. Det slår ut på tiden jeg brukere. Det går langsommere.

Etter en noe våt lørdag var jeg klar for en litt tørrere søndag og en litt lengre treningstur. Selvsagt måtte det da bli rundt Lifjellet. Det ligger jo lagelig til midt i Sandnes og er enkelt å nå. Siden jeg har gått denne runden et utall ganger, vet jeg hvor «utfordringene» ligger. Heldigvis var det ikke antydning til is, temperaturen var godt over frysepunktet. Det var til og med nesten tørt enkelte plasser. Jeg var ikke alene på Dale. Det sto biler nesten over alt. Det er sjeldent jeg ser så mange biler, selv på en søndag. Det var folk som gjorde seg klar til tur, og utover i stien mot Dalsvågen var det spor, men ikke folk.

Det kom en kar, rett før sti delet mot Sprettraubakken, og «selvsagt» tok han opp den veien. Jeg ser ganske ofte folk på vei opp denne bakken. Litt lengre ute mot Bymarka, traff jeg på to kjekke jenter. De kom opp mot den merkede stien fra sjøsiden, og jeg lurte på om de hadde kommet med båt. De hadde bare tatt feil sti et lite stykke. Det var en litt sur vind på toppen. Det var en del folk og det kom noen oppover veien. Fra toppen og nedover var det mye folk. Det ble faktisk litt vanskelig å holde skikkelig avstand en stund. Merkelig nok er ikke alle like flinke til å gi plass. Noen tar antakelig ikke smittesituasjonen alvorlig, mens andre, spesielt de minste, nok bare glemmer hele greia.

Nede ved Dalevann snakket jeg med et par som hadde kommet ned bakken samtidig med meg. De var på vei mot Hommersåk, og ville følge en sti langs Dalevann over til Li-siden. De mente det var enkelt å krysse myr rett ved vannet. Det jeg ikke er sikker på, er om de tar veien mot Slettebø eller Jødestad. Etter å ha vasset i vann en god del av turen, var det helt greit å komme inn i skogen ned mot Dale. Her i skogen er det mulig å holde god fart nedover, selv om det er forholdsvis bratt. Underlaget er for det meste tørr skogbunn. Jeg holder likevel et lite øye med røttene. De er spinnglatte når de er våte.

På Dale var det bort i mot fullt på parkeringsplassene. Det er tydelig at også Dale området har blitt et utfartssted. Det var mange familier – med og uten hunder, og de fleste skulle nok på tur. Ikke mange tar turen rundt Lifjell. Den er på omtrent 9 kilometer og tar (for meg) tre timer.