Ferdsel i vernet natur

[Gjest Anonymous]

Hmmm.... Jaha. Hvem er du da?

Kan nesten minne meg om en eller annen som nærkontakt med forvaltningsarbeidet i Dovrefjellområdet...

[Gjest Anonymous]

Hmmm.... Jaha. Hvem er du da?

Kan nesten minne meg om en eller annen som nærkontakt med forvaltningsarbeidet i Dovrefjellområdet...

Den var litt dum, ja...

Jeg oppdaget i ettertid at jeg ikke hadde logget meg på - trodde jeg hadde lagt inn autoinnlogging på forumet på hjemme-PCen, det var altså feil . (Lagt inn nå - aldri likt alias i "normale" diskusjoner)

Nå mener jeg jeg er pålogget, men for sikkehets skyld -

Carl S. Bjurstedt

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønte vel egentlig det, men ble litt usikker da jeg så du ikke hadde brukernavn.

[Fjellfanten]

Jeg skal kjempe for å få anlagt en ny grense slik at veien inn til midt på Koldedalsvatn går fri. Synes det er utrolig positivt at blant annet funksjonshemmede kan kjøre inn dit og nyte synet av Falketind.

Denne setningen synes jeg er genuin! SELVFØLGELIG skal funksjonshemmede eller andre som ikke med egen hjelp kan komme seg inn og se et fantastisk syn som dette tydeligvis skal være ( Jeg ANER ikke hvor dette er snakk om, men tar meg lov til å uttale meg i denne debatten fordi dette er et prinsipielt emne )

ha løyve til å bruke bil eller annet fremkomstmiddel. Noe annet ville være uetisk og diskriminerende. Jeg er ingen fanebærer for denne samfunnsgruppen, men sunn fornuft har jeg da. Tror kanskje man burde lagt forholdene enda bedre til rette for disse menneskene, det er tross alt en spire til livsgnist som overgår ALT. Naturen og opplevelsene med den kan lege alt! Jeg har et romantisk forhold til naturen og mener alle skal få en mulighet til å oppleve den.

Takker.

[Gjest Anonymous]

Spørsmålet er hvor mye natur vi sitter igjen med da, fjellfanten.

[Erik]

I forhold til andre land, har Norge betydelige områder som forsatt kan kalles natur. De går imidlertid jernbanelinjer, veier og vanlige stier på kryss og tvers av denne naturen, slik at det ikke er så mye uberørt natur igjen. I tillegg har man fergeruter både i innlandet og i fjellområder langs kysten. Om man er funksjonshemmet eller ikke, har man store muligheter til å komme innpå, oppleve og bruke naturen. Dette skal vi være svært glade for.

Spørsmålet er imidlertid om ikke man ikke skal spare enkelte dalfører og enkelte fjellområder for veier og andre inngrep slik at de fremtrer slik de alltid har gjort. Dette gjøres dels av hensyn til utrydningstruede dyrearter (fjellrev og villrein) samt faun og flora - og dels fordi det er en oppfatning at uberørt natur har en egenverdi for mennesker.

Tillater man veier o.l. overalt har vi tilslutt ikke noe uberørt natur igjen. Det er ingen som har lyst til å nekte folk, uansett grad av funksjonshemning, å bruke naturen. Det er bare litt synd dersom man tilslutt ødelegger det siste man har av uberørt natur til å oppnå dette.

[Fjellfanten]

For all del. Ble vel litt revet med av dette ene utsagnet. Med litt ettertanke er jeg selvfølgelig enig med dere begge som svarte mitt innlegg. Er i prinsippet mot det meste av vei, taubane og andre inngrep i naturen. jeg bet meg mest merke i forbud mot ferdsel på allerede bygde veier. Man skal da ikke bygge flere veier. Mener bare at denne gruppen vi snakket om skal få mulighet til å benytte veiene.

Det er godt å få moderert sine synspunkt. VEL. Dere får ha en god natt. Jeg finner sengen.

[Carl S. Bj]

For å si det med P.W. Zappfe:

"Alt for få nyter den betagende stillhet i Ørnedalen!" Visstnok overskrift i avisa Tromsø en gang i tida.

I dag er Ørnedalen søppelfylling for Tromsø...

[ods]

Dette var ironisk ment fra Zapffe. Fortsettelsen er nemlig: "La oss bygge vei slik at alle kan nyte den betagende stillheten i Ørnedalen".

Da er det ikke mye igjen av stillheten.

[Carl S. Bj]

Dette var ironisk ment fra Zapffe.

Og fra meg, om det ikke gikk klart nok fram - det var liksom poenget med sitatet...

Det er nok kjørbare og åpne veier inn i fjellet for de som ikke kan gå - la de som er stengt forbli stengt.

En annen aktuell kommentar til emnet er jo "Jotunheimen jitterbug" for de som husker den fra 70-åra.

---

Ad forflytningshemmede som er det offisielle navnet: Ofte skyves disse foran for å slippe fram "massene", eller brukes som påskudd.

Et eksempel er parkeringsbeviset for forflytningshemmede. For noen år siden ble reglene for dette kraftig skjerpet. En årsak var at tekniske sjefer i mange landkommuner var alt for slepphendte med å skrive ut slike til folk som ikke var berettiget, slik at det ble for få handicap-p-plasser til de som faktisk trengte dem - ikke å forglemme at disse kortene også fungerte som frikort for å kjøre snøscooter. (Reglene for motorferdsel ble også endret av samme grunn)

Hvem har ikke sett en bil med P-bevis parkere på en HC-plass. Ut kommer en åpenbart gangfør person. Har et par ganger kommentert til slike at de kanskje ikke bør stå på HC-plassen når de åpenbart ikke trenger den. "Har barn/ kone / forelder etc. som har beviset og bruker bilen så da kan jo jeg sette den der når jeg bruker den" er om regel svaret. (Det står meget tydelig på P-beviset at dette ikke er tilfelle - har en mor med slikt...)

En bevegelseshemmet jeg pratet med sa en gang følgende til meg:

Det er ganske rart. Jeg har noen gamle klassekamerater som jeg nesten aldri hører fra. Men om vinteren er det noen av dem som plutselig er ivrige og driver å ringer og hører om de ikke skal ta meg med på scootertur.

At han ba dem dra en viss plass skulle være unødvendig å tilføye.

Elller ta temaet pensjonistturer med snøscooter. I et oppslag i Opdalingen for en tid siden - etter masse krangel om en pensjonisttur til Dindalen med snøscooter som fylkesmannen stoppet - framkom det etter at de dro på sommerføre i stedet (da er det vei) at mange aldri hadde vært der før. Mitt spørsmål blir da - hvorfor skal man dra folk som aldri har brydd seg om å dra på tur en plass den gang de kunne komme seg dit med egen hjelp inn dit når de er blitt for gamle til å komme dit? Kan forstå at folk med et forhold til en bestemt plass gjerne vil tilbake, men her var det altså snakk om scootersafari med pensjonister som aldri før hadde satt sine ben i dalen, selv om den er lett tilgjengelig.

L A N G T viktigere enn å dra disse gruppene inn i fjellet pr motor må være å sørge for at de slipper å møte hindringer i dagliglivet, på kollektivtransportmidler osv. Og kanskje vi som er nogenlunde spreke burde alliere oss med hunde- og hestefolket for å tilby forflytningshemmede som er genuint interessert i å oppleve urørt natur muligheten til dette uten å måtte bruke motor?