Ferdsel i vernet natur

[Torgeir]

Jeg syntes debatten om vegen i Koldedalen var interessant, inntil den sporet fullstendig av. Derfor starter jeg en ny tråd her, slik at emnet kan få leve videre. Oppfordrer samtidig debattantene (meg selv inkludert) om å holde diskusjonen på et saklig nivå. Innlegg med personangrep/karakteristikker/usaklig innhold blir slettet.

I nevnte debatt var det stor uenighet om det var tillatt å kjøre til veis ende i Koldedalen. Den saken ble vi aldri enige om. Samtidig ble det nevnt en annen vei som går direkte inn i et verneområde; veien inn mot Nigardsbreen. Det siste er grunnen til at jeg vil få belyst emnet noe mer.

Veien i Nigardsbredalen er mye mer trafikkert enn veien i Koldedalen. Det kan ingen være i tvil om. Samtidig er området vernet som "Nigardsbreen naturreservat". Dette virket merkelig, så jeg sjekket verneforskriften. Denne finner du på http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19850712-1477.html

I punkt IV nr. 3 står det: "Motorisert ferdsle er forbode. Jr likevel pkt V og VI".

I punkt V nr. 2 fant jeg forklaringen: "Reglane i pkt IV er ikkje til hinder for:

1. (...)

2. Motorisert ferdsle på eksisterande vegar, parkering på eksisterande parkeringsplass og køyring med turistbåt på Brevatnet. "

Dermed er det etter forskriften tillatt å kjøre bil inn i dette området. Dette måtte sjekkes opp mot forskriften for "Utladalen landskapsvernområde" med Koldedalen. Denne finner du her:

http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19801205-0002.html. ¨

I punkt IV nr. 8 står det helt tydelig: "Motorferdsel, herunder landing med luftfarty, er forbode unnateke til ambulanse-, rednings-, brannvern-, oppsyns-, forvaltnings- og politiformål."

Dermed er det ikke gitt noe tilsvarende unntak i dette området. Teksten er helt entydig, den kan ikke misforstås. Nå har også DU lest den, så da kan vi ikke lengre skylde på uvitenhet hvis vi kjører forbi bommen

Men i forrige diskusjon ble det også nevnt at veien svinger innom landskapsvernområdet (eller omvent, veien var der først) lengre nede. Dermed har vi allerede brutt forskriften når vi kommer til bommen. Burde vi straffes..?

Etikk og moral ble nevnt. Er det riktig å bryte en forskrift? Svaret i "lovmessig" forstand er selvsagt nei, men folkets rettsoppfatning sier kanskje noe annet... Er det "galt" å kjøre forbi en åpen bom? Er det "riktig" å kjøre bil inn i Nigardsbredalen..? Er dette området mindre verneverdig enn Koldedalen? Eller er det kun hensynet til næringsvirksomhet som råder grunnen..? Jeg spør mye, men gir få svar... Hva er etisk/moralsk riktig? Hvis vi ser litt forbi lovens bokstav...

Hva med vernemyndighetens opplysningsplikt..? Kan man forvente at alle som kommer kjørende på disse veiene kjenner alle regler..? Utenlandske turister eller norske fjellfolk; hvor mange kjenner disse forskriftene? Hvem vet hva det innebærer at det står et lite skilt med "Landskapsvernområde" i veikanten..? Kjøre/ikke kjøre? Gjør det noen skade om de kjører? Jeg bare spør...

[Gjest Anonymous]

Jeg har vel kanskje sagt nok, men jeg føler at jeg er på lag med naturen i slike spørsmål. Falketind og Stølsnostind er gode venner. Det samme er stillheten, snøen, breen utilgjengeligheten og vinden.

Jeg synes rett og slett Koldedalen er en for praktfull, skummel og respektinngytende dal til at bilkjøring helt inn burde være lov. Dalen fortjener mer.

Det samme kan selvfølgelig sies om alle andre fjellveier i Jotunheimen, og spør du meg, er jeg tilbøyelig til å se for meg at alle var borte (men ikke hytta mi). Jeg ville foretrukket det. Så i hele denne debatten står jeg som en påle på lag med utemmede elver og jomfruelig landskap.

Det føles ganske stort. Fjellet og meg mot røkla.. Vi skal stå i mot. Dette blir bra.

(Angående Nigardsbreen: er ikke så engasjert her, den kampen får andre ta seg av)

[Tom]

Hvis jeg blir stoppet av politiet der inne kommer jeg til å si at jeg ikke visste at det var forbudt å ferdes på veien.

Men det kommer aldri til å skje

[Erik]

Takk for info Torgeir.

Nå som det er fastslått at det ikke er lov å kjøre inn der, blir spørsmålet hvordan man skal hindre mer eller mindre uvitende bilister å forvirre seg inn på området. Løsningen er naturligvis en bom som fungerer.

Jeg aner ikke hvem som er rette instans her, men antar at man kan begynner ved å ringe miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Dersom man har en imøtekommende og konstruktiv innstilling får man sikkert raskt greie på hvem som har ansvaret for oppsetting og vedlikehold av bommen. (De som jobber på miljøvernavdelingene har ofte en svært miljøvennlig innstilling. Ikke snakk med en jurist, for de aner ugler i mosen med en gang og begynner å kverulere ). Så kan man sette i gang prosessen med forsiktige og hyggelige forespørsler om "ikke bommen snart blir satt i forskriftsmesig stand". Etter en viss tid endrer man taktikken til litt mer pågåenhet og stahet. Etter hvert blir de sikkert møkka lei alt maset og setter bommen istand - om ikke annet for å bli kvitt alt maset.

Espen, jeg tror du har en jobb foran deg...

Et annet spørsmål er om man kan endre forskriften slik at veien stenges ved Tyinholmen. Det er bare 1 hytte innover veien, ingen hoteller o.l., så det er vel ingen påtrengende hensyn som gjør at veien MÅ holdes åpent. Jeg har ingen anelse om hva som må gjøres for å få til dette, men ser for meg masse tid og pes. Det blir vel en drøm som mye annet rart.

[Tom]

Jeg skal kjempe for å få anlagt en ny grense slik at veien inn til midt på Koldedalsvatn går fri. Synes det er utrolig positivt at blant annet funksjonshemmede kan kjøre inn dit og nyte synet av Falketind.

[panda]

Hei

Nå har dere snakket så mye om denne veien at jeg jammenmeg får prøvekjøre den selv en eller annen gang i løpet av neste sommer...

Kanskje kombinere med en tur på Falketind ? (er det en bre der, eller er det bare snakk om en harmløs snøfonn ?)

Grunnen til at jeg trakk inn verneområdet den Nigardsbreen var egentlig bare for å svare på påstanden om at skilt med verneområde alltid innebærer forbud mot bilkjøring. Jeg mener at det gjør det ikke bl.a fordi det er lov å kjøre i verneområdet ved Nigardsbreen (heldigvis! her har man klart å kombinere naturvern og ferdsel på en god måte.)

Kan egentlig ikke skjønne at folk blir så engasjert av spørsmålet om å kjøre på en vei. Det er da ingen miljøbelastning at en og annen skarve turgåer bruker veien.

Det er et paradoks at kraftutbyggere og tømmerhuggere og annen styggedom får lov å bruke de veiene som ingen andre får benytte. Hvorfor skal man nekte de som vil nyte naturen og tillate de som vil ødelegge den ??!?

mvh Bjørn Revil

[Torgeir]

Det er et paradoks at kraftutbyggere og tømmerhuggere og annen styggedom får lov å bruke de veiene som ingen andre får benytte. Hvorfor skal man nekte de som vil nyte naturen og tillate de som vil ødelegge den ??!?

Dette har vel med samfunnsnyttig næringsvirksomhet å gjøre. Kraftutbygging og skogsdrift handler begge om å utnytte verdifulle og fornybare naturressurser. Dessuten er det som regel denne virksomhetens fortjeneste/skyld at det i det hele tatt finnes en vei akkurat der. De har bygget den og de vedlikeholder den. Så disse har selvsagt en rett til å bruke veien ved behov.

[panda]

Når man klipper i et innlegg på den måten du gjør Torgeir, kommer ofte hovedpoenget i bakgrunnen.

Hovedpoenget mitt er at om en eller annen skarve turgjenger kjører på en eller annen sliten grusvei høyt til fjells, så er det ikke noe miljøproblem. Naturen tar ikke skade av det.

Angående inngrep i naturen så brukte jeg de to eksemplene fordi det dreier seg om unødvendige naturinngrep. Man kunne dekke energiforbruket i Norge på så ufattellig mange flere måter enn å bygge ut flere fosser. Hvis folk f,eks gadd å skru av lyset før de forlot kontoret, eller hvis offentlige bygg ble varmet opp med varmepumpeanlegg istedetfor strøm, ville man spart masse kraftutbygginger.

mvh Bjørn Revil

[Tom]

Det jobbes jo med energi-effektivisering, men det er ting som tar tid. På kort sikt er vannkraft den enkleste løsningen.

[Torgeir]

Når man klipper i et innlegg på den måten du gjør Torgeir, kommer ofte hovedpoenget i bakgrunnen.

Hovedpoenget mitt er at om en eller annen skarve turgjenger kjører på en eller annen sliten grusvei høyt til fjells, så er det ikke noe miljøproblem. Naturen tar ikke skade av det.

Angående inngrep i naturen så brukte jeg de to eksemplene fordi det dreier seg om unødvendige naturinngrep. Man kunne dekke energiforbruket i Norge på så ufattellig mange flere måter enn å bygge ut flere fosser. Hvis folk f,eks gadd å skru av lyset før de forlot kontoret, eller hvis offentlige bygg ble varmet opp med varmepumpeanlegg istedetfor strøm, ville man spart masse kraftutbygginger.

mvh Bjørn Revil

OK, skal ikke klippe bort noe

Sier du at vi ikke trenger vannkraften..? Eller gjelder det bare fremtidige utbygginger? Det meste av den norske energiforsyningen er basert på nettopp vannkraft. Derfor er vi helt avhengige av disse anleggene, og nevnte vei er en del av et stort slikt anlegg.

Når det gjelder ENØK, så har jeg litt faglig bakgrunn innen dette. Litt på siden av tema, men det får stå sin prøve. Om alle større bygg ble oppvamet av varmepumper, så ville dette ha redusert energibehovet der til omtrent det halve (lys, pc'er mm. går uansett på strøm). Samtidig blir man enda mer avhengig av strøm, siden varmepumpene er elektriske.

Når det gjelder det å slå av lyset på kontoret, så spiller dette ofte ingen rolle for energibruken vinterstid. Mange av dagens bygg har separate termostatstyrte panelovner, både kontorbygg og boliger. Og lyspærene avgir nær 100% av energien som varme. Dermed vil avslått lys medføre at ovenen guffer på for å holde temperaturen konstant. Konklusjon: om du fyrer med strøm (termostatstyrt), så har det ingen hensikt å skru av lyset når du forlater et rom.

Dette var bare et svar til panda. Ikke meningen å spore av debatten; tilbake til veier i verneområder

[panda]

Kort svar til Torgeir:

Det er riktig som du sier at man ikke sparer noe særlig på å skru av lyset om vinteren energimessig sett, men folk lar like gjerne lyset stå på om sommeren også.

Fossekraft medfører ofte inngrep i naturen som er irreversible. Ødeleggelsene som blir gjort kan ikke tilbakeføres til det normale. Jeg er ikke imot fossekraft, men jeg synes man kan anstrenge seg litt mer for å utnytte andre energikilder.

Hovedgrunnen til at vi bruker fossekraft i Norge er økonomiske ikke energimessige. Antagelig er det billigere på kort sikt å fyre med strøm enn å bygge varmepumpeanlegg. I likhet med all offentlig sløsing i Norge er energisløsing sikkert også motivert med at man tross alt ikke betaler selv, for det er det skattebetalerne som gjør.

Kraftledninger og kraftutbygninger er blant de viktigste ødeleggelsesfaktorene i fjellet. Synes derfor denne typen diskusjon er relevant

Bjørn

[Gjest Anonymous]

Veier i verneområder. Hva kom først ??? Veier i områdene har det vært i "flere mannsaldre". Ofte opparbeidet og brukt av grunneierne i forb med gårsdrift. Senere har områdene blitt verneområder.

Synes det blir å snu tingene på hodet når man diskuterer de "stygge" veiene. De har tross alt blitt opparbeidet for praktiske forhold. Dessuten er de greie å sykle på for "oss tindebestigere". Mange topper får vesentlig kortere bestigningstid

Når man diskuterer "stygge veier", synes jeg ikke det er videre pent å se "autostradene" som snor seg innmellom fjellene, flere steder 2-3 meter bred. Dette er et større naturinngrep spør du meg. Se f.eks over besseggen. Det river meg i rota å se slikt.

Og verre vil det bli for det blir stadig flere som går i fjellet.

[Torgeir]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med deg, Gjest. De veiene som har ligget der i mange år kan ikke sies å være stygge. Mange steder har vegetasjonen krøpet inn mot veikanten igjen, og veien ligger der til nytte for dem som vil sykle eller gå. Eksempler på dette finner du i Gravdalen, Veodalen og inn mot Rondvassbu. Fine gamle veier, som etter min mening ikke skjemmer naturen så mye.

Men trenger det å være motorisert trafikk på dem? Tilsyn og vedlikehold av kraftanlegg, ok, men trenger de å være åpne for dem som kjenner noen som kjenner noen..?

Det finnes også mange eksempler på stygge veier. Det mest groteske jeg kjenner til må bli veien i Helgedalen ved Turtagrø. Denne ble angivelig bygget for å lette tilsyn/innsanking av sauer. Jeg mistenker heller at noen med et enormt ego og stort markeringsbehov sto bak. Denne veien skulle aldri vært bygget; den har ødelagt landskapet fullstendig. Nå ligger den vel såvidt utenfor nasjonalparken, så området er ikke vernet. Men saken vitner om en total mangel av respekt for urørt natur. Nok om det...

Når det gjelder DNT's "autostrader", så kan heller ikke disse sies å være pene. Men det er kanskje bare bra å få samlet turistene, slik at resten av området får ligge i fred..?

[Gjest Anonymous]

Helt enig med deg ang. Helgedalen, Torgeir. Hurrungane/vest-Jotunheimen ville vært mye "større" uten den veien. Det samme synes jeg gjelder for veien inn til Glitterheim, Koldedalen, Eidsbugarden, Spiterstulen, Leirvassbu - områdene blir på en måte innskrenket og fattigere av veien. Turer til topper rundt Leirvassbu blir jo nesten for korte =).

Skjåkfjella synes jeg er et godt eksempel - her er det mindre veier, mindre DNT, mindre turisme - jeg skulle ønske Jotunheimen var litt mer lik sin nabo i nord på disse områdene.

Nå må vi jo huske på at grensen nasjonalparken i høy grad er lagt utenfor hytter og veier fordi at DNT-folk og andre kan kjøre der. Dette synes jeg er en uheldig konsekvens av gammeldags tankegang tuftet på utnytting av naturressurser og turisme.

Nei, jeg synes vi skulle pakke sammen veiene og lage et skikkelig Alaska-Jotunheimen.

Men: Ser dere noen egenverdi i å ha sykkelanmarsj i fjellet? Setter dere mer pris på turer der sykkelen er nyttig i transportetappen?

Jeg synes i hvertfall det er veldig upraktisk å drasse på denne dumme sykkelen, særlig i/på bilen, eller når en skal på telttur og har tung sekk...

[Torgeir]

Enig i at Jotunheimen nasjonalpark er noe "amputert". Politikerne hadde vel ikke ryggrad til å gjøre noe som kunne skape reaksjoner blant næringsdrivende/grunneiere i området (inkl. DNT). Jeg mener de burde ha lagt grensa langs riksveiene rundt (Rv.55, Rv.51, E16, Rv.53) og langs bomvegen Årdal-Turtagrø. Da hadde vi fått et enormt område, helt fritt for motorisert trafikk. Denne muligheten ligger der fortsatt, men tør noen ta opp tråden..? Neppe. I stedet har vi fått en nasjonalpark der grensene slynger seg inn og ut av hvert eneste dalføre. Det samme gjelder for Jostedalsbreen nasjonalpark; dalene ligger i stor grad utenfor. Tror det har noe med statsallmenningene å gjøre. Disse "verdiløse" områdene (i jordbrukssammenheng) høyt til fjells ble tidlig statsallmenning, og dette kunne enkelt gjøres om til nasjonalpark. Minst motstand når staten bare har seg selv å "krangle" med.

Men om nasjonalparken en dag utvides, så kan gjerne veiene ligge der for min del. En sykkeltur i storslått natur gir meg mye, særlig hvis oppakningen er lett. Og så blir rekkevidden så mye større. Jovisst er det mye styr å dra med seg sykkelen på biltaket, men jeg har den med hver sommer likevel. Nå liker jeg å sykle da, både i fjellet og ellers

Breheimen er mye "villere" enn Jotunheimen, ja.. I den forstand at det er færre veier og mindre folk der. Et flott område med meget stor verdi. Hvis nye inngrep skal gjøres der, så skal jeg være med å kjempe imot. Men når det er sagt, så har eg faktisk kjørt min gamle audi helt inn til lukehuset i Middalen (er litt lat av til)

[Gjest Anonymous]

Jeg ser at du kanskje ikke var rette personen og ta opp mitt sykkel-syn med ! Det har litt med at sykkelen min ble bøffa her om dagen også... Uansett - du så tøff ut

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder DNT's "autostrader", så kan heller ikke disse sies å være pene. Men det er kanskje bare bra å få samlet turistene, slik at resten av området får ligge i fred..?

Vet ikke, det bli uansett satt spor i naturen som aldri blir vekke. Med mindre folk slutter å gå der, da vil det vel kanskje i løpet av noen ti-år begynne å reparere seg. Iallefall der det er tilvekst for vegetasjon. Jeg prøver iallefall å gå mest mulig utenfor merkede stier. Jeg mener dette gir mindre slitasje på naturen.

Det gikk vel ikke helt fram av mitt forrige innlegg, men jeg har overhodet ikke noe i mot grusveiene som ligger i verneområder. Som du sier Torgeir, de glir ofte i ett med terrenget. Det har årenes løp ordnet. Nye veier gir selvfølgelig store inngrep i naturen, siden det tar tid før vegetasjonen legger seg til igjen.

Og sykkelen Espen, den er god å ha. Ta f.eks inn til Rondvassbu. Siden jeg tar en del turer uten overnatting, "sparer" jeg 2 timer på en tur til toppene i Rondane. 2 timer er mye når man i tillegg skal kjøre bil noen timer hver vei. Utover dette ser jeg ikke noen egenverdi i å ha med sykkelen på en fottur.

[Gjest Anonymous]

"zOg sykkelen Espen, den er god å ha. Ta f.eks inn til Rondvassbu. Siden jeg tar en del turer uten overnatting, "sparer" jeg 2 timer på en tur til toppene i Rondane. 2 timer er mye når man i tillegg skal kjøre bil noen timer hver vei. Utover dette ser jeg ikke noen egenverdi i å ha med sykkelen på en fottur."

Selvfølgelig bruker jeg også sykkelen og bilen mest mulig, men jeg synes ikke det er noe gøy å sykle i fjellet.

[Gjest Anonymous]

"Mange steder har vegetasjonen krøpet inn mot veikanten igjen, og veien ligger der til nytte for dem som vil sykle eller gå. Eksempler på dette finner du i Gravdalen, Veodalen og inn mot Rondvassbu. Fine gamle veier, som etter min mening ikke skjemmer naturen så mye."

Jeg kan ikke unngå å ikke kommentere denne uttalelsen. Dette gjelder spesielt det som er sagt om veien til Rondvassbu. Bakgrunnen for kommentaren er en oppvekst på Otta, med fjellet innover mot Smiubælgen og sørover mot Illmeinnhøi'n som lekegrind, og mange års reinsjakt i Rondane.

Det er tydeligvis ett element som ikke blir diskutert i denne sammenhengen - nemlig villreinen. De store verneområdene i fra Sunndalsfjella - Dovrefjell og Rondane har som formål å ta vare på store, til dels sammenhengende, "uberørte" fjellområder. Dette for at allmennheten skal få oppleve fjellet gjennom tradisjonelt friuftsliv. MEN, verneområdene er også opprettet for å sikre overlevelse for villreinstammen i en livskraftig bestand.

Villreinen er en art som er svært følsom overfor forstyrrelser. Villreinstammen som finnes i Dovrefjell-Rondane er den siste rest av opprinnelig vill fjellrein i Skandinavia. Genetisk sett er denne forskjellig fra alle andre villreinstammer i Norge, ved at den i liten grad er oppblandet med tamrein. Derfor har vi i Norge er særskilt, internasjonalt ansvar å ta vare på denne stammen. Den genetiske "renheten" medfører at villreinstammen i dette området er ekstra følsom overfor inngrep og forstyrrelser.

Det sier seg selv at et verneområde som både har til formål å legge til rette for friluftsliv, og samtidig skal ivareta villreininteresser møter mange og store utfordringer. Inngrepene i områdene har i sum påvirket leveområdene for villreinen slik at disse er redusert. Resulatet er redusert tilgang på kritiske faktorer som vinterbeite og kalvingsområder, og antallet villrein har gått kraftig ned i løpet av de siste 100 årene.

Så tilbake til utgangspunktet. Veien til Rondvassbu er i denne sammenhengen på ingen måten en gammel vei (ca 20 år). Den ligger ikke gunstig i terrenget, og rent landskapsestetisk er den en skam. Rondvassbu ligger der den ligger, og med de krav til effektivitet og tilrettelegging som dagens samfunn stiller, er alt annet enn vei uaktuelt. Hvis man skulle gjort noe annerledes i denne sammenhengen, burde veien vært lagt langs elva Ula, slik at den hadde fulgt naturlige linjer i terrenget. I tillegg burde p-plassen på Spranget vært stengt og flyttet til Mysusæter "sentrum". På denne måten ville man unngått de store forstyrrelser som vegen og p-plassen utgjør for trekket mellom Rondane nord og sør. Området mellom Spranget og Rondvassbu utgjør i dag en flaskehals for dette viktige trekket, og kan på sikt i verste fall medføre en trussel mot villreinstammen i Rondane.

Jeg er overbevist om at de fleste "tinderanglerne" som deltar i dette diskusjonsforumet ikke har til hensikt å ta knekken på villreinstammen. Men husk på at fjellområdene våre ikke er vernet bare for å beholde toppene over 2000 meter "uberørte", men også for å ta vare på en rekke andre naturverdier - blant annet de på 4 bein...

(greide jeg dette uten å bli usaklig....?)

[Tom]

Selvfølgelig bruker jeg også sykkelen og bilen mest mulig, men jeg synes ikke det er noe gøy å sykle i fjellet.[/

Hehe, det er ingen som tvinger deg til å sykle mest mulig i fjellet dersom du ikke synes det er noe gøy.

[Gjest Anonymous]

Nei, det kunne vært deilig å ikke ha muligheten..

[Torgeir]

(greide jeg dette uten å bli usaklig....?)

Saklig og greit, Reer Gynt

Villreinen er eg godt verneargument. Det har jo til og med vært på tale å vinterstenge Hardangervidda for å ta vare på villreinen. Gjerne for meg, for det finnes mange omkjøringsmuligheter for de fleste.

Om P-plassen på Spranget skal fjernes, så må vel nasjonalparken utvides først. Eller det kan opprettes et nytt verneområde mellom Spranget og Mysuseter. Jeg ser ikke det store poenget med å ha denne P-plassen heller. Svært mange sykler inn til Rondvassbu på sommeren, og da spiller ikke et par kilometer ekstra noen rolle. Vinterstid må man uansett gå fra Mysuseter.

Men én ting stusset jeg litt over. Du sier at Rondvassbu trenger en vei, og at denne burde ha fulgt elva innover. Håper ikke dette betyr at du ønsker en omlegging av veien, med alle de inngrep det vil kreve. Noe slikt ville ødelegge nye områder, samtidig som den gamle veien "aldri" vil forsvinne helt. Bedre å la den ligge som den gjør og la naturen får tid på seg til å gjøre den minst mulig synlig.

[Gjest Anonymous]

Veien til Rondvassbu bør ikke flyttes på nåværende tidspunkt. Den burde aldri vært etablert der den er i dag... Skal den noen gang flyttes ned mot elva, noe som aldri kommer til å bli gjennomført, bør det skje etter at revegteringsarbeidet i skytefeltet på Hjerkinn er evaluert. Foreløpige resultater ser overraskende bra ut der omkring. Men jeg tviler på om noen vil bevilge så mye penger til et slik prosjekt i Rondane.

P-plassen holdt på å bli flyttet til Tjønnbakken (1,7km lenger mot Mysusæter) i 1997, men grunneiere i området iverksatte en prosess som snudde hele forvaltningen... Hvis p-plassen hadde blitt flyttet til Tjønnbakken, hadde området innover mot Spranget vært np. i dag, og ikke landskapsvernområde, slik det ble vedtatt i den nye verneplanen for Rondane (vedtatt 24.10.03).

For spesielt interesserte kan jeg anbefale hovedfagsoppgaven jeg har skrevet om temaet; Landskapsendringer i randsonen til Rondane nasjonalpark. En studie av forholdet mellom verdier, makt og kunnskap. Geografisk inst., NTNU. Siden dere sikkert har skjønt at Peer Gynt ikke har skrevet denne oppgaven, er navnet mitt Espen Rusten.

[ørjan]

Torgeir skreiv:

Det har jo til og med vært på tale å vinterstenge Hardangervidda for å ta vare på villreinen. Gjerne for meg, for det finnes mange omkjøringsmuligheter for de fleste.

Vegen over Hardangervidda vil f.o.m. i vinter verte midlertidig stengt viss det er villrein i området. Det er ein del krav til kor mange dyr som er i området etc, så ein reknar med at vil verte sjeldant med vegstenging, ein gong i året er visst anslaget.

Det viktige er prinsippet. At ein aksepterer at ein såpass "viktig" veg vert stengt grunna villrein. Ei stamme som fekk eit flott oppsving med tusen dyr i år, trass i sterk motarbeiding frå DN.

[Gjest Anonymous]

Siden dere sikkert har skjønt at Peer Gynt ikke har skrevet denne oppgaven, er navnet mitt Espen Rusten.

Ja, skjønte det nesten etter ditt første innlegg, Espen (hm - nå blir det kanskje vel internt...)

Ang. motorferdsel / veier som denne tråden startet med, er jo to av regjeringen uttalte mål at

• 1 vi fortrinnsvis skal utøve et ikke-motorisert friluftsliv av hensyn til både oss selv og naturen
  2 motorferdsel i utgangspunktet ikke er lov i områder vernet etter naturvernloven

... men

- når det er eksisterende veier / kjørespor / scootertrafikk i et område som vernes, legges enten vernegrensene slik at veiene kommer utenfor, særlig om det er andre inngrep i tillegg (Jotunheimen), eller trafikk tillates i større eller mindre grad (H-vidda, Dovrefjell). Dessverre.

Samtidig bør man skjønne at t.d. de som har beitedyr i området fortsatt ønsker å kunne bruke veiene til tilsyn. Og bør få lov i rimelig omfang.

Eller at de som har > tre mil på ski til hytta gjerne vil kjøre scooter... Men når det dreier seg om 170 hytter og 2 av de 3 milene går i nasjonalpark og resten i landskapsvern- og biotopvernområder, blir det ikke umiddelbart en selvfølge. Dere kan være rimelig sikre på det blir konflikt av slikt.