Gå til innhold
  • Bli medlem

Jotunheimen..(Toppturer fra Spiterstulen + spørsmål om fjellsko)


Pritt

Anbefalte innlegg

Hei!

Planlegger en tur til Spiterstulen-07. Når er den beste tiden for en fottur opp til Glittertind og Galdhøpiggen ? Må en vente til sensommeren med tanke på snøen som event. ligger, er det andre topper i Jotunheimen som det vanligvis ligger mindre snø på som en kan ta tidligere på sommeren med utgangspunkt i fra Spiterstulen? Håper på et svar.

PS. Er det noen som kan anbefale noen gode fjellsko som har god gripeevne, har et par nå som er alt for glatte, tenker da først på noen sko som går et stykke opp over ankelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Hei!

Planlegger en tur til Spiterstulen-07. Når er den beste tiden for en fottur opp til Glittertind og Galdhøpiggen ? Må en vente til sensommeren med tanke på snøen som event. ligger, er det andre topper i Jotunheimen som det vanligvis ligger mindre snø på som en kan ta tidligere på sommeren med utgangspunkt i fra Spiterstulen? .

Beste tid er selvsagt avhengig av hvor snefattig vinteren har vært og hvor varm våren osv.. Generelt er det mindre sne jo lengre øst du kommer. Normalt har du fra ca. midt i juli til slutten av august brukbare forhold. Ellers er det på begge toppene uansett sne den siste biten. Viktigste m.h.t. til sne er m.a.o. om man må 'vasse' lavere nede. Det kan være temmelig tungt.

Andre topper er det nok av. Jeg vet ikke hvilken erfaring du har, men hvis du vil ha greie 'trekking-topper' er jo Spiterhøe en del lavere og burde derfor vel ha mindre sne tidligere. Leirhøe er også grei, men der har du sne på toppen og den er en god del høyere enn Spiterhøe. Det er nok andre topper, men de er stort sett vanskeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om toppene som vi når i fra Spiterstulen, så er det snakk om dagsturer fra 5-10 timer. Hva slags forfatning kondisjonsmessig trenger man å være for å ta disse turene? Da tenker jeg på toppene som har merkede løyper som f.eks. til Glittertind som har en gåtid på 5-6timer t/r. Hva slags tempo er dette snakk om? Er det snakk om superfart eller en vanlig spasertur? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste tid er selvsagt avhengig av hvor snefattig vinteren har vært og hvor varm våren osv.. Generelt er det mindre sne jo lengre øst du kommer. Normalt har du fra ca. midt i juli til slutten av august brukbare forhold. Ellers er det på begge toppene uansett sne den siste biten. Viktigste m.h.t. til sne er m.a.o. om man må 'vasse' lavere nede.

Og vanligvis blir ruta til Glittertind fra Spiterstulen tidligere bar da man her vandrer i vesthelling. Østhellinger, som opp til Galdhøpiggen, er mer utsatt for snøfonner siden vestaværet normalt er dominerende.

Det er nok sikrest å vente til midten av juli, men Glittertind kan man fint gå til fots på i slutten av juni enkelte år med lite snø. Broren min og jeg gikk fra Spiterstulen til Glittertind 29.06.1993, og hadde ingen problem med råtten snø. Toppkrona var da helt snødekt, ellers lite eller ingen snøfonner å snakke om der stien går. 17. juli samme år tok vi Galdhøpiggen fra Spiterstulen, og vandret mer på snø der!

Da tenker jeg på toppene som har merkede løyper som f.eks. til Glittertind som har en gåtid på 5-6timer t/r. Hva slags tempo er dette snakk om?

5-6 timer t/r Glittertind fra Spiterstulen? Det er relativt fort uten særlige foto- og spisepauser! :oops: Fra Spiterstulen er det smådrøyt (10-11 km en vei), og du bør nok heller beregne 8-9 timer t/r på denne turen hvis det er ønskelig med spasertur. :wink: Vi brukte nesten 4 timer opp i 1993, men da gikk vi først over Glitter-Rundhø som jo blir en liten ekstra sving. Og vi gikk nok noe fortere enn vanlig ”rusletempo” dengang. :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :?

Eg var på Glittertind og Galdhøpiggen i år 22. - 24. septemper.

Da var det veldigt lite snø opp til begge toppane.

Til Glittertind var det ikkje snø oppover ura i det heile og snøen på toppen var også vekke, kunn blåis oppå der. Det var nødvendigt med broddar siste stykket til toppen av Glittertind.

th_Glittertind3.jpg

Om ein går for tidleg til Glittertind og det ligg snø i stien opp den brattaste ura, kan der vere farligt å gå. Det er veldig bratt og lett å skli ut.

Men elles er begge turane flotte og uproblematiske.

Anngåande skor får du heilt sikkert god veileding om du spør på ein sportsbutikk med fjellsportavdeling. Still som krav at det skal vere gode solar som ikkje er glatte og gå tilbake om du synes dei ikkje held må. Og ein får som regel det ein betalar for. Sko fra 1500.- og oppover er stort sett gode. Å anbeflae eit merke er ikkje enkelt når noken kan vere gode på min fot, men kansje ikkje på din. Elles likar eg LaSportiva sine og Scarpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi snakker om toppene som vi når i fra Spiterstulen, så er det snakk om dagsturer fra 5-10 timer. Hva slags forfatning kondisjonsmessig trenger man å være for å ta disse turene? Da tenker jeg på toppene som har merkede løyper som f.eks. til Glittertind som har en gåtid på 5-6timer t/r. Hva slags tempo er dette snakk om? Er det snakk om superfart eller en vanlig spasertur? :?

Som du sikkert har lest ut av svarene er det forskjeel på turene til Glittertind og Galdhøpiggen fra Spiterstulen. Glittertind er veldig grei fra Glitterheim, men har ett bratt stykke og ca. 300 høydemetere mer fra Spiterstulen. Galdhøpiggen er absolutt den letteste av disse to toppene fra Spiterstulen: ingen problemer i det hele tatt opp. Det eneste kan jo være nye utviklinger det siste stykket opp over sne. Her kan rare værforhold de siste årene eventuelt gjøre ruten indre sikker i fremtiden.

Kondisjon er jo temmelig subjektivt, men min egen erfaring er at det viktigste er å ikke starte med for høyt tempo. Med rolig gåing når nok de aller aller fleste disse toppene uten problemer. Tenk ikke for mye over tiden, men ta nok pauser oppover for å virkelig få med deg utsikten. Selv har jeg, for å være ærlig, nok gått glipp av en del opplevelser kun fordi jeg ville få med meg så mange topper som mulig per vandredag. Tidene på kartene er (som nevnt overfor) gåtider en vei: m.a.o. ikke medregnet stopp og etter min mening ut fra en voksen person i brukbar form (et slags 'gjennomsnittsmenneske').

Du spurte litt om sko også. Dette er vel en av de vanskeligste - og viktigste - spørsmålene for en fjellvandrer. Et par råd basert på egne erfaringer:

Tenk på forhånd godt over hva du vil bruke dem til. Hvis du tenker på turer som Glittertind eller vanlige turer i skog og mark ville jeg satse på en sko maksimalt med såle-stivhet i mellomklasse (her i Nederland har man fjellsko fra kategori A - D hvor A er myk og D er hard). Disse er greie å gå lange turer med og tåler ganske mye av skarpe stenkanter. Hvis Glittertind egentlig er ett unntak kan du nøye deg men enda litt mykere såle. Ulempen med mellom-stive såler er at de ikke er laget for lange turer med stegjern: vel for kortere turer over ett mindre stykke bre. For lange breturer trenger du egentlig sko med harde såler. I tillegg trenger du f.eks. for ekspedisjoner (høye fjell) ekstra godt isolerende sko. For å sammenfatte ville jeg anbefale sko i mellomklasse m.h.t. stivhet såle.

Videre er vekt noe å tenke på og selvsagt om de 'puster' bra. Selv har jeg Meindl Air 5.0 og har til nå vært veldig fornøyd med begge aspekter.

Siste og etter min mening viktigste punkt. Ta deg meeeeeeeeeeget god tid ved kjøpet! Prøv alt de har av sko og gi deg ikke før du finner sko som virkelig passer. Husk at føttene dine utvider seg litt når du går. Husk også at venstre og høyre fot er forskjellige. Selv brukte jeg bort i mot to timer i butikken. Fikk for øvrig også skoene på prøvekjøp! D.v.s. at jeg kunne ha dem to uker til prøvegåing hjemme. Eneste var at jeg (selvsagt) ikke kunne bruke dem ute.

M.h.t. merker vil jeg ikke prøve meg på noe råd. Tipper de fleste toppmerkene er OK. Det gjelder kun å finne de skoene som passer deg og dine behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene med både turforslag og tips........Har dere mere ang. turer med utgangspunkt ifra Spiterstulen så ønsker jeg gjerne det.

En annen ting jeg tenkte på er om det er nyttig med GPS for en som ikke har gått på slike turer før eller er stimerkingene så gode i området at en ikke trenger å innvestere i slikt utstyr ? Kanskje et dumt spørsmål, men er du nybegynner i fjellet (selv om jeg er 48 idag) så er du nybegynner.......... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Pritt,

DNT-merkede stier er som regel lett å finne og markert med skilt. I Jotunheimen går det mye folk og dermed burde stiene være godt synlige, kanskje t.o.m. litt utslitt. Du trenger ikke å kjøpe GPS, men ta med vanlig kompass.

GPS er et kjekt ekstra utstyr i kombinasjon med et GPS-kart. Jeg har selv et digitalt kart over hele Norge i målestokk 1:350.000 (circa). Den inneholder alle merkede stier. Da kan jeg hjemme planlegge en rute utenfor stiene på PC-en og laste den inn i GPS. Men det er bare for å gjøre ting med lettvindt. Med et papirkart i 1:50.000 målestokk og vanlig kompass klarer mann seg også godt i terreng, men bruker litt mer tid til å titte på kart. Og på merkede stier er det enda lettere og kan du til og med bruke kart i 1:100.000 målestokk.

GPS er en ekstra duppeditt som kan være nyttig i terreng uten tydelige markeringer, men du må ikke ha en. Prøv deg først uten. Da lærer du å bruke kart og kompass, det er viktig at mann kan.

Hilsen

Linda

(10 år uten og 4 år delvis med GPS)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Spiterhøe er en enkel topp du kan begynne med. Se bilder her:

http://www.mitandi.com/

(klikk på Spiterhøe06)

Andre fine topper hvor du slipper å gå i "kø" med andre folk:

- Vesle Galdhøpiggen

- Leirhøe

Bruk støvler med god ankelstøtte. Spør på Oslo Sportslager! Hvilke merker som passer deg kommer an på hvilken form dine føtter har...

Kjøp denne boka - bibelen for alle som skal på toppturer i Jotunheimen:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1594397

klem - Christin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, takk for innlegg og svar. Et "siste" spørsmål fra meg er om noen kan gi meg noen enkle grunner for-eller mot gåstaver. Mener jeg leste en plass her at "alle" utlendinger bruker gåstaver i fjellet mens vi nordmenn går mest uten. Er det f.eks. positivt å bruke stavene i stigninger og negativt når en begynner på nedturer fra fjellet? Bare lurer på om det er noen gode råd/erfaringer å plukke med seg her ? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stavar har med vane å gjere. Vis ein først venne seg til å bruke dei, må ein liksom ha dei.

Eg brukar stavar når eg trenar i fjellet. Da går eg så fort eg greier og har dei med for å få trent armane også. Om eg skal gå turar der eg veit det blir høgt tempo, brukar eg også stavar.

Om ein går i vanleg tempo og er i vanleg form, trengst ikkje stavar.

Dei kan vere like bra å ha dei nedover som oppover alt etter som terenget er og kvifor du brukar dei. Ein får ei viss avlastning på beina om ein brukar dei rett. Kan også vere gode å ha om ein er dårlig i knærne.

Men eg ser mange som kjem dinglande med stavane og ikkje har peiling på korleis ein skal bruke dei og da er dei meir i vegen enn til nytte. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du skal gå toppturer i Jotunheimen ville jeg latt stavene ligge hjemme og heller hatt med isøks. Det ser tøffere ut ;o) - og det er mer til nytte enn staver. Staver kiler seg fast mellom steiner og er i veien for fremdriften. Ha så lite som mulig i sekken - da tåler knærne nedoverturen.

Anbefaler toppturer på ski for de som har vonde knær - da er det bare å stå ned igjen ;o) Eller du kan gå toppturer til fots i juni når det fremdeles er snøflekker igjen som du kan skli ned på (ta med sort søppelsekk å sitte på - det går rasende fort og er kjempegøy ;o)

På hytte-til-hytte-tur kan du godt ha staver, men igjen - dette er mer til plunder og heft enn til nytte. Det er så kort mellom hyttene at staver ikke er viktig for å komme i mål.

Dropp alt som ikke er viktig for å komme i mål. Det viktigste er å lære seg å pakke lett. Sats på max 5 kg sommerstid og 10 kg vinterstid. Jeg har gått en del 2000-metere i Norge og har laget en pakkeliste jeg er godt fornøyd med her:

http://www.mitandi.com/linker_tips/

Go tur!

Klem - Christin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stavar har med vane å gjere. Vis ein først venne seg til å bruke dei, må ein liksom ha dei.

Eg brukar stavar når eg trenar i fjellet. Da går eg så fort eg greier og har dei med for å få trent armane også. Om eg skal gå turar der eg veit det blir høgt tempo, brukar eg også stavar.

Om ein går i vanleg tempo og er i vanleg form, trengst ikkje stavar.

Dei kan vere like bra å ha dei nedover som oppover alt etter som terenget er og kvifor du brukar dei. Ein får ei viss avlastning på beina om ein brukar dei rett. Kan også vere gode å ha om ein er dårlig i knærne.

Men eg ser mange som kjem dinglande med stavane og ikkje har peiling på korleis ein skal bruke dei og da er dei meir i vegen enn til nytte. :x

Enig med ”ajg”, og som hun skriver, er stavene spesielt en fordel om du sliter med et kne eller to. De gir avlastning både oppover og nedover. Oppover får du jo også trent overkroppen litt hvis du tar i litt med stavene. Selv slet jeg litt med et kranglete høyrekne etter 3-4 år med fjellturer, og invisterte i staver for å se om det kunne hjelpe. Og det gjorde det definitivt! 8) Merket aldri eller sjelden noe mer til smertene i høyrekneet. Etter noen turer var jeg også vant til å bruke de, og merker nå nesten ikke at de er med. Ja, stavene hekter seg av og til fast mellom steiner eller i viukjerr, men for min del ikke mer enn at nytteverdien går i pluss.

Det er klart, har du ingen kneproblemer trenger du ikke å drasse på disse ekstra pinnene. Tror ikke jeg hadde skaffet meg vandrestaver om ikke det ene kneet hadde vært så sinna. :) Men, iløpet av årene har de også vært til stor nytte ved f.eks vassing av strie elver, ved steingåing av elver med litt sleipe og glatte steiner og kryssing av bratte og halvskumle snøfonner. En gang mistet vi en sko ned mellom noen steiner, og gjett om stavene var gode å ha da! Hadde blitt slitsomt å hinke ned igjen … Dette var selvsagt et uhell de fleste blir spart for.

Isøks har jeg kun hatt glede av ved breturer og når vi har lagt opp til turer og ruter hvor faren har vært stor for at vi har måttet krysse bratte og harde snøfonner. Ofte har vi i stedet funnet en vei utenom. Gikk 10 år (vår, sommer og høst) på turer til bl.a 2000-metertopper uten å eie eller savne isøks. Når det etterhvert ble aktuelt med breturer, måtte jeg nesten skaffe meg en. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært diskusjoner her tidligere om staver. Hvis du leter litt finner du sikkert mer informasjon.

Kort egen erfaring: Bruker nå staver ca. 5 år. Stort sett tilfreds. Gir litt mindre belastning av bena ved at du også kan benytte armene. Denne effekten har du særlig oppover. Viktigste plusspunkt synes jeg likevel er balansen. Når man går i ulendt terreng må man hele tiden korrigere. Mye av disse små korreksjonene gir, hvis man ikke passer på, små vridninger eller i hvert fall ekstra belastning på ankler og (mitt svake punkt) knær. Disse kan du ofte unngå ved bruk av stavene. Det er klart at stavene veier jo litt også, men fordelene er etter min mening viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.