pannebandFebruar - Dovrefjell med pulk og maggot!

Anders Eriksen · 3. mars 2019

I slutten av januar hørte jeg et aldri så lite rykte om at Jan Erik hadde gått til innkjøp av ny pulk. Dermed var jeg snar med å foreslå en skikkelig fjelltur med pulk, telt, primus og pilkestikker. Den aktuelle helgen ble satt av, og det møysommelige arbeidet med å finne ut hvor vi skulle ta turen var i gang. Det var ikke få alternativ for å si det mildt. Hamsedalen på Strynefjellet, Ulvådalen mot Pyttbua, Lesjøen i Lesja og flere andre var aktuelle destinasjoner. Som vanlig viste langtidsvarselet strålende vær, men jo nærmere vi kom startdagen desto dårligere ble meldingene. Storm er god på akkurat det! Til slutt var det ikke vi som bestemte hvor vi skulle, men været. Etter god research av Jan Erik hadde han funnet ut at prognosene var noe bedre øst for Hjerkinn på Dovrefjell, dermed var planen klar. Kompasskursen ble stilt inn mot Hemtjønna, en drøy mil fra Grønbakken. Endelig skulle jeg få prøvd vinterfriluftsliv på høyfjellet.

Februartur til Dovrefjell.

Da vi var fremme ved parkeringa ved Grønbakken hadde sola akkurat rukket å gå ned, heldigvis gjorde månelyset at det gikk helt fint å gå uten hodelykt, men det ble en tung start. Forholdsvis bratt stigning i tungt føre, gjorde at de første kilometerne gikk utrolig tregt. Tre timer på tre kilometer sier vel det meste. Snøen var ikke særlig kompakt der vi stampa under tregrensa, og vi tråkket gjennom titt og ofte. I et svakt øyeblikk hadde jeg nesten lyst å snu og Jan Erik måtte grave dypt i den pedagogiske verktøykassen sin for å få opp motivasjonen til undertegnede. Sånn sett har det sine fordeler å dra på tur med en som jobber på leirskole, og er vant med motiveringsarbeid. En liten pause der han stilte opp med varm kaffe, og en aldeles nydelig sigarett gjorde susen. Når jeg tenker meg om håper jeg han ikke bruker akkurat det trikset på elevene sine om han er glad i jobben sin, det hadde kanskje ikke falt i så god jord hos alle. Men for meg, som tidligere nikotinslave funka det like godt som astmamedisin gjør for langrennseliten, om det er lov å si i disse VM dager. Uansett, etter den litt tråe starten gikk det heldigvis bedre, og de siste syv, åtte kilometerne gjorde vi unna på ca tre timer. Da klokka nærmet seg midnatt var begge telta oppe, og vi kunne krype i posen etter en lang og slitsom dag.

Sola har akkurat gått ned og vi skal til å gå.

Camp Kaitum!

Endelig fremme og som du ser er Jan Erik i strålende godt humør.

Arne Brimi stilte opp med viltkaker og rotmos med eplebiter til kveldsmat.

En god del av lørdagen ble brukt til fisking, og utrolig nok ble årets første ørret et faktum. En småsprek rakker på rundt halvkiloen var helt innafor. Ellers gikk egentlig dagen med på alt og ingenting. Mye fotografering, spesielt på kveldstid da vi var så heldig å få en kraftig stjernehimmel og flotte forhold for teltfoto. Om du ikke liker bilder av "lysende" telt i nattemørket er det bare å stålsette seg for en ubehagelig opplevelse om litt. Turen ned igjen ble en helt annen opplevelse enn turen opp, etter to effektive timer var vi med bilene og kunne konstatere nok en vellykket tur. Campen lå på ca 1200 moh. som er ny rekord for meg når det gjelder vintertelting. Det ga mersmak og nå er jeg i gang med å planlegge en ny tur i Dovrefjellområdet i løpet av vinteren, men denne gangen kanskje oppsøke noen av de gode fiskevanna i nærheten av Lesjafjella. Så får vi se om det lar seg gjøre å presse en sånn tur inn i timeplanen. Takk til Jan Erik for turen, og husk kaffi og røyk egner seg ikke for alle som trenger en liten motivasjonsboost. Vi prækast!