Gå til innhold
  • Bli medlem

Topper med flest høgdemeter i Norge (utskilt)


Stuttjukken

Anbefalte innlegg

Denne tråden er utskilt frå temaet "Jiehkkevarré i Lyngsalpene"

:)https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6685

Diskusjonen har utgangspunkt i følgande:

Jiehkkevarré i Lyngsalpene.

Stemmer det at dette er den toppen i Norge som gir flest høydemeter? Noen som har vært der? Trenger man sikringsutstyr?

Hva gjelder flest hoydemeter, vanlig tur går fra fjorden til

topps, så omtrent 1830 meter opp. Det finnes imidlertid

turer i sørnorge som kan ha vel så stor og også større vertikal.

Moderator

--------------------------------------------------------------

Store Kalkjinn ved Sunndalsøra, 1880 m.o.h., er det stigningesmessige høgste/største fjellet i Norge. Nr. 2 og 3 er Skåla (Skålatårnet) ved Loen og Kaldfonna (ved sida av Store Kalkjinn i Sunndalsøra, begge 1848 m.o.h. Kan henda at Jiekkevárri er nr. 4. Det er ikkje eg sikker på.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Store Skagastølstind kan man vel også nå fra sjøen og opp direkte, men det blir en lang dag. Noen som har forsøkt seg på den tinden fra havnivå ? Tror ikke det man må gå noen nedoverbakker av betydning på den ruten, men ganske flatt er det jo i starten nede i lavlandet.

Men det er nok flere som har gått (og går) Hjelle til Store Midtmaradalstind, en tur med litt over 2000 høydemetere. Med tanke på at det er ganske naturlig å bestige toppen med start på Hjelle så må vel dette være den turen i fastlands Norge med flest høydemetere (mener jeg da :roll: )Jeg har ialfall lyst til å bestige den fra Hjelle da det må være en fantastisk variert tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nok flere som har gått (og går) Hjelle til Store Midtmaradalstind, en tur med litt over 2000 høydemetere. Med tanke på at det er ganske naturlig å bestige toppen med start på Hjelle så må vel dette være den turen i fastlands Norge med flest høydemetere (mener jeg da :) )Jeg har ialfall lyst til å bestige den fra Hjelle da det må være en fantastisk variert tur.

Normalveien til store Midtmaradalstind/2056 moh er nok av turene med flest høydemeter ja. Vet ikke om det er noen som overgår den? :roll:

Uansett er det en usedvanlig flott og variert tur, og utsikten man får mot Hurrungane når man er kommet opp på Stølsnosi/1542 moh, på starten av Midtmaradalsryggen, er definitivt verdt slitet opp fra Utladalen! 8) Et par turrapporter derfra som ligger ute her på forumet:

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1518&highlight=midtmaradalstind+vetti

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=258&highlight=midtmaradalstind+vetti

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør ikke telles hvis det er for mye nedoverbakker, lange vidder osv. Det er jo den totale stigningen fra bunnen der man starter til selve toppen som må telles. Man kan jo gå til Rondslottet via de andre 2k toppene i Rondane og få vannvittig med høydemeter, men det blir jo bare tull.

På vei til St.Midtmaradalstinde stiger jo terrenget hele tiden (selv om selve veien inn til Vetti går så vidt nedover noen steder+litt oppe på Midtmaradalsryggen) Når det gjelder Skagastølstinder og alt det der, så er det i dag ganske unaturlig å starte ved Skjolden/Fortun istedet for Turtagrø.

Skal man bestige Soleibotntinder og Austanbotntinder fra Fortun må man uansett krysse en bilvei, og det blir etter min mening litt feil. At man i det hele tatt har mulighet til å bruke bil halvparten av stigningen er jo litt dumt. Skal stigningen telles bør eneste mulighet være at man må bruke muskelkraft for å komme til toppen. Normalruta til St.Midtmaradalstind er fri for slike ting. Det eneste lettvinde der er vel at man kan bruke sykkel fra eller til Vetti, men denne strekningen utgjør ikke mye av den totale stigningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På vei til St.Midtmaradalstinde stiger jo terrenget hele tiden (selv om selve veien inn til Vetti går så vidt nedover noen steder+litt oppe på Midtmaradalsryggen)

Ja, stort sett stiger det hele tiden. Bortsett fra litt nedover oppe på Midtmaradalsryggen, er det en nedoverkneik rett etter Vetti og til brua over elva, og så faller det noen meter ned til hytta i Stølsmaradalen. Samlet høydeforskjell blir derfor godt over 2000 meter der ja, mens man minimum må opp 1960 meter (Hjelle ligger på ca 100 moh, store Midtmaradalstind 2056).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Store Kalkjinn ved Sunndalsøra, 1880 m.o.h., er det stigningesmessige høgste/største fjellet i Norge. Nr. 2 og 3 er Skåla (Skålatårnet) ved Loen og Kaldfonna (ved sida av Store Kalkjinn i Sunndalsøra, begge 1848 m.o.h. Kan henda at Jiekkevárri er nr. 4. Det er ikkje eg sikker på.

Helsing Stuttjukken.

Soleibottind f.eks slår alle de der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så mye i denne tråden som handler om Jiehkkevarri etterhvert, men det kan jo være interessant nok for det.

Statusen av et fjell som Storkalkinn avhenger åpenbart av definisjoner. Hvor ligger foten av et fjell? Hvor bratt må en fjellside være for at vi skal kunne se på den som én fjellside og ikke som et fjell som reiser seg fra en mellomliggende dal eller fra et annet fjell? Storkalkinn er i hvert fall ganske høy og ganske bratt. Fra Sunndalen (Hoven) har du en høydeforskjell på ca 1860 meter med fem kilometer i luftlinje. Enda brattere er det fra Litldalen (Øygarden), hvor du kommer opp i en fallhøyde på ca 1780 meter i løpet av to og en halv kilometer. Definitivt en av landets seigeste motbakker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til de andre fjella i Sunndalen synes jeg ikke at de (med unntak av Kaldfonna) er helt sammenlignbare - selv om de selvsagt kan være vel så flotte både å se på og å gå tur til. Trolla reiser seg etter mitt skjønn over Giklingdalen (7-800 m) og Grasdalen (8-900m), Dordinakken over Skarvvatnet (1200) og Grødalen (500), Såtbakkollen over Giklingdalen, Tverrådalen (1000) og Innerdalen (500), Kongen og Dronninga over Grasdalen og Tjuvdalen (8-900). Hvordan det ser ut rundt Soleibotntindan og deromkring får andre bedømme. Dette er ingen eksakt vitenskap, men du skal lete en stund her til lands for å finne like lange og bratte fjellsider som på Storkalkinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turen til Storkalkinn fra Sunndalen er overkommelig. Stigningene/stupene rett opp fra Litldalen ville jeg ikke ha vågd meg på, men hvis man kjører inn til Osvatnet, sier veien seg selv. Herifra er turen først og fremst lang.

Med utgangspunkt i Sunndalen kan du følge Hareima opp fra Hoven. Opp Hareimsfalla blir det skikkelig bratt (oops, der sa jeg b-ordet), men det er fullt mulig å komme seg opp hvis du holder et godt stykke til høyre for fossefallene. Fra høyre side av vannet som er merket 1119 på mitt kart, kan man enten søke rett opp i dalsøkket mot Storkalkinn eller også følge vassdraget videre innover og legge turen over Litkalkinn (1637) for så å vende nordover. Uansett alternativ må man krysse noen snøfonner underveis, og det er en del løsstein i stigningene. Noen klatretur er det imidlertid ikke, men det er, hva skal jeg si, øhh, ganske langt og bratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så har sannerlig fokus for "Jiehkkevarre" langt der nord

returnert til mer hjemlige trakter (sydlige Norge), jeg hintet vel

det i mitt første innlegg, så fraskriver meg ikke "skyld" her.

El Gringo og andre som har fulgt siste del av tråden, her er et

bilde fra Trolla ifjor som viser mange av de fjellene som nå har blitt

nevnt. Det er nok på mange vis korrekt at en slik samling høye fjell

RETT OPP fra fjorden (sunndalsøra) finner vi nok ikke andre steder

i landet.

Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så har sannerlig fokus for "Jiehkkevarre" langt der nord

returnert til mer hjemlige trakter (sydlige Norge), jeg hintet vel

det i mitt første innlegg, så fraskriver meg ikke "skyld" her.

El Gringo og andre som har fulgt siste del av tråden, her er et

bilde fra Trolla ifjor som viser mange av de fjellene som nå har blitt

nevnt. Det er nok på mange vis korrekt at en slik samling høye fjell

RETT OPP fra fjorden (sunndalsøra) finner vi nok ikke andre steder

i landet.

Petter

OBS, bildet var mindre enn de foreskrevne 400K, men mer enn 5000 pixel, nytt forsøk..

post-237-133474441651_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maks billdestørrelse er endra til 9999x9999. Kanskje vi kan ha enda større bilder også, men det kan skape problem ved bruk av thumbnails (skal teste...). Vi skulle gjerne ha tillatt større bildefiler, det er under vurdering

Mvh, Ragnar

fjellforum.net

Begge deler er velkommen, støtte selv på en del problemer med dette i denne tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6627

Johannes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein annan kandidat som gir ein del høgdemeter er å gå på Stiganosi med start heilt nede ved Aurlandsfjorden via garden Stigen. Eg har gått den omvendt, og det var langt ned. Syntes aldri fjorden kom nærmare...

post-908-133474441691_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint bilde, Pb!

Nå er det snart vinter. Er det noen av 1800-metertoppene rett rundt Sunndalen som egner seg for skibestigning (uten det helt store kravet til skiferdigheter!)??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biletet til FU er nok teke eit stykke nedanfor Steganosi (1761 m.o.h.), truleg frå Grånosi, men høgda er framleis godt over 1500 meter over fjorden. Ser ein på kartet, ser ein at Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden delar seg og går i kvar si retning. Biletet til FU viser at Steganosi rett og slett delar fjordane frå kvarandre, med framberget Beitelen som ein liten haug langt nede i biletet framst mot der fjordane delar seg.

Helsing Stuttjukken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg stoppet litt ved "debatten" om St Midtmaradalstind som lengste stigning via "normalveien". Det er jo et poeng at det blir f.eks. kunstig å angi Storen som lengste oppoverbakke, når man kan kjøre til Turtagrø etc. Så poenget må kanskje være det minstekrav av høydemeter som må forseres for å bestige en topp (men muligens også i lys av en viss tidsfaktor og rutevalg). På den bakgrunn blir det derfor litt komliserte greier også med hva som er normalveier i lys av antall høydemeter (og avtand i luftlinje og krav til ruten). For de som klatrer litt vil ruten fra Hjelle kanskje ikke til St Midtmaradalstind ikke nødvendigvis fremstå som en normalvei..., hva med å nå toppen fra Turtagrø via Bandet og over Lavskar? Færre høydemeter her, og en ok tidsrramme også. Intuitivt er vel jeg som andre med på hva vi mener er en normalvei, men går vi etter i sømmene blir det litt mer komplisert: Hva er f.eks. normalveien til Vesle Skagastølstind? Hvis normalvei f.eks. indikerer tur uten bre og klatring, blir jo noen topper uten normalvei. Hvis normalvei indikerer der flest går...bli begrepet også vrient (Hva er normalveien til Galdhøpiggen?). Da har vi kanskje normalveiene.... Nok om det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kanskje litt av det samme, men en vesentlig forskjell er det muligens... Primærfaktor er jo et definert begrep der vi kan "velge" topper (antallet) ut fra de gitte høydemeter vi baserer oss på (10, 30 eller 50 m) og ut fra det systematisere topper som er primære og sekundære. I tilfellet med begrepet "normalruter" så er det jo tydeligvis høyst uklart hva vi legger i begrepet (kriterier, definisjon etc.), så her kan vi gjøre et lite stykke "arbeid" :( Ut fra det blir jo også spørsmålet om lengste bakke til en 2000m muligens mer interessant, der en kan avklare de mulige "variable" som må inngå i en "lengste bakke"-definisjon, og gjøre det hele mer presist. Noen kriterier som bør avklares i så fall er jo da f.eks. korteste vei fra startpunkt i km (parkering, hytte o.l.), krav til ruten som f.eks. brevandring, klatring, og tidsfaktoren (i en eller annen variant)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.