It's Time to say goodbye

[+Tom42]

Jeg var i ganske bra form, til og med høyre kne spilte på lag, og jeg gledet meg til turen.  Endelig var dagen kommet.  Rablet ned en lapp til kona, slik at hun vet hvilket område jeg har tenkt meg til,

Noen timer senere.  Svinger av riksveien og begynner klatringen mot Kalhovd og Mår.  Og endelig ankom jeg Stegaros ved Mårvatn i Telemark.

Og i det jeg går ut av bilen slår den skarpe fjelluften mot meg – og gjett om ikke jeg vet hvor jeg er. 

Men – likevel noe var forandret fra tidligere.  Aldri hadde jeg vært i tvil hva som var utgangspunktet for turen.  Synken eller Mårbu.  Men nå visste jeg intutivt at Synken nok ikke lenger var startpunktet. 

Likevel, jeg måtte dit og se.  Se hvordan stien fulgte Mårshallene.  Men bildet lyver.  her er det ganske bratt.  Akkurat som når vi ser på langrenn, en bakke ser slakk ut, men--

Jo, det var for bratt.  Jeg tok et par bilder og returnerte til Stegaros.  I valget mellom bratt og slakt valgte jeg for første gang det siste. 

----------------------------

Likevel, skriver jeg i dagboken for 5 august.

«Sitter rimelig tørt under baldakiner.  

Ute regner det og det er skikkelig kaldt. Men hva gjør det når jeg straks skal spise et par blingser med skikkelig turmat; Nugatti. Livet er deilig».

-------------------

Og i dagboken for 6 august skriver jeg.

«Relativ tidlig morgen, og en deilig så dann. Men i går kveld regnet det skikkelig, så jeg krøp i posen, kokte en kopp sukkervann (fant ikke teposene)- og sovnet. Sovnet til musikk fra min lille DAB radio.

I dag er det overskyet og smellvarmt - minst 10grader. Man skal ikke være lenge på høyfjellet før dette er bra. Og jeg elsker det.

Akkurat nå har jeg spist frokost; Kystenbrød! med jordbærsyltetøy og kaffe til. Lot Nugattien hvile i dag. For Nugattien er også min sjokolade.

Deilig å sitte ved bålet i min lille ovn.

Og når kaffen er kokt legger jeg på noe grove røtter fra en tørr einer.  Da har jeg et effektivt myggbål.  For uansett vindretning får jeg den likevel rett inn. Men jeg er immun.

Nå skal jeg rive leiren og bevege mitt luksuslegeme til nye vann. Sekken er også blitt lettere, tør ikke nevne vekten. Fisket er elendig, ingen vak. Forresten i dag morges var en klekking på gang, men den var over før jeg kom ned til vannet. Ellers driver jeg med det jeg liker best; kose meg ved bålet»

-------

Jo, jeg koser meg som alltid, men vannet jeg campet ved var ikke Reksjaaen, men Kongstjønn,  Jeg hadde kun gått et par kilometer før høyre kne sa stopp.  .

Derfor hvilte jeg en stund, men etter 2 overnattinger på samme plass var det tid å bevege seg videre.  Formen kjentes bra, så bra at jeg til og med fablet om vann 1307 langt unna.  Men en ting er følelser, noe annet realister.  For etter bare 500 meter sa kroppen stopp igjen. 

Selv om det var tidlig på dagen var det bare å etablere leir på nytt.  Og der foran bålet gjorde jeg opp status:  «Jeg hadde vært på Hardangervidda for siste gang. 

------------------------------

Og tro meg – dette skriver jeg uten noen form for sentimentalitet.  Til det har jeg hatt så utrolig mange flotte opplevelser, på min lille plass av Hardangervidda.  Og så har jeg alle bildene..

------------------------

Men, jeg sier ikke farvel til friluftslivet.  Heldigvis finnes det vann å dra til i rimelig nærhet av bilvei.  .  Og så har vi båten. 

 

 

 

 

 

Endret 26. august 2020 av Tom42

[Per Fredrik]

Lykke til videre Tom. Jeg er usikker selv da kreftsykdommen er tilbake for fullt. Prøver nå ut den siste av tre mulige behandlinger før jeg blir vurdert for immunterapi. Men ny sovepose, ryggsekk og telt har jeg kjøpt. Det er sant at shopping hjelper mot mange plager. Har sekken stående her i stua for å booste kampmoralen.. Så får jeg se.

[+Tom42]

Per Fredrik skrev (7 minutter siden):

Lykke til videre Tom. Jeg er usikker selv da kreftsykdommen er tilbake for fullt. Prøver nå ut den siste av tre mulige behandlinger før jeg blir vurdert for immunterapi. Men ny sovepose, ryggsekk og telt har jeg kjøpt. Det er sant at shopping hjelper mot mange plager. Har sekken stående her i stua for å booste kampmoralen.. Så får jeg se.

Lykke til deg også Per Fredrik.  Også jeg har alt pakket og klart i henhold til "pakkliste for Hardangervidda.  men når jeg kaster inn håndkleet er det egentlig ikke å grunn av meg selv, men jeg synes det er umoralsk å bli hentet, når jeg vet om tilstanden. 

[Aurejeger]

Per Fredrik skrev (19 minutter siden):

Lykke til videre Tom. Jeg er usikker selv da kreftsykdommen er tilbake for fullt. Prøver nå ut den siste av tre mulige behandlinger før jeg blir vurdert for immunterapi. Men ny sovepose, ryggsekk og telt har jeg kjøpt. Det er sant at shopping hjelper mot mange plager. Har sekken stående her i stua for å booste kampmoralen.. Så får jeg se.

God bedring fra en som har overlevd kreft 2 ganger. Ble akkurat friskmeldt og ønsker det samme til deg.

Endret 26. august 2020 av Aurejeger

[+Tom42]

Tilleggsopplysning til "It's time to say goodbye"

Når jeg velger å si farvel til Hardangervidda er det fordi jeg synes det er umoralsk å dra av gårde vel vitende om at jeg kanskje må utsette andre for å få meg ned.    

Endret 26. august 2020 av Tom42

[+rayun]

Kjedelig, det må det være lov å si. håper du får dekket turbehovet på andre arenaer. Selv har jeg ikke vært på østvidda på 2 år. Lykke til videre Tom, vi holder kontakten. 

[Martin HJ]

Det kommer alltid en tid for å si farvel, og det viktig å innse at tiden er inne før tiden har rent ut. Lykke til videre, og takk for dine innlegg fra vidda og tilbakemeldinger på mine egne