pannebandGrov ørret i hemmelig villmark

[Anders Eriksen]

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark.

 

Grov ørret i hemmelig villmark.

 

Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. 

 

Guttorm er klar.

 

Full fart innover skauen.

 

Viddas gull.

 

Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang.

 

Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg?

 

Endelig fremme og vi kunne slå opp telta.

 

Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld.

 

Turens første kast.

 

Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker.

Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det.

Telt i le for nordavind.

 

Kamerastativ kan brukes til så mangt.

 

Godt fiskevær sies det.

 

Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag.

 

Tynn mann og feit fisk.

 

Ny pers, 2,3 kg.

 

Ingeting å si på kvaliteten.

 

Ørrettaco.

 

Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp.

 

Ny leir er etablert.

 

Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen.

 

Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet.

 

Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig.

 

En flott kveld. Batteriene lades.

 

Mye vak, men ingen ville bite.

Man blir kreativ på tur.

 

Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene.

 

Krise avverget.

Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså!

 

Turens siste leir.

Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok.

 

Så fikk jeg besøk.

 

Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller.

 

Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen!

Se hele artikkelen

[Anders Eriksen]

Da kom denne inn etter litt tekniske problemer, håper dere liker den👍

[Johanks]

Herlig lesning og gratulerer med ny pers! For ett eksemplar!

Akkurat en slik tur jeg går å drømmer om for tiden,  jeg lurer på om det er i det samme området jeg har sett meg ut også så dette ga blod på tann  

[Martin HJ]

Heftig altså, og gratulerer! Sånne opplevelser sitter i en livet ut, husker min pers selv som det var igår. Fin skildring av en kanonbra tur  

[Imp]

Så fint du skriver. Action! Og så flott fisk, så rød i kjøttet har jeg aldri sett før. Den må ha smakt vidunderlig.

Du må gjerne sende destinasjonen på pm.😇

[Ulyden]

Fantastisk lesning! 

Kan jeg spørre hvordan du oppbevarer en såpass stor ørret for at den skal vare som middag i flere dager?

[+ost]

Gratulerer med storfisk! Etter å ha lest om dine stadig tilsynelatende mislykkede turer på jakt etter stor fisk, kjennes det ekstra godt å lese om at du endelig får det til.

Ellers: hva slags Kindle har du? Fornøyd med den? Funker bra på tur? Noe som kunne vært bedre? Og hvor finner du bøker osv? Kunne gjerne fått en hel liten rapport bare om den...

[Anders Eriksen]

ost skrev (39 minutter siden):

Gratulerer med storfisk! Etter å ha lest om dine stadig tilsynelatende mislykkede turer på jakt etter stor fisk, kjennes det ekstra godt å lese om at du endelig får det til.

Ellers: hva slags Kindle har du? Fornøyd med den? Funker bra på tur? Noe som kunne vært bedre? Og hvor finner du bøker osv? Kunne gjerne fått en hel liten rapport bare om den...

Du kan lese denne http://panneband.blogspot.com/2015/01/lesebrett-pa-tur.html?m=1

Er jo noen år gammel, men fortsatt like fornøyd. Nå får du stort sett alt av bøker, også norske, på kindle..👍 Batteritiden er fortsatt suveren (i flymodus)

[Røros Guide]

Fin plass ja, ikke mange som reiser dit som ikke er fra traktene, er jo faktisk lett tilgjengelig også. Mange stoooore aurer uti der! 

[fiskekongen]

Herlig rapport og gratulerer med kembo fjellørret 😊

[Vidvandre73]

Takk for hyggelig turfølge:) Kjekt å ikke kløne til håvinga. Gledet meg virkelig med deg selv om jeg surra det til med trekilosen jeg mista. I og med at været ikke akkurat var toppers, og solen ikke farget nakken rød, så dro jeg ikke frem snus og  turbanjoen for å feire;)

Klarte til slutt med litt velfortjent flaks å liste opp en på 1,6 og et par tre til under kiloet, så det var godt for selvtilliten. 

Passe porsjonering av skitprat, fiskeprat og øvrig konversasjon. Vi snakkes! 

[Anders Eriksen]

Johanks skrev (På 23.8.2020 den 3.21):

Herlig lesning og gratulerer med ny pers! For ett eksemplar!

Akkurat en slik tur jeg går å drømmer om for tiden,  jeg lurer på om det er i det samme området jeg har sett meg ut også så dette ga blod på tann  

Anbefales:)

[Anders Eriksen]

Martin HJ skrev (På 23.8.2020 den 8.13):

Heftig altså, og gratulerer! Sånne opplevelser sitter i en livet ut, husker min pers selv som det var igår. Fin skildring av en kanonbra tur  

Takk:)

[Anders Eriksen]

Ulyden skrev (På 23.8.2020 den 10.34):

Fantastisk lesning! 

Kan jeg spørre hvordan du oppbevarer en såpass stor ørret for at den skal vare som middag i flere dager?

Ziplockpose i myra, elller våt myrtorv da. Salta den godt.

[Anders Eriksen]

Røros Guide skrev (På 23.8.2020 den 16.01):

Fin plass ja, ikke mange som reiser dit som ikke er fra traktene, er jo faktisk lett tilgjengelig også. Mange stoooore aurer uti der! 

Liten tvil om akkurat det:) 

[Anders Eriksen]

fiskekongen skrev (På 23.8.2020 den 23.07):

Herlig rapport og gratulerer med kembo fjellørret 😊

Takker:)

[Anders Eriksen]

Vidvandre73 skrev (23 timer siden):

Takk for hyggelig turfølge:) Kjekt å ikke kløne til håvinga. Gledet meg virkelig med deg selv om jeg surra det til med trekilosen jeg mista. I og med at været ikke akkurat var toppers, og solen ikke farget nakken rød, så dro jeg ikke frem snus og  turbanjoen for å feire;)

Klarte til slutt med litt velfortjent flaks å liste opp en på 1,6 og et par tre til under kiloet, så det var godt for selvtilliten. 

Passe porsjonering av skitprat, fiskeprat og øvrig konversasjon. Vi snakkes! 

Takk Guttorm. Du er helt sjef på håving:) Grattis med ørret på 1,6:)

[Kjetil E.]

Fantastisk turrapport fra det hemmelige området..

Skulle vært moro å viss hvor detta var da..

[krokavatnet]

Fantastisk rapport og herlege bilete!

[Anders Eriksen]

Kjetil E. skrev (På 26.8.2020 den 12.15):

Fantastisk turrapport fra det hemmelige området..

Skulle vært moro å viss hvor detta var da..

Takk for det:) 

[Anders Eriksen]

krokavatnet skrev (6 timer siden):

Fantastisk rapport og herlege bilete!

Tusen takk👍