Irland's høyeste fjell Corran Tuathail (1041) m.m. 26-28 oktober

[Kjell-Erik]

Irland er vel ikke helt det landet man først tenker på når det gjelder fjell, men selv der finnes de. Helt i sydvest ligger Kerry. På to halvøyer som stikker ut i Atlanteren ligger det flotte områder. Det mest kjente er nok Macgillycuddy Reeks.
Til dette området gikk turen etter deltagelse på en konferanse i Kilkenny. Det er jo greit å kombinere med et par feriedager hvis reisen allerede er betalt. Veiene ned til – og i - Kerry er en opplevelse. Smale og med masse svinger. Langt ut på kvelden er jeg endelig kommet frem. Ikke så lett med den kjøringen på ’feil’side heller: særlig ikke i rundkjøringene. Climbers Inn hørtes jo helt passe ut, men viste seg å være et temmelig nedkjørt sted. Fordel eller ulempe: jeg hadde hele stedet, med plass til 50 gjester, helt alene. I puben om kvelden var det heldigvis noen ”locals”. Ikke det at jeg skjønte noe særlig av hva de sa, men det hørtes jo gøy ut.
Neste dag lå skyene over toppene, men topptur burde være mulig. Den mest kjente turen kalles ”horseshoe-walk”og går, som navnet sier, i en bue over flere topper. Startstedet ligger 1,5 km fra Lough Acoose. Over en grind og oppover en delvis betonglagt vei. Litt merkelig. Etter et par hundre høydemetere åpner synet seg mot ’hesteskoen’: til høyre Cathair (1001), bak i midten Irlands høyeste fjell Corran Tuathail (1041) og til venstre Binn Chaorach (1010). Ligner litt på Kalvehøgde fra Leirungsdalen. Opp til Cathair vesttopp (1075) og videre til hovedtoppen er grei gåing. Også til Coran Tuathail går greit. Været har heldigvis bedret seg: skyet, men ikke regn og god sikt. Eggen videre til Binn Chaorach skal visstnok være litt mer klyving. Jeg roter litt her og der og får derfor litt klyving, men trengs egentlig ikke hvis man tar seg litt mer tid til å finnne veien. Jeg er stadig redd været skal forandre seg. Det er beryktet for å kunne forandre seg veldig fort. Går fint. Tar det deretter veldig med ro og stikker bortom et par andre hills. Nede igjen etter 6 timer med en fjelltur i uventet omgivelse bak meg.
Neste dag tar jeg turen til Dingle-halvøyen for å prøve meg på Brandon Mountain (952). Dette fjellet er vel det mest kjente i Irland som bedefartsted. Startpunktet er ikke så lett å finne. Jeg kjører langsomt, men klarer likevel å bomme i første omgang. Rett etter parkeringen er det et ’shrine’for Saint Brandon og selvsagt Maria. Videre er det en flott sti. Heldigvis for været er fullstendig håpløst. Det regner og blåser kraftig og sikten er tilsvarende. Jeg må legge meg mot vinden av og til for å ikke falle. Bare ikke tenke på hvordan det er oppe på ryggen. Etter en stund går stien i ly og kan jeg hvile litt. Regnet har klart å lure seg inn under klærne så livet er litt mindre bra. Oppe ved en liten bekk fra et bitte lite vann er sikkert ideelt som rastested om sommeren. Nå bare raser jeg videre. Ganske bratt opp til kammen men ikke vanskelig. Og der treffer jeg vinden igjen. Nå full kraft. Det er på grensen til det forsvarlige (eller litt over). Heldigvis går stien litt under toppen på vindsiden slik at jeg kun blåses et lite stykke oppover av og til, men ikke helt over kanten. Jeg når toppen, tar et bilde av korset (for mer er det ikke å se) og skynder meg ned igjen. Det er visst en fin hillwalk videre over ryggen, men ikke i dag. Klissvåt etter 3.5 time tilbake i bilen.
Siste dagen er det den andre delen av Macgillycuddy Reeks som står på programmet. Går nå opp fra sydsiden fra Louh Curraghmore via en gresskledd helling med en del sten. Bedre enn den klassike ruten fra nordsiden som er blitt temmelig farlig m.h.t. stenslag. Igjen er det klissvått, så jeg må passe på med fotfeste. Oppe på ryggen er det igjen elendig sikt og hard vind. Ikke særlig mye variasjon i Irland i oktober. Jeg går litt opp og ned til jeg når det høyeste punktet Cnoc na Peiste (988) og så tilbake igjen.
Sammenfattet: I alt 15 'fjell' hvorav de 9 høyeste på tre dager. Men: Irland i oktober er litt for mye sjansespill med været. Jeg hadde stort sett dårlig eller rett og slett ellendig vær. Området har virkelig fjellkarakter selv om det så vidt kommer over 1000 m. Som regel er det ca. 8-900 høydemeter allerede til hovedtoppen så man kan få seg fine lange turer. Sikkert flott i august. På den annen side blir det da kanskje litt for enkelt? Men utsikten over fjell og sjøen og værutfordringene fra Atlanteren har jo begge sin sjarme.

[Alek]

Spennende. Har lenge drømt om å dra til Irland for å høre på den fantastiske folkemusikken og nyte det vakre landskapet og selvsagt bestige denne toppen Ellers har jo denne toppen faktisk karakter.

Bilde av toppen på denne linken: http://indigo.ie/~tomfox/corran.html

[Nils]

Etter et par hundre høydemetere åpner synet seg mot ’hesteskoen’: til høyre Cathair (1001), bak i midten Irlands høyeste fjell Corran Tuathail (1041) og til venstre Binn Chaorach (1010). Ligner litt på Kalvehøgde fra Leirungsdalen. Opp til Cathair vesttopp (1075) og videre til hovedtoppen er grei gåing.

En liten skriveleif den siste høyden der Kjell-Erik? Cathair vesttopp (1075)... da er vel ikke Corran Tuathail (1041) høyeste...

Forøvrig var det interessant å lese om tinderangling i Irland. Er ikke bare pubrangling som kan anbefales der tydeligvis. Vi har et ønske om å besøke Irland en gang, og da spørs det om ikke denne toppen/turen vil stå høyt på prioriteringslista.

[Svein]

Bilde av toppen på denne linken: http://indigo.ie/~tomfox/corran.html

Det FØRSTE jeg la merke til var ansiktet ovenfor vannet..

[Kjell-Erik]

En liten skriveleif den siste høyden der Kjell-Erik? Cathair vesttopp (1075)... da er vel ikke Corran Tuathail (1041) høyeste...

Forøvrig var det interessant å lese om tinderangling i Irland. Er ikke bare pubrangling som kan anbefales der tydeligvis. Vi har et ønske om å besøke Irland en gang, og da spørs det om ikke denne toppen/turen vil stå høyt på prioriteringslista.

Sorry. Absolutt en, som du selv så subtilt skriver, "liten skriveleif". Vesttoppen er selvsagt lavere: 975 og ikke 1075. Jeg var temmelig trett da jeg skrev dette inlegget. Skulle dra tilbake fra Cork Airport klokken 5 om ettermiddagen, men måtte med buss til Shannon på grunn av tett tåke. Kom frem til Schiphol ved tretiden om natten og hadde valget mellom dyrt hotellrom, enda dyrere drosje eller å 'kose meg' på flyplassen til første toget. Ble den billigste løsningen: en natt med mye kaffe og uten søvn.

Jeg så ellers en god del mer av Irland på vei til Kilkenny fra Cork og deretter på veien ned til Kerry. Ikke noe så bedre ut for fjelfolk enn Kerry selv. Naturen er visst temmelig flott på hele vestkysten, men slike fjellområder som i Kerry har man ingen andre steder.

Ellers er det jo et meget spesielt bilde som er lagt ut! Sne er veldig sjeldent i området. Hvis det kommer noe er det som regel raskt forsvunnet igjen. Irland (og særlig sydkanten) har et klart sjøklima med temperaturer som sjelden er under +4 eller over + 20. Jeg tok en del bilder selv, men har fremdeles et gammeldags kamera (ikke digital), så det tar litt mer tid å fremkalle og eventuelt scanne og plassere på site'n.

[Erik]

Jeg har kjørt deler av vestkysten og County Kerry er det eneste sted for kravstore nordmenn.

For at det ikke skal være noen misforståelser så drar man ikke til Irland for å dra på fjelltur. Men er man der i en annen forbindelse og er i nærheten av County Kerry så tar men med seg fjellstøvlene.

Ellers er det mye mer fornuftig å ta med surfbrettet (hvis man driver med surfing da).

[Alek]

Det kan da umulig være uvanlig med snø på de høyeste fjellene midtvinters i Irland?

[Kjell-Erik]

Det kan da umulig være uvanlig med snø på de høyeste fjellene midtvinters i Irland?

Jeg hadde både lest og hørt da jeg var der at sne er temmelig uvanlig, men når jeg ser litt nærmere på forholdene bør du vel ha rett. Jeg vet ikke hvor lenge sneen blir liggende, men gjennomsnittstemperaturen i Kerry i januar er ca. + 6,5. Det vil jo si at de høyeste fjellene (litt over 1000 meter) vil ha en dagstemperatur rundt 0 grader. Det er ganske solid nedbør i dette området (over 2000 mm med det meste i vinterhalvåret) så det kan vel godt tenkes at toppene har sne hele januari.

[Jens P]

Var i Skottland for noen år siden. Dette var i slutten av juni og da lå det ennå igjen noe snø på fjellene ved byen Braemar. Det så omtrent ut som på dette bildet. De to toppene er 1150 moh. Skottland er litt lenger nord enn Irland, men har mye av det samme maritime klimaet.

[Alek]

Link som viser de høyeste fjellene rundt om i Irland. http://homepage.eircom.net/~cronews/geog/mtns/mopage1.html

Bilder av Irske fjell

http://www.summitpost.org/mountain/rock/189928/galtymore.html

http://www.mountainviews.ie/mv/index.php?ids=summit_view&sumview_option=sumview_info&mtnindex=1&findpage=true

http://missoulanordic.org/rocky/gallery/Ireland-3/Msla_06_291

http://www.flickr.com/photos/91903730@N00/with/55291857/

[snilen]

Lenge siden jeg var her. Vi vant en tur til Dublin, men ga blaffen i den byen og dro vestover til Carrauntoohil. Grei tur, men lite folk ute da vi var der 1. mai. Vi gikk opp Devil's Ladder, en noe bratt steinrøys, men ikke akkurat noen utfordring for en nordmann.

Det jeg husker best fra turen var kjøring på smale og svingete veier der man møtte lokale "vestlendinger" som ikke slår av på farten når man møter noen. Litt kinkig å ha en refleks i kroppen som hiver bilen over mot høyre om man møter noen rundt en sving. Men det gikk bra.

Ellers vil jeg anbefale et gammelt jaktslott ute i ødemarken som overnatting. Her var et snev av fordums prakt, og vi ble tatt hjertelig imot av verten, som minnet mye om John Cleese, hele stedet var en slags Faulty Towers. Han møtte oss i døren med et stort smil og sa : Norwegians ? We shoot norwegians !

Om noen er interessert så har de en web-adresse her http://www.glencarhouse.com

Dessverre hadde vi ikke kamera med på turen, hadde vært gøy å se flere bilder fra området. Ellers sies det at Connamara-fjellene er et fint fjellområde i Irland, uten at jeg har vært her.

[Kjell-Erik]

Vi gikk opp Devil's Ladder, en noe bratt steinrøys, men ikke akkurat noen utfordring for en nordmann.

Det jeg husker best fra turen var kjøring på smale og svingete veier der man møtte lokale "vestlendinger" som ikke slår av på farten når man møter noen. Litt kinkig å ha en refleks i kroppen som hiver bilen over mot høyre om man møter noen rundt en sving. Men det gikk bra.

Jeg hadde sjekket litt om de to mest brukte rutene opp til Carrauntoohil på forhånd og hadde blant annet lest at Devils Ladder er grei nok, men at det er mye løs sten der. Ikke det at det er noe problem hvis man er alene, men som Irlands høyeste fjell kommer det alt for mange folk: særlig i helgene. Risikoen er derfor stensprang som settes i gang av folk ovenfor. På et par steder på Internet ble det derfor sterkt advart mot å bruke denne ruten. Selv gikk jeg "horshoe"-ruten vestfra som regnes som den absolutt flotteste. Jeg kom også opp til kammen der ruten via Devils Ladder kommer opp på min siste tur der til østsiden av Macgillycuddy-kammen, men da fra sydsiden. På den siden hadde jeg fjellet alene: sett bortsett fra ganske mange sauer da. At det ikke er helt ufarlig der heller så jeg av at det var en del ben etter sauer som hadde sklidd ut.

Ellers er jeg fullstendig enig med deg m.h.t. kjøringen der på de supersmale småveiene (og de har jo nesten ikke noe annet) med enten steingjerder eller buseker på begge sider. De fortalte at det er masse ulykker, men det virker ikke som om det har noen effekt på kjørestilen. Selv synes jeg 50 km/time var mer enn nok i mørket, men hvis jeg ser på hvor ofte jeg ble tatt igjen av biler som holdt (tipper jeg) 80 er det ikke rart det går galt. Jeg var glad jeg hadde tatt all risk for leiebilen.

[fjellrypa]

Erik skrev (På 1.11.2006 den 16.51):

For at det ikke skal være noen misforståelser så drar man ikke til Irland for å dra på fjelltur. 

Jo, det må da gå fint an. Fikk akkurat lyst til det etter å ha lest litt om det høyeste fjellet. Sykkeltur er sikkert heller ikke noe «man drar til Irland for», men jeg syklet rundet der sommeren 1984 og hadde en fantastisk opplevelse. Hvis noen har noen nyere turberetninger inkl, reise-/overnattingslogistikk, tar jeg det gjerne. Det frister ikke å kjøre bil ...