Små irriterende hendelser.

[arildgs]

Små tabber kan vise seg å bli kritiske feil dersom vær og vind er ekstreme nok, men som oftest er små feil kun irriterende og kan bety litt ekstra trøbbel.

På treff med andre fra forumet hadde jeg klart å dytte ned i et glass med pulverkaffe blant klær og annet utstyr. Hva er vel da mer naturlig enn at lokket åpnet seg under transporten og mer en halvparten av pulveret svømte rundt i bagen min. Uansett, hvor forsiktig du er så drysser det pulver av klær og utstyr når noe tas ut. Til og med når jeg skulle prøve å helle ut pulveret fra bunnen i bagen og i do viste det seg umulig å ungå søl..... Argh!

Er det bare meg, eller har dere andre også noen små irriterende hendelser å fortelle om?

[morten]

Drøssevis, men de er så mange at jeg fortrenger dem, de skjer stadig vekk, men det dreier seg mest om forglemmelser.

Jfr. sist onsdag: Reiser til Bygdin. Pakker av kajakken i minus en grad og sur vind, bærer den til vannkanten. Pakker alle skottene. Skifter. Tar på padlesko, skal til og padle og så.. Jo man trenger jo en padleåre, helst. Ergo. Pakke ut kajakk, feste på bilen igjen og kjøre videre med stivfrosne fingre og uforrettet sak.

Eller i fjor. Avtalt fellestur med en rekke. Kjører 3 timer til Spiterstulen. Er tidlig ute og er glad og fornøyd. Været har slått til. Alt ser bra ut! Åpner bilen for å spise frokost. Alt stæsjet er der, utenom: Ja nettopp den ferdigpakkede dagstursekken som står ved utgangsdøra hjemme. Kamera glemt. Klatresele glemt. Nistepakke glemt.

[Tom]

I hverdagen skjer det stadig små irriterende ting. I fjellet har jeg i grunnen vært skånet for en del, men har da hatt noen opplevelser. Den vanligste er vel at jeg skal forsøke meg på en snarvei et eller annet sted, og så ender det med at jeg må returnere fordi det blir for kronglete - dette gjelder spesielt under bestigninger.

Så var det en gang jeg skulle på Skarvflytindene. Jeg la i vei tidlig om morgenen en skikkelig godværsdag. Holdt god fart innover fra Valdresflya mot Raudhamrene. Da jeg var kommet omtrent oppå passet der man begynner å gå nedover mot Leirungsdalen, kom jeg på at jeg hadde glemt solbrillene. Det var nokså mye snø, og solen skinte fra nærmest skyfri himmel, så det ville rett og slett ikke være mulig å gjennomføre turen uten beskyttelse for øynene. Det endte med at jeg jogget tilbake til bilen 45 minutter, og så tilbake igjen. Utrolig irriterende.

Det var også en gang jeg hadde kjørt et par timer og fant ut at jeg hadde glemt fjellstøvlene. Jeg hadde bare på meg noen håpløse bysko, så det var bare å glemme tur. Jeg var så sint at jeg begynte å gråte...

[+Robinson]

Jeg var en ensom tur opp i Bjerkreims heiene ikke lang Veen (for de som er kjent). Og ettersom motviljen mot tunge sekker har blitt større og større med årene , har jeg blitt litt av en gram jeger.

Men på denne turen fant jeg ut at jeg skulle ta med 1 stk. ølboks. 0,5l. Det var varmt og jeg skulle nye denne fredagskveld etter at teltet var oppe. Selvfølgelig gikk det hull på denne boksen i sekken . Den ble liggende og gnisse inntil kaffekjelen viste deg seg. Så det ble ikke noe ølkos , men en våt sovepose (som stinket øl) og en del annet vått. Heldigvis var det som sagt en varm helg .

[Håvard]

eeeeeh, men hva i all verden hadde "avfallet" Pulverkaffe å gjøre i fjellheimen

[Odin]

Var på rypejakt for noen år siden. På kvelden samlet vi oss rundt bålet og kaffen ble blandet ut med "blankt", og humøret var stigende. Det var langt å gå etter vann, og hadde med en unggutt på hans første jakttur. Hans oppgave ble også å hente vann på tomme plastflasker til kaffekjelen, og stå for kaffekokingen.

Tilfeldigvis var det "blanke" også på plastflasker, dette medførte at det ble tidligere kveld enn antatt. Men ergrelse om kvelden, veide nok opp mot manglende hodepine dagen etter.

[arildgs]

eeeeeh, men hva i all verden hadde "avfallet" Pulverkaffe å gjøre i fjellheimen

Jeg kan berolige deg med at pulveret ikke havnet i fjellheimen. All "grisingen" foregikk innomhus før jeg kom meg ut i naturen. Så det er ingen fare for at dette gir usmak på elver og bekker i fjellet nå i høst .

[Håvard]

Hehe Odin!!

Gikk det heller ikke av noen "vådeskudd" iløpet av jaktturen

[Tom]

Drikke meg full i fjellet? Nei takk.

[Alek]

Å huttetu jeg og har glemt igjen vesentlige ting. Solbriller er jo klasikeren da. Dama er nok fliknere til å glemme der. Det har blitt kjøpt mange par både på Gjendesheim og i Lom. En kamerat fant ut at han hadde glemt skistaver i det vi skulle ha på oss skiene ved Krossbu. Var ikke en kjeft på hotellet som ville låne bort et par (se hvordan verden har blitt) Endte med balangsegang med en isøks i hver hånd, så det ble faktisk tur Et par ganger har jeg måtte snudd i Øystre Slidre for å hente sko (heldigvis at jeg ikke bodde i Oslo) Solkrem er lett å glemme, men har heldigvis ikke glemt den på våren(enda)

Dummeste tabbe jeg har gjort var å ikke lete godt nok etter den vintette buksa mi da vi skulle på Skardstind tidlig i sommer. På Dummhøe et var det et grått ufyselig kaldt sommervær med mye vind, og jeg var sikker på å få forfrysninger på lårene. Lenge så det ut som skyene ikke ville slippe taket på de høyeste toppene, så summen av alt gjorde at vi gikk ned igjen. Selvsagt var det kjæmpevær innen vi nådde bilen Kanskje jeg ville vært en av pådriverene til å vente å se an været hvis jeg hadde vært god og varm? mest sannsynlig

[Nils]

Solbriller er jo klasikeren da.

Solbrillene er litt for lett å legge igjen. Brodern og jeg skulle på Galdhøpiggen midt i juli 1993. Det lå mye snø igjen "i høyden", og da vi nærmet oss Svellnose og de første snøfonnene dukket opp, lette vi forgjeves etter solbrillene. De lå igjen i bilen! Vi var kommet så høyt over Spiterstulen, at å gå ned for å hente de var uaktuelt. Istedet gikk vi videre med øynene knipet igjen sånn at vi så vidt så hvor vi skulle gå. Slitsomt det også i lengden...

På skitur til Hestdalshøgdi en vårdag i mai for noen år siden, klarte jeg å knekke ene stanga på solbrillene idet jeg skulle stige ut av bilen. Heldigvis hadde jeg nok av sportstape med, og solbrillene satt som et skudd hele turen! På vårskiturer er jo solbrillene nesten like viktig som skiskoene, og etter denne hendelsen var det en som kjøpte seg et hardt og solid etui til solbrillene.

Ellers glemte jeg igjen Gore-Tex jakka da vi skulle til store Knutsholstind i 1997. Vi var vel kommet til Gjendesheim, da fadesen ble oppdaget. Jeg hadde med t-skjorte og en halvvarm genser utenom, og krysset fingrene for at godværet som var meldt holdt seg. Det gjorde det, og jakka var aldri savnet på den turen.

Dette er de "krisene" jeg har opplevd opp gjennom årene, men turkamerater har også bidratt noe da. På en skitur øst for Elverum (da jeg bodde der), stod den ene der med et skikkelig hakeslepp ved utpakking og klargjøring for skituren. Skisko, trenger man det?

Etter en skitur ved Gålå i Gudbrandsdalen jobbet jeg og kameraten min godt sammen om å glemme noe vesentlig når man frakter skiutstyret på biltaket: Å stroppe fast ski og staver til skistativet er heller ikke dumt. Du skal kjøre pent for at det ikke skal ramle av. Vi kom ikke mange metrene før vi strødde veien med skiutstyr.... Heldigvis var det lite biltrafikk der og da.

[Svein]

Å huttetu ..... Solkrem er lett å glemme, men har heldigvis ikke glemt den på våren.....

MIN gjenganger....

[ozzi]

Skifeller er også en klassiker . Sleit meg opp Storbreskaret i 40 cm nysnø i påska for noen år siden.

[Joachim]

Jeg dreit meg skikkelig, loddrett ut og glemte primusen hjemme på vintertur Hardangervidda!

Må ha tatt den ut av sekken for å pakke noe annet ned, og så glemt å pakke den ned igjen.

Fikk heldigvis låne en identisk av naboteltet, da vi var en gjeng på fire telt

Etter det har jeg fulgt pakklisten slavisk!

[+Robinson]

Jeg kom på en tabbe til. Og det var ikke jeg som gjorde den heller. Og for å være ærlig så aner jeg heller ikke hvem som gjorde den.

Men saken er den at opp i Indredalen i Frafjordheiene , på en teltplass som vi og andre har brukt en del ganger , fant jeg for

noen år siden , pent dandert oppe på en stein: 1.stk. sett bilnøkler og ett skrulokk til tanken på en Optimus 111. Jeg ser for med fortvilelse på parkeringsplassen , hvis neste etappen til eieren var bilen. Eller like ille , eller verre , fortvilelsen ved neste leir i Frafjordheiene når neste varme måltid skulle lages.

Shit happends!!

[Lindap]

Har en gang kjørt til skiløypa uten å ta med skisko.

Ellers pleier jeg ofte å finne ting som andre har glemt: solbriller, vanlige briller, pass, lommebøker, fiskehåv, fiskestang osv. En gang i Skotland på en populær langtur fant vi en plastpose med flybilletter, lonnebøk og pass til en som vi kjente igjen. Vi viste hvor han skulle. Tok bare med posen og ga det tilbake samme kveld. Han hadde ikke ennå lagt merke til at han hadde glemt sakene.

Normalt på langtur i fjellet, pleier jeg å legge fram bagasjen i stua i god tid før turen for å få oversikt. Men de siste årene har jeg slurvet litt med det. En gang var vi på bilferie og skulle gå i fjellet noen dager. Vi parkerte og begynte å pakke sekken. Jeg hev inn alt utstyr og mat til 5 dager. Utstyret var i orden, men det viste seg at det var litt lite mat. Jeg hadde husket frokost og middag, men som lunsj og mellommåltider hadde vi bare en rull med kjeks per dag for 2 personer. Det ble en ganske sulten tur.

[eaa]

Gikk engang 3 timer inn Fjellfrøsdalen i Troms på fisketur ei helg.

Vi gikk og gikk, og snakket fisking hele turen, og eglet oss selv opp.

Endelig framme ved det det smykket av ei elv - og jeg hadde ikke med ei eneste fiskestang!

Men jeg hadde tatt med en hel bunke med tomatsuppeposer og tre hele dassruller!

Snakker om prioritering...

[Håvard]

......fisketur ei helg............og tre hele dassruller!.........

[GuttPåTur]

Oiiii, her kan jeg skrive ned mange bommerter opp igjennom åra...

Hadde med ungene på fjelltur på kalde vinteren, stressa med pakkinga, kom oss omsider avgårde i bilen. Når vi kom frem fant jeg ikke vottene. Kom plutselig til å tenke på at jeg la dem på biltaket da jeg stressa med pakkinga... Brrr

Første natten min ute i -23 grader, måtte opp å slå lens. Fyttikatta så kaldt det var, kun iført ultra tynn ull over og under. Fjellstøvlene (lær) hadde jeg bare lagt i en haug, stive og jæv..., det var helt umulig å få føttene tredd ned i dem. Måtte bare løpe barbeint ut og gjennomførte historiens raskeste pissetur

Om morgenen måtte jeg få meg noe mat før vi skulle gå videre på ski i kulda. Hadde med brødskiver, noen ferdig påsmurt på forhånd (tenkte det var smart...), men de var helt umulig å få delt opp, satt som limt fast i hverandre. Selv ikke jeg er så stor i kjeften at jeg klarte å gaåe over den klumpen

MEN jeg hadde også noen som var ferdig oppskjært uten pålegg. Tenkte jeg kunne ta på ost men den var stein-hard. Det eneste som hjalp var noen spekepølser (=fett) som kammeraten min delte med meg.

Og så var det drikken, hvor hadde jeg den mon tro? Riktig, den var selvsagt frossen den og.

Det hele endte med at vi jekket ned ambisjonene og la matpakke og drikke i soveposen, lå og fortalte noen gamle cowboy historier frem til lunsj

Husker en gang for mange år siden, hadde med litt lite ski smøring, og alle de andre var litt kjipe med smøringa si. Husker jeg sleit med bakglatte ski. Det har aldri gjentatt seg at jeg har hatt med lite skismøring. Neste tur hadde jeg med meg mye skismøring, også klister i alle farger. Alle var veldig imponert over meg denne turen husker jeg, tenkte også at JEG skal hvertfall ikke være kjip på smøringa, og delte ut klister til hele gjengen. Problemet var bare at jeg også var den første som gikk tom for klister (klister er som kjent ikke like drøyt som voks, det blir fort tomt i tuben...). Så atter engang måtte jeg altså slite meg hjemover med bakglatte ski, huhhh. Ikke lett det der med å være kjip eller raus... Jaja, godt at jeg har mange kammerater med på tur da!

[GuttPåTur]

....og så hadde jeg kjøpt inn kun Real Turmat en tur jeg var med på. Gledet meg til å få i meg maten utpå kvelden rundt leirbålet. Og så hadde jeg glemt skje??? Går det an???

Måtte gjøre som Emil, snekre meg en liten

[eaa]

Kan bare si til mitt tynne forsvar at vi var 6 mann i militæret, og hverken råvarene eller kokkelaget var av

det stabile slaget. Så jeg kan vel si vi helgarderte litt!

[lph]

Jeg har også tatt den med å glemme dagstursekken.

Bortsett fra at i dette tilfellet var det et soveposetrekk til å ha i bilen, pakket med alt det mest essensielle som jeg kom til å trenge når vi kom fram til Molladalen som jeg ikke allerede hadde på meg. Fleecejakke, stillongs, lue, votter, gamasjer, linsesaker+briller...

Dærsken linsene var trange på øyet etter å ha hatt dem på i 4 døgn!

Takk og lov at jeg allerede hadde på fjellstøvler og goretexjakke.

[Stuttjukken]

Det var den gongen eg hadde traska opp heile den lange vegen frå Gjøsteinskiftet (E 16 nord for Voss, FU er lommekjend) til Tvinnestølen, berre for å oppdaga at filmen ikkje låg i sekken likevel............

Helsing Stuttjukken.

[Nils]

... berre for å oppdaga at filmen ikkje låg i sekken likevel............

Eller som den gangen i 1994 da jeg spent leverte inn filmen til fremkalling etter et par fjellturer, og fotografen klarte å få lys på filmen og ødela 90% av bildene!

[OleG]

Denne hendelsen dreide seg fra irriterende til mer i retning av komisk:

Vi var en gjeng på fire stykker som hadde vært på helgeskitur på Norefjell. Bilen parkerte vi i nærheten av Toveseter. Da vi returnerte til bilen på søndagen pakket vi sammen, la sekker, bager og yttertøy i bagasjerommet, smalt igjen lokket og satte oss inn for å kjøre hjem.

Sjåføren, Ole, hadde på seg en tusenlommersanorakk og ble mer og mer bekymret for hver runde han hadde gått gjemmom alle lommene uten å finne bilnøkkelen. Etterhvert ble det klart at bilnøkkelen lå i bagen hans i det låste bagasjerommet. Det var vinter og kaldt og vi hadde ikke yttertøy. Utenom Ole med sin anorakk. Vi bestemte oss derfor raskt for å ringe Falken som var klare til å rykke ut og dirke opp bagasjelokket.

Mens vi ventet og hutret kom Jørn på at det kunne la seg gjøre å komme inn i bagasjerommet på egen hånd . Dette var en gammel Volvo 244 (?) sedan der skillet mellom setene og bagasjelokket var av sponplater.

Vi hadde en lommekniv med sag, og satte i gang med å penetrere seteskillet. Vi fikk et passe stort hull og jeg, siden jeg hadde lengst armer, ble satt på saken for å få tak i Oles bag. Bagen var stor, mye større enn hullet, og selvfølgelig bakerst. Etter å ha drevet med enhånds omstokking av bager, sekker og annet skrammel i blinde fikk jeg endelig tak i den.

Bagen ble tømt ved å vrenge innholdet gjennom hullet, men der var det ingen bilnøkkel. Hmmmm...

Ole stakk hendene ned lommene i den store anorakken sin igjen. Mest for å ha et sted å gjøre av hendene, og der lå nøkkelen.

Gleden var stor og vi kjørte av gårde. Vi stoppet ikke Falken for å se dem i øynene da vi passerte dem på veien ned i dalen. Det var enklest å ringe dem.

Greit at det var samme person som rotet med nøklene som også eide bilen, og at bilen var såpass gammel.