Møte med husdyr på utmarksbeite.

[Tiur3]

Da flere tidligere har utrykt bekymring over møte med ku/kreatur på utmarksbeite og jeg kom over denne videoen, så legger jeg den ut her til opplysning. Vet ikke helt hvor dette passer inn, men jeg har nå lagt dette inn her.

https://www.tyr.no/arkiv/hvordan-skal-du-oppfore-deg-om-du-moter-storfe-i-utmarka/?fbclid=IwAR2TmrpbDQN5NaMw6dPP8b80g9-CP9aZ2kWWiP0D0FkGXp5bQVwRRtHUVwk

[Heriks]

Kuvettreglene (som blant annet norsk friluftsliv har vært med å utvikle) kan jo også være greie å memorere


kilde: https://norskfriluftsliv.no/laer-deg-kuvettreglene/

[Bjørn J]

Her er et sitat fra Petter Bøckmann (Bondebladet):  "– De farligste dyrene i Norge målt i antall drepte mennesker er sannsynligvis kyr. De er hverken iltre eller vil oss noe vondt - det skyldes snarere at de går i flokk, er store og at mennesker ofte kommer i kontakt med dem."

Alle vet at man skal holde seg unna elg med kalv. Det samme gjelder kyr med kalv,  beskyttelsesinstinktet er sterkt.  Og turgåere med hund blir oftere angrepet.

[Tiur3]

Bjørn J skrev (På 5.6.2020 den 11.34):

"De farligste dyrene i Norge målt i antall drepte mennesker er sannsynligvis kyr".

Alle vet at man skal holde seg unna elg med kalv. Det samme gjelder kyr med kalv,  beskyttelsesinstinktet er sterkt.  Og turgåere med hund blir oftere angrepet.

Er i utgangspnkte enig med deg. Men... Det den godeste Petter Bøckmann vet lite om (eller unlater å fortelle), er at de aller fleste som mennesker som dør i nærkontakt med kreatur, skjer i fjøset. Eller når bodnen flytter dyr. Så det er bonden det går ut over, enten det er ubetenksomhet, eller dyr som får litt panikk på trange steder. Og en turgåer går vel ikke mitt inn i, en flokk som står tett sammen, eks på en vei. Prat til dyra, så de er obs og gå tidlig ut på siden, så flytter dyra seg. :)

Vokste opp på et småbruk (med dyr, men ikke ku), men flere naboer hadde kuer. Også nærmeste nabo. Var med å flytte hans melkekuer sporadisk til og fra utmarksbeiet, fra 6 - 7 års alder. (normalt med en gårdsutsatt "pasient". Lier og pasienter på gårdene). Det kunne dreie seg om ca 200 m fra uthuset og til og fra en "havnehaga". Og til annet sted 700 - 800 m (litt på gårdsvei), mesteparten på en sti i skogen. I 8/9  års alderen fulgte jeg tidvis dyrea alene, når det var behov. Normalt som hadde han bare 7 - 8 melkekuer. Men han hadde jo også undgyr, som tidlvis mårtte flyttes. Var i perioder mye på den gården, da det var ei jevngammel jente der. Men jeg (og min eldre bror) tjente også mye lommepenger der (fra barnsben av), når jeg ikke måtte hjelpe til hjemme på småbruket.  Etter min mening er kreatur mye mer forutsigbare, enn både fremmede hunder og hester.

Er nok ikke mange turgåere (uten hund) som har blitt skadet av kreatur på utmarksbeite. Og om det noe gang har ført til dødsfall, så har ikke jeg hørt om det. Har en med hund, så hold avstand (da hund er fiende), ellers angriper ofte kreatur. Men jeg har flere ganger syklet med hund/hunder (i Springer), forbi både kuer og ungdyr på skogsbilveier mens dyra sto i veien. :) Ikke det at jeg annbefaler folk som ikke kjenner kreatur og ikke kan lese signaler dyra gir og ikke vet hvorden det skal gjørees. Men det forteller også, at de er ikke mannevonde. 

Ku og kalv på beite er noe som har blitt mer vanlig de siste årene og da ville det være dumskap å komme for nære. Gå omvei, eller snu. Kua vil skjelden angripe folk, men den angriper hunden og da kan folk komme i mellom.  Selv mange søyer, kan angripe hunden.

[borgern]

Alltid vært en del ku i marka ved hytta.  Stort sett bryr de seg ikke så mye om deg. Men står/sitter man stille et sted kan hele flokken stille et par meter unna siden de er nysgjerrige. Spes hvis det er en gjeng kviger. Som regel en som vil hilse på og når den har turt det skal alle andre og. Da er det greit å være litt påpasslig spes hvis en har med små barn. De kan da gjerne begynne å dytte på hverandre for å komme frem og de veier noen kilo. 

Med bikkje er det helt annerledes. Da jeg hadde det så gikk jeg alltid omvei når jeg så kuer. Hente jeg satt og fisket ved vannet og kuene kom innom. Fikk de øye på bikkja så stilte de seg i halvsirkel mot hu om kom sakte mot. Det spilte ingen rolle om bikkja lå og slappet av eller ikke. Hun brydde seg lite om kuer. Så da var det å prøve å jage kuene, men ofte ble det mas. Var da like greit å sette stang etc inntil et tre og ta bikkja å gå en tur. Hadde kuene som regel gått videre etter 10 min. Bikkja likte derimot sau, skulle gjerne hilse på de. Ikke helt vanlig til å være Husky.