Gjevillvasskamban via Hemre og Speilsalen, Trollheimen

[evenl]

Trollheimen innbød denne helgen til ”indian-summer” i oktoberfjellet med strålende vær og høy temperatur. Vi takket ja til invitasjonen og la turen til Gjevillvatnet for å bestige Gjevillvasskamban, og for å besøke den berømte Speilsalen ved foten av Blåhø.

Se bilder fra turen og video fra Speilsalen på ifriluft.net

Min første tur til Trollheimen gikk fra Gjevillvatnet via Kamtjønnkoia og til toppen av Blåhø. Siden jeg har et prinsipp om ikke å gå samme sted to ganger, var det derfor en god stund siden jeg hadde vært på tur i disse delene av Trollheimen. Værmeldingen for helgen var svært lovende. Mye sol og uvanlig høye temperaturer var varslet. Det var duket for en flott helg i oktoberfjellet.

Hanne og jeg startet i mørket fra parkeringen ved Raudøra, ikke langt unna Gjevillvasshytta. Sekken var pakket for telting, men føltes overraskende lett på den lettgåtte stien oppover langs Gravbekken. Etter omlag 1,5 times gange, inkludert litt leting fant vi omsider en egnet leirplass i myrområdet vest for Gravbekken. Lørdagens plan var å gå til det høyeste punktet på Gjevillvasskamban via Hemre Gjevillvasskamben. Dette er en ganske lang rygg med noen luftige hamre ca. midtveis.

Morgenen etter våknet vi til overskyet vær, men etter å ha brukt god tid på både frokost og morgenkaffe hadde det blitt skyfri himmel når vi la avgårde rett før klokken 1200. Vi tok fatt på bakken opp til Hemre Gjevillvasskamban. Terrenget øst for Blåhø og Gjevillvasskamban er slakt og avrundet. Kontrasten var derfor stor da vi kom oss opp på ryggen og fikk utsikten mot den alpine Midtre Gjevillvasskamben midt i mot. Det høyeste punktet på Gjevillvasskamban tok seg fint ut derfra. Ryggen på Hemre var lettgått frem til den første av 2 hamre. Hvis man kommer fra sør starter man med den minste først. En hammer som klyves greit rett på. Den andre hammeren er vesentlig større og vi forserte denne ved å starte litt ned til venstre for så å snirkle oss oppover via et hyllesystem. En utydelig sti kan skimtes stedvis selv i disse bratte partiene.

Etter å ha forsert den største hammeren var det lett videre langs ryggen. Landemerket Snota ruvet i horisonten midt i mot. Så og si rett nordøst for vannet merket 1228 gikk vi av ryggen og skrånte ned mot dalen mellom de to ryggene (Hemre og Midtre). I bunnen av dalen satt vi oss ned for å spise lunsj i solskinnet. Det var nesten sommerlig i det herlige høstværet. Fra lunsjplassen observerte vi et stort dyr på fire bein nesten helt øverst på Midtre Gjevillvasskamben rett sørvest for vannet 1228. Hva kunne dette være? Det så ut som et reinsdyr, men dyret så mørkere ut enn det.. Vel, etter noen skiver å noe varmt å drikke startet vi på den siste stigningen mot toppen. Flere store rypeflokker som hadde trukket opp i nysnøen ble obeservert på vei opp. De siste meterne bort til toppvarden var nesten helt flatt.

Fra toppen måtte jeg sjekke ut hvordan forholdene var langs ryggen sørover på Midtre Gjevillvasskamben. En ganske kvass rygg, men som så ut til å være uten de større vanskelighetene. Flott tinderanglingsterreng. Plutselig ble dyret som vi hadde sette lenger nede obeservert oppe på ryggen... En elg! Et ungdyr av en elg hadde forvillet seg opp på denne kvasse ryggen. En ekte topptur-elg med andre ord. Desverre flyttet elgen seg ned på andre siden av ryggkammen før jeg fikk opp kameraet for et bilde. En artig og spesiell naturopplevelse.

Vi skrev oss inn i toppboka før vi startet på returen tilbake til teltet. Returen ble lagt via Riarskardet og langs den T-merkede stien forbi Kamtjønnin.

Når vi var tilbake til teltet hadde skumringen lagt seg og det var lav kveldssol over fjellene øst for Oppdal. En flott dagstur var unnagjort via en artig rygg øst i Trollheimen.

Speilsalen og Blåsalen

Søndag morgen våknet vi til flott morgenstemning. Det lå tett tåke over Gjevillvatnet mens det over fjellene var lett dis som sammen med morgensola skapte en trollsk stemning. Trollheimen levde virkelig opp til navnet sitt. Dagens mål var opprinnelig en topptur til Blåhø med bestigning via ryggen fra nord, men det skulle etter hvert bli forandring i disse planene. Etter å ha spist frokost pakket vi sammen ustyret for å ta det med oss bort til den T-merkede stien ved Gravbekken litt lenger nord. Her la vi igjen storsekkene for å kun ta med oss dagstursekkene videre. Været var helt fantastisk. Praktisk talt vindstille og ypperlig t-skjorte vær. Det ble sågar observert turgåere i skjorts på vei inn til Kamtjønnin.

Vi fortsatte innover mot Blåhøtjønna og opp langs Svarttjønnbekken. Svarttjønnbekken hadde heldigvis lav vannføring så kryssingen av denne gikk greit. Ved større vannmengder bør denne bekken krysses lenger nede ved Blåhøtjønna. Bekken har nemlig gravd en god kløft der den renner nedover fjellsiden.

Jeg må innrømme at det var helt tilfeldig at dette ble en tur til Speilsalen. Jeg visste ikke på forhånd nøyaktig hvor Speilsalen befant seg i terrenget. Det eneste jeg visste var at den lå nord for Blåhø. Breen som danner Speilsalen er nemlig ikke markert på kartet. Overraskelsen var derfor stor når vi kom oss over fjellkanten og fikk øye på den lille breen i kanten av det lille vannet sør for Svarttjønnin. Samtidig hadde det samlet seg skyer som hadde lagt seg over toppen av Blåhø. Valget var derfor lett, og etter en liten fyrstekakestopp tok vi turen rundt det lille vannet og kom oss bort til inngangen til isgrotta.

Snø- og issmeltingen har vært stor i sommer og det var ikke mye av Speilsalen som stod igjen. Derimot var det lett å komme seg inn i isgrotta via den nesten nedsmeltede Blåsalen. Blåsalen er den søndre delen av tunnelen igjennom isen. Det var artig å oppleve denne attraksjonen med egne øyne. Det er ikke mange stedene slike ismasser så lett kan studeres fra innsiden. Speilsalen har krympet betraktelig de siste årene og det var nå knappe 100 meter med istunnel som stod igjen. Kanskje det er nest siste sommer der Speilsalen eksisterer? Det får i så fall tiden vise. Speilsalen overlever antagelig denne sommeren og høsten. Vi får håpe på en snørik vinter som kan tilføre nytt liv til denne spesielle attraksjonen.

Etter at vi hadde studert Speilsalen tok vi lunsj i kanten av det lille isvannet før vi satte kursen tilbake til sekkene ved Gravbekken. Herfra var den en knapp times gange i nedoverbakke tilbake til parkeringen ved Raudøra.

[eaa]

Må si at taket over Speilsalen begynner å se lovlig tynt ut.

Ser jo på et av bildene at et lite ras har kollapset til høyre for inngangen,

og at nedfalt is ligger i selve åpningen også.

Er dette lenger trygt da?

Har du noen idé om gjennomsnittlig istjukkelse på taket langsmed tunellen?

[evenl]

Er dette lenger trygt da?

Har du noen idé om gjennomsnittlig istjukkelse på taket langsmed tunellen?

Ja, det kan man lure på... Isen var ikke veldig tykk. Flere steder slapp det lys igjennom isen i taket. Jeg vet ikke hvor tynn isen er da, men så mange cm kan det jo ikke være.

Jeg visste ikke hvor prekær tilstanden til Speilsalen var før jeg gjorde litt research etter turen.

Nyhet på NRK Trøndelag sine nettsider: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.930270

I artikkelen advares det mot å ferdes i området. I hvert fall ferdsel på eget ansvar.

[Gjest Fjellfinn]

Ja, det kan man lure på...

Jeg begriper ikke hvorfor dere ikke la turen over Blåhøa en eller gang mens dere først var oppi eventyret

Du har sikkert sett adressa i dag, med bilder herfra fra den 10. sept. Jon S. var oppriktig nervøs den 10. sept, og motsatte seg huleutforsking.

Det som skal bli spennende er om Salene berger for i år - jeg har ikke hørt noen rapporter om at de har kollapset ?

Andre breer er jo Snotbreen - kan du ikke springe deg en tur oppå Snota til helga og ta noen bilder da så vi får se status ?

[evenl]

Du har sikkert sett adressa i dag, med bilder herfra fra den 10. sept. Jon S. var oppriktig nervøs den 10. sept, og motsatte seg huleutforsking.

Jeg må vel si at hvis jeg hadde lest om alle advarslene før turen hadde jeg vært mer nervøs før jeg gikk inn. Det føltes trygt der og da, men det føles selvfølgelig slik i uvitenhet. Det gikk heldigvis bra med oss og for de 3 andre som tok turen igjennom tunnelen.

Link til adressa sin artikkel i dag: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article738152.ece#