Johnsens turlogg Sele havn til Hellestø

[REJOHN]

Med Broderen på  tur - igjen.

Etter noen dager (ganske mange) med litt sykdom, har det igjen blitt mulig å gå tur. Det ville i hvert fall ikke bli noen langtur, eller tung tur. Det måtte bli en tur omtrent fra dørterskelen.

Broderen er selvsagt med på en kjapp tur en mandag. Han har heller ikke gått noen langturer i det siste. Kun noen korte «lufteturer» rundt huset.

Selvsagt har det vært fælt å sitte inne og se ut på praktisk talt perfekt turvær. Tørt og sol, og over null grader. Nå var det noen lette snøbøyer i går, men den snøen forsvant før den nådde bakken.

Broderen og jeg er ikke alene om ta ut på tur for tiden. Svært mange bruker anledningen til å gå. Det er jo ikke så mye annet å gjøre i disse koronatider.

Sist Bestyrerinnen og jeg hadde en tur sammen, var det omtrent 17. mai tog. Det manglet bare flagg og faner – og musikk. Vi tok en kjapp runde på høgjæren. Onsdag og greit vær. Det blåste litt, og vinden var skikkelig kald der den fikk tak.

Vanligvis er det omtrent tomt på parkeringsplassen ved Holmavatn en vanlig onsdag. Denne dagen var parkeringsplassen full. Det var folk alle veier. Det var faktisk vanskelig å holde avstand fra andre som også var på tur.

Spesielt unger, som for opp og ned og frem og tilbake. De hadde selvsagt ikke helt forståelse for koronaregler. Vi holdt oss i lovart...

Omtrent slik var det også ved Sele havn da vi – i hver vår bil – ankom. Det var omtrent full parkeringsplass, og mye folk på vei, både mot Hellestø og tilbake til Sele.

Nå hadde broderen vært på samme tur for et par dager siden. Han hadde funnet noen «stier» i sand-dynene som han fikk for seg selv. Det var folk, men bare noen ganske få.

Vi tok samme vei i dag, og selv om det fikk folk mindre enn ti meter fra oss, så gikk vi stor sett alene på vær sti. Det gikk nok noe langsommere, for stien gikk opp en sand-dyne og ned på andre siden. Ikke mer enn et par meter opp og ned, men selv det gjør noe med farten.

Ute på Hellestøstranden (det står Skardasanden på kartet) er det rimelig flatt. Høydeforskjellen måles i centimeter. Her er det mulig å holde full fart, og det var ingen god grunn til å spare på kruttet denne dagen.

Vi gikk forbi en del folk, men holdt oss i lovart, og det var ikke så tett med folk at det egentlig bød på problemer. Det er litt kjedelig å gå slik frem og tilbake på en paddeflat strand. Denne gangen var det motvind og sol i ryggen nordover, og medvind og sola i ansiktet på hjemvei.

Det blir fort en annen tur når sola skinner og vinden kommer bakfra. Vi fikk en kjekk tur mot sør. Det var ikke så mye folk ute å gikk på vei tilbake. Vi holdt stort sett samme «sti» som på turen mot Hellestø, men holdt også ute i terrenget der folk flest går på veien.

Vi klarte å holde farten oppe begge veier. Det gikk unna omtrent 6 kilometer i timen. Nesten 8 kilometer tilsammen.

En skikkelig grei tur etter å ha sittet inne så pass lenge. Nå gjelder det bare å komme i form igjen – til sommeren...

Les hele artikkelen