PopulĂŠrt innlegg Jaahan Skrevet 9. mars 2020 PopulĂŠrt innlegg Skrevet 9. mars 2020 Karasjohka juli 2019 Jeg tok ropet om flere turrapporter litt vel alvorlig, og her er resultatet â en roman. Jeg husket for mange detaljer, og er dĂ„rlig pĂ„ Ă„ utelate ting sĂ„ hvis du vil vĂŠre med pĂ„ reisen kan du ikke si du ikke ble advart pĂ„ forhĂ„nd. I mange Ă„r har Yngve og jeg snakket om at vi mĂ„tte ta turen til Finnmark en sommer. Vi er godt over middels glad i Ă„ fiske begge to, for Ă„ si det forsiktig, sĂ„ den storfisken der oppe vi har hĂžrt sĂ„ mye om ble en stĂžrre og stĂžrre fristelse. Egentlig var planen at det fĂžrst skulle skje noe Ă„r frem i tid, men hĂžsten 2018 kikka vi litt nĂŠrmere pĂ„ mulighetene â bare for gĂžy egentlig. Det ble litt kronglete hvis man reiste med fly. Avhengig av buss og taxi og skyss og rutetider og gudene vet hva, sĂ„ da sjekket vi hvor langt det egentlig var Ă„ kjĂžre. Det viste seg overraskende nok at det var langt, ca 1500 km fra Trondheim, enda lenger for Yngve fra Ă lesund. Men nĂ„r viljen er sterk sĂ„ kan den overvinne sĂ„ mangt. Det virket overkommelig, og vi gikk videre til neste steg. Hvor skal vi dra? Monsen, Monsen og Mattis hadde tatt turen fra starten av Karasjohka og helt ned til Karasjok. Vi leste oss opp pĂ„ padleguider, turrapporter, bilder pĂ„ instagram, videoer pĂ„ youtube og hele pakka. Vi ble mer og mer overbevist om at dette var stedet vi skulle legge turen, selv om elvepadling var noe vi aldri hadde drevet med fĂžr. Vi sjekket ut alle de forskjellige ankomstene og startpunktene. Kontaktet folk som kunne transportere oss inn med ATV, fly og helikopter. Regnet pĂ„ km og timer hvis vi skulle gĂ„ helt inn, deler av veien eller transport hele veien. Valget falt til slutt pĂ„ Ă„ benytte oss av Mosquito Air Taxi, som nettopp hadde startet opp, og bli flydd inn til et vann rett vest for Ăvre AnĂĄrjohka nasjonalpark, HĂĄvgajĂĄvri. Derfra skulle vi brukes apostlenes hester inn til Vuolit DĂĄpmotjĂĄvri via CoarvejĂĄvri og begynne padlingen derfra ned DĂĄpmotjohka, ut i Lulimus GuhkesjĂĄvri og videre ned Karasjohka. FĂžr vi visste ordet av det var turen plutselig en realitet, og tiden snirklet seg av gĂ„rde i snegletempo mot avreisedato. 18. juli kom Yngve, spretten i steget, av toget i Trondheim med et stort glis og en tung sekk. Vi stakk en tur innom Agdars sportsfiske for Ă„ plukke ut noen velvalgte fluer og sluker fĂžr vi satte oss i bilen og suste nesten uten stopp opp til Kautokeino via de svenske og finske skoger. Det var et vanvittig dyreliv langs de tomme veiene pĂ„ natta, med tosifret antall av bĂ„de elg, hare, rev og det som sĂ„ ut som orrfugl. Man mĂ„tte vĂŠre pĂ„ vakt bak rattet med andre ord! 15 timer senere var vi fremme pĂ„ Thon Hotel Kautokeino og kunne etter litt venting endelig fĂ„ et par timer pĂ„ Ăžyet i noe mer behagelig enn et bilsete. Resten av dagen ble brukt til proviantering, kartstudier, merking av stryk, potensielle fiskeplasser og til kvelden et par enheter leskende drikke. Det jobbes knallhardt Morgenen etter ble sekkene pakket og veid til 32 kg med 14 dagers proviant og packraft, noe vi sĂ„ oss meget godt fornĂžyd med. Derfra kjĂžrte vi til basen til Mosquito ved vannet VuottasjĂĄvrresuolu, ca midt mellom Kautokeino og Karasjok. Planen var Ă„ sette bilen der og ta buss tilbake fra endestasjonen vĂ„r i Karasjok, men de hyggelige folkene i Mosquito Air Taxi tilbydde seg Ă„ kjĂžre bilen vĂ„r hjem til seg, og sĂ„ sette den pĂ„ en parkeringsplass ved ĂssebĂĄkti nĂ„r vi nĂŠrmet oss mĂ„let. Da slapp vi det litt kjedelige siste stykket mot Karasjok og Ă„ mĂ„tte time det perfekt med de dagene det gĂ„r buss pĂ„ strekningen. Fantastisk hyggelige folk, anbefaler absolutt Ă„ benytte seg av de om man er pĂ„ jakt etter slike tjenester der oppe. Basen og flyet til Mosquito Air Taxi Det kriblet godt i magen nĂ„r vi tok av pĂ„ vĂ„r fĂžrste reise i sjĂžfly, med en ung og stĂždig pilot bak spakene. Det var et fantastisk skue og vi kjente pĂ„ gleden over Ă„ skulle befinne oss midt i villmarka de neste to ukene. Vi landet silkemykt pĂ„ HĂĄvgajĂĄvri og gikk i land i sydenden av vannet fĂžr vi satte kompasskurs Ăžstover og inn i nasjonalparken. GĂ„r an Ă„ leve med det her For to vestlendinger som er vant til lett navigering blant hĂžye fjell med fine siktepunkter i alle retninger, ble det ikke overraskende litt rot pĂ„ de fĂžrste kilometerene. Selv om vi hadde tenkt Ă„ gĂ„ inn til CoarvejĂĄvri sĂžr for fjellet Lulimus (kaller man det fjell pĂ„ Finnmarksvidda?) endte vi selvfĂžlgelig opp med Ă„ gĂ„ over toppen av nevnte fjell. Ble voldsomme 30 hĂžydemeter for mye, sĂ„ kan ikke se pĂ„ det som altfor mange krefter kastet bort. Der var det ogsĂ„ full 4G, sĂ„ vi fikk sagt farvel til vĂ„re kjĂŠre hjemme enda en gang, og sjekket vĂŠrmeldingene en siste gang fĂžr vi gikk ned de 30 hĂžydemeterne og forsvant ut av dekning igjen. Det fĂžltes godt. Toppen av storfjellet Lulimus Det var 25 grader i skyggen og vi sank dypt ned i laven der vi gikk, sĂ„ ved CoarvejĂĄvi fant vi ut at vi skulle tjuvstarte litt pĂ„ padlingen og spare bena en stund. Yngve blĂ„ste opp sin raft uten problemer, men for min del revnet pumpesekken lenge fĂžr jeg var halvveis. Raftene var ikke fra samme produsent, sĂ„ det gikk ikke Ă„ lĂ„ne Yngve sin heller. Han la seg i brisen ute pĂ„ vannet mens han lo godt av meg der jeg blĂ„ste og blĂ„ste mens jeg prĂžvde Ă„ ikke svime av i varmen. NĂ„r jeg endelig kom meg ut pĂ„ vannet selv tok vi oss god tid pĂ„ turen over. Koset oss og nĂžt tilvĂŠrelsen uten sekk pĂ„ ryggen sĂ„ lenge vi kunne, fĂžr vi gikk i land i andre enden. Derfra var det en kort, men tung siste reise bort til vann 410 hvor vi satte fĂžrste leir for turen. Vi satte raftene pĂ„ vannet igjen for Ă„ prĂžve fiskelykken, og endte opp med en liten gjedde pĂ„ litt over kiloen. Det var Ăžrreten vi helst ville ha, men den lot vente pĂ„ seg. Vi gledet oss til at padleeventyret skulle begynne for alvor dagen etter, og sovnet med et smil om munnen begge to etter en god kveldsmat. Kursen er funnet Turens fĂžrste fisk Camp dag 1 ved vann 410. Droppa ytterteltet denne natta for Ă„ kose meg litt ekstra Vi begynte dagen etter med Ă„ bĂŠre ned til Vuolit DĂĄpmotjĂĄvri, da det ikke var mulig Ă„ padle i den korte elva mellom vannene, og satte kursen mot DĂĄpmotjohka som ledet ned til Lulimus GuhkesjĂĄvri. Det var en helt fantastisk liten elv, faktisk den fineste etappen pĂ„ hele turen. Bortsett fra et lite strekke pĂ„ 30-40 meter hvor viene hadde vokst seg over elva var hele strekket padlbart. NĂ„r vi kom ut i et av tjernene skremte vi opp en stor elgokse som stod og drakk i vannet pĂ„ andre siden. Et nydelig skue, men den var bort fĂžr vi fikk tenkt pĂ„ Ă„ ta frem kamera. Like greit, sĂ„ kan man nyte det med Ăžynene i stedet. Etter elva munnet ut i Lulimus GuhkesjĂĄvri satte vi kursen noen hundre meter sĂžrover, og fant en fin plass Ă„ slĂ„ leir pĂ„ vestsiden av vannet. Inngangen til paradis, ogsĂ„ kjent som DĂĄpmotjohka GĂ„r ikke an Ă„ ikke kose seg nedover her Kvelden brukte vi pĂ„ Ă„ gĂ„ opp igjen langs elva vi hadde padlet ned, med fiskestengene i hĂ„nden. Vi hadde sett stor fisk pĂ„ vei nedover, men det var for trangt Ă„ padle med fiskestang i full lengde pĂ„ raftene sĂ„ fiskingen ble utsatt til vi var nede. Det var kanskje dumt, for det ble bare et par abbor pĂ„ oss den kvelden. Dagen etter prĂžvde vi lykken i det store vannet og de smĂ„ Ăžst for leiren. Det ble mange gjedder, den stĂžrste pĂ„ 3,5 kg, og en del abbor denne dagen ogsĂ„. Fremdeles var Ăžrreten kjedelig og nektet Ă„ ta det vi prĂžvde Ă„ lure den med. Selv i vindstille forhold deler av dagen var det ikke et eneste vak Ă„ se. Det var fremdeles hĂžy temperatur bĂ„de i luft og vann. Ikke ideelt for Ăžrretfiske. En liten hvilepause i sivet pĂ„ Lulimus GuhkesjĂĄvri etter den harde jobben med Ă„ kose seg hele dagen SlukĂžret bestemte vi oss sent pĂ„ ettermiddagen for Ă„ pakke sammen leiren og prĂžve lykken lenger nede i vassdraget. Vi hadde medvind og dorget oss hele lengden av vannet uten kontakt med en eneste fisk. HĂ„pet begynte Ă„ svinne hen, men i kanalen mellom Lulimus GuhkesjĂĄvri og Gaskkamus GuhkesjĂĄvri var det plutselig noe som tok sluken min. Jeg kjente at dette var hverken gjedde eller abbor, dette var Ăžrret! Det var et stusslig eksemplar, kanskje 300 gram, men Ăžrreten var her â humĂžret steg betraktelig! Vi drev ned til sundet i midten av vannet, og her kunne vi se vak. Det var fin fisk som gulpet i seg insekter fra overflaten med ujevne mellomrom. Vi slo selvfĂžlgelig leir umiddelbart, og her skulle vi bli i to netter. Det var helt vindstille, himmelen speilet seg i overflaten, og fisken var skuddredd. Den var ogsĂ„ sĂ„ langt fra land at man ikke kunne bruke flue fra land. Yngve, som er en mest kompetente av oss med fluestanga tok den med seg ut i packraften. Problemet er bare at det er ganske vanskelig Ă„ peive rundt med en lang stang uten at en sĂ„nn farkost peker i helt feil retning nĂ„r du har kommet sĂ„ langt at du skal plassere flua over fisken. Det kom noen velvalgte gloser fra mannen med rĂžd jakke den kvelden. Jeg holdt ut med sluk og spinner, men holdt meg pĂ„ avstand fra bannskapen som foregikk i den andre packraften. FĂžrst og fremst for Ă„ ikke skremme vekk byttet hans, men ogsĂ„ for Ă„ skĂ„ne de sensitive Ăžrene mine. Trygg avstand Plutselig hĂžrte jeg et gledesbrĂžl bak meg, lemenet hadde fast fisk! BĂžyen pĂ„ stanga tilsa at dette var fin fisk og jeg sveiva inn det jeg var god for og padla som det gjaldt livet for Ă„ vĂŠre klar med hĂ„ven om nĂždvendig. FĂžr jeg var fremme kom det enda et brĂžl, denne gangen var det lite glede Ă„ spore. Fisken hadde vist hvem som var sjefen og lirket seg lĂžs fra flua. NĂ„ var det like fĂžr lemenet sprakk, og jeg snudde sĂ„ fort jeg kunne for Ă„ komme pĂ„ trygg avstand. Lemenet Siden kasting med tilhĂžrende plask virket hĂ„plĂžst bestemte jeg meg for Ă„ prĂžve meg pĂ„ dorging. SnĂžret gikk ut mens jeg padlet i fint driv helt til sĂžrenden av vannet â ingenting. Jeg snudde i en stor bue og begynte reisen tilbake nordover, armene begynte Ă„ bli sliten og melkesyra kom snikende sakte, men sikkert. Akkurat som sluken bak meg. Jeg kjempa meg helt tilbake til nordenden av vannet. 10 meter fra land tok jeg stanga og begynte Ă„ sveive inn for Ă„ ikke sette meg fast i bunnen â og der! Et voldsomt hugg og bremsen begynte Ă„ hyle. NĂ„ var det min tur til Ă„ komme med gledesbrĂžlet, mens jeg ba til hĂžyere makter om at jeg ikke skulle lide samme skjebne som lemenet. Jeg tok meg god tid og lot fisken jobbe, selv om den ikke var sĂ„ stor som jeg selvfĂžlgelig trodde den var de fĂžrste sekundene. Ikke lenge etter kunne jeg hĂ„ve inn en nydelig, sĂžlvfarget kubbe av en Ăžrret. Den bikket sĂ„ vidt over kiloen, mer enn nok for meg den dagen. Endelig hadde vi klart det, nĂ„ kunne vi (red.anm. jeg) ta kvelden med en god fĂžlelse i kroppen. Stolt type Neste dag ble brukt stort sett til fots. Vi fisket oss langs vannet ned til en samling med hytter som samene bruker under reindrift. VĂŠret var like strĂ„lende i dag, med nok vind til at hverken mygg eller knott kunne plage oss. Vi brukte mange timer ved vannet vest for hyttene, nĂžt omgivelsene mens vi spiste sjokolade pĂ„ sandstrender og i lyngen. Ărreten uteble dessverre, men det manglet ikke pĂ„ napp. Vi fikk flere abbor pĂ„ over kiloen, i tillegg til mange mindre â og gjedde. De jĂŠvla gjeddene. Man blir fort lei av Ă„ manĂžvrere mellom nĂ„letenner for Ă„ kreve tilbake fiskeredskapen sin fra en gjeddekjeft. Og de sitter jo helst sĂ„ langt bak i svelget som mulig. Mye unĂždig fiskedĂžd, men mange vil vel si at gjedda har godt av Ă„ fĂ„ redusert bestanden litt uansett, sĂ„ mye som det finnes av den. Var en smule tett vegetasjon langs elva ned til hyttene. Valgte en annen vei tilbake Nyter livet i vannkanten vest for hyttene Multer mĂ„ fotograferes de ogsĂ„ Morgenen etter startet vi pĂ„ en lang padleetappe, helt ned til BuolzajĂĄvri. Det var lite vann i elva som fĂžlge av en varm sommer med lite regn, sĂ„ tanken var Ă„ komme seg lenger ned og hĂ„pe pĂ„ mer vann der. Ikke langt fra Buolza mĂžtte vi for fĂžrste gang et annet menneske. Han stod i vannkanten i en kulp og knyttet pĂ„ en ny sluk. Han hadde hatt pĂ„ ei gjedde han anslo til rundt 5 kg, som hadde tatt med den forrige redskapen hans tilbake til skjulestedet sitt. Han var pĂ„ vei oppover pĂ„ elva fra basen sin nede ved Buolza, og stort mer enn det rakk vi ikke Ă„ finne ut fĂžr strĂžmmen bestemte at nĂ„ var det pĂ„ tide Ă„ komme seg videre. I sĂžrenden av BuolzajĂĄvri sĂ„ vi noe merkelig som lĂ„ pĂ„ land pĂ„ Ăžstsiden. Ved nĂŠrmere undersĂžkelse viste det seg at det var en flĂ„te bygd av stokker og et oljefat. Det sĂ„ ut som den hadde ligget der noen Ă„r. Vi hĂ„pte det fantes en spennende historie bak bygging og bruk, men mistenker at det var gjort av noen som bare hadde hatt det gĂžy. Ville du lagt ut pĂ„ langtur med denne? Vinden skulle visstnok komme fra nord dagen etter, i fĂžlge den snart ukegamle vĂŠrmeldingen vĂ„r. SĂ„ med det i tankene valgte vi Ă„ padle helt til Ăžya nord i vannet og slĂ„ leir der. Vi fant en fin plass pĂ„ en hĂžyde hvor det allerede var en bĂ„lplass, og etter at teltene var oppe og kokesakene satt i sving satt vi oss og speidet utover vannet i solnedgangen. Vinden lĂžyet, og fisken begynte Ă„ vake. Da fikk vi hastverk og var raskt ute pĂ„ vannet. Problemet var bare at vakene viste seg Ă„ vĂŠre abbor. SmĂ„ abbor. HĂ„pet om mer Ăžrret fikk seg et skudd for baugen, men med sĂ„ vakre omgivelser er det vanskelig Ă„ ikke kose seg likevel. Turens hittil stĂžrste gjedde fikk undertegnede pĂ„ kroken, 4,5 kg. Yngve mĂ„tte frem med slepetauet for Ă„ fĂ„ meg i land pĂ„ en vakker sandstrand for Ă„ fullbyrde drapet. Ă fĂ„ en enorm gjeddekjeft om bord i en packraft er ikke sĂ„ lett, med mindre de hjelper til selv. En av artsfrendene til den nevnt over bestemte seg for Ă„ ta sats og hoppe om bord. De tennene er ikke helt ideell for konstruksjonen, men vi overlevde heldigvis begge to. Jeg og raften altsĂ„, gjedda gikk det ikke like bra med. Drapsmann poserer med sitt offer FĂ„r oppleve mye flott nĂ„r man drar pĂ„ tur Etter fisket var over og vi koset oss foran bĂ„let hĂžrte vi plutselig et plask i det fjerne. Vi begynte Ă„ lure pĂ„ om vi hadde oversett noen andre som hadde leir i nĂŠrheten og at de trengte et myggrikt nattbad for Ă„ avslutte dagen. SĂ„ vi reiste oss selvfĂžlgelig for Ă„ riste pĂ„ hodet mens vi observerte fra avstand. Man blir nysgjerrig pĂ„ folk nĂ„r man ikke ser sĂ„ mange av dem. Men det var visst ikke myggvante badere likevel, det var en elgokse som svĂžmte pent og pyntelig fra bredden pĂ„ andre siden. 10 sekunder senere skjĂžnte vi at, visst faen, den der er pĂ„ vei ut pĂ„ Ăžya vĂ„r. Retrospektivt sĂ„ gjorde vi kanskje et litt tvilsomt valg etter dette, vi la pĂ„ sprang for Ă„ komme nĂŠrmere elgen. NĂ„r vi nĂŠrmet oss huket vi oss ned og snek oss frem mellom smĂ„bjĂžrkene mens vi speidet etter skogens konge. Der! Et kort sekund fikk vi sett den pĂ„ 50 meters hold, vi snek oss videre pĂ„ noe som kunne minne om en avskjĂŠringskurs. Et glimt til! Den hadde sett oss og satte opp farten. Vi fulgte etter, men sĂ„ den aldri igjen. Ikke hĂžrte vi noe mer plasking heller, sĂ„ kanskje det nĂ„ var den som observerte oss fra skjulestedet sitt i skyggene i Ăžyas bjĂžrkeskog. Den var i sĂ„ fall en mye bedre spion enn oss. VĂ„r hjemmekoselige bĂ„lplass ved Buolza Dagen etter begynte vi ferden videre ned elva. En frustrerende ferd egentlig. Lite vann, og det vannet som var der var varmt. Fisken glimret med sitt fravĂŠr, bortsett fra gjedda da. Den er alltid interessert. Siden vannfĂžringen var lav, var det vanskelig Ă„ komme seg frem. Det ble mye finnavigering mellom steiner, ofte med litt for god tro pĂ„ hvor smĂ„ Ă„pninger og grunne omrĂ„der vi kunne komme oss over. Inn og ut av packraften, bĂŠring, lining, banning. Vi passerte noen finner som bodde i en lavvo et stykke fra elvebredden. Et sky folkeslag sies det, og nĂ„r de sĂ„ oss trakk de seg godt tilbake og inn i skogen og observerte oss fra avstand, sĂ„ da stemmer vel ryktene godt. Kombinasjonen av det tunge slitet og det dĂ„rlige fisket gjorde at det gikk en liten faen i oss, og vi bestemte oss for Ă„ fortsette hele veien til VuottasjĂĄvri fĂžr vi ga oss for dagen. Kanskje det ekstra vannet fra Ăhkkanas ville gjĂžre underverker for bĂ„de vannstand og fisket. I svingen rett etter ĂhkkanasnjĂĄlbmi der vi hadde tenkt vi kunne slĂ„ leir, fant vi en gjeng pĂ„ 4 gutter som ogsĂ„ var pĂ„ tur med packraft. De hadde blitt flydd ut av Mosquito Air Taxi de ogsĂ„, men startet reisen pĂ„ Buolza. De hadde tatt seg bedre tid enn oss pĂ„ veien nedover, men fisket hadde vĂŠrt dĂ„rlig. De hadde fĂ„tt en Ăžrret og noen gjedder. Videre nedover elva byttet vi pĂ„ Ă„ passere hverandres leirplasser fĂžr vi stiftet nĂŠrmere bekjentskap senere pĂ„ turen. Vi satte opp leir pĂ„ en hĂžyde langs vestbredden av VuottasjĂĄvri den kvelden, og sovnet utslitt i soveposen etter litt mat og bĂ„l. Camp VuottasjĂĄvri Neste dag vĂ„knet vi til sterk vind, sterk motvind. Vi drĂžyde med avreise i hĂ„p om at vinden skulle lĂžye eller skifte retning, og for Ă„ hvile slitne kropper. Men etter et par timer bestemte vi oss for Ă„ sette ut i vinden likevel. Vi prĂžvde Ă„ bruke alt av omgivelser som kunne gi ly for vinden underveis, men nĂ„r vi passerte den lille utstikkeren pĂ„ Ăžstsiden av vannet var det slutt pĂ„ hjelpen. Vi kjempet oss sakte, men sikkert over og inntil land pĂ„ nordsiden, hvor det igjen var mulig Ă„ hvile et sekund uten Ă„ mĂ„tte padle de samme meterne pĂ„ nytt etterpĂ„. 2 av de 4 gutta vi passerte dagen fĂžr satt nĂ„ pĂ„ en fin sandstrand foran oss og koset seg sikkert veldig med Ă„ se pĂ„ slitet vĂ„rt. Jeg hadde nok gjort det samme om jeg var de. Etter mye mat og drikke fortsatte vi mot elva og passerte de to resterende medlemmene av firerbanden pĂ„ veien. Der elva smalnet til etter vannet sĂ„ ut som en lovende fiskeplass, sĂ„ vi valgte Ă„ gĂ„ i land for Ă„ fiske litt. BĂ„de Yngve og jeg fikk napp i lĂžpet av de 2-3 fĂžrste kastene, men vi mistet fisken begge to. Og viktigst av alt, begge var enig i at det kjentes ut som det var Ăžrret som hadde smakt pĂ„ sluken. «Litt» ble plutselig til noen timer. Jeg hadde et napp til, smĂ„fisk, men det glimtet i ivrig sĂžlv under vann. OgsĂ„ den hoppet av kroken min og forsvant ut av syne. SĂ„ roper noen navnet mitt fra lenger ned i elva. Jeg hopper fra stein til stein nedover for Ă„ overvĂŠre det jeg antar er et prakteksemplar av en Ăžrret. Og der stĂ„r han stolt som en hane, med hans fĂžrste Ăžrret for turen! Stolt ung mann Vi hoppet tilbake i packraftene og fisket oss i rolig tempo nedover elva, uten Ă„ fĂ„ annet enn gjedder pĂ„ kroken. Den jĂŠvla gjedda.. Vi slo leir pĂ„ Ăžstbredden av Vuottasluoppal, spiste en nydelig frysetĂžrket middag og hoppet tilbake i packraften for Ă„ fiske videre. Vi fisket pĂ„ vakende fisk store deler av kvelden, men hver gang vi fikk noe viste det seg alltid Ă„ vĂŠre abbor. Flere av abborene var flotte fisker pĂ„ rundt kiloen, men vi var lei av abboren ogsĂ„ nĂ„. Det var Ăžrret vi ville ha, og snart var vi ved Lailafossen som betydde slutten pĂ„ fisket. SĂ„ vi holdt pĂ„ til langt pĂ„ natt. Den eneste belĂžnningen vi fikk var mer abbor, og fienden vĂ„r â gjedda. I tilfelle du lurte pĂ„ om det var mygg der oppe. Nei, det er ikke rusk pĂ„ skjermen din Hjelper litt med sĂ„nne omgivelser nĂ„r Ăžrreten viser seg fra sin verste side Vi ga opp hĂ„pet om Ăžrret i Vuottasluoppal og padlet neste dag videre mot Lailafossen. Vi brukte lang tid, for her skulle det fiskes mye. Og det ga resultater, turens stĂžrste Ăžrret ble et faktum i en liten og dyp kulp. Jeg syntes jeg sĂ„ en skygge pĂ„ andre siden kulpen og kastet i skyggens retning. Noe var bortpĂ„ sluken, et solid rykk, men slapp med en gang. Hjertet begynte Ă„ slĂ„ raskere. Her var sjansen min, nĂ„ blir det storfisk. Jeg kastet pĂ„ nytt. Sveivet inn, sĂ„ sakte jeg kunne uten Ă„ sette meg i bunn. Plutselig smeller det til og bremsen hyler de korte meterne det er mulig Ă„ stikke av i den lille kulpen. Jeg er i ekstase, dette er en enorm fisk! Men, sĂ„ slutter den helt Ă„ kjempe. Jeg sveiver inn og den bare siger mot meg uten Ă„ rĂžre en muskel. Gjedde, igjen! NĂ„ er det jeg som holder pĂ„ Ă„ eksplodere. Denne gjedda er diger, jeg kommer til Ă„ mĂ„tte slite en evighet for Ă„ fĂ„ opp denne her. Jeg fĂ„r nesten lyst Ă„ hive stanga i elva. Men nĂ„r fisker kommer inntil land gjĂžr den bare et halvhjertet utrus til. Jeg sveiver inn pĂ„ nytt, og kan lempe fisken pĂ„ land uten problem. Kroken sitter til og med i munnviken! Jeg slipper Ă„ kjempe med gjeddetenner for Ă„ fĂ„ lĂžs kroken, en gledens dag. «Var ikke den vanvittig feit den fisken der?» kommer det fra siden. Jeg gĂ„r ned pĂ„ huk for Ă„ fjerne kroken fra gjeddekjeften og ser at den har noe i svelget â «Det stikker en halefinne opp av halsen pĂ„ den!». Vi veier fisken, finner frem kniven og begynner pĂ„ det nĂždvendige arbeidet. Dette ble foreviget i videoformat som du kan se deler av i linken under: Instagram video LĂžnner seg Ă„ slutte Ă„ spise nĂ„r man er mett Ut popper det jammen meg en Ăžrret, en ganske stor Ăžrret. Hodet og fremre del av kroppen har blitt delvis fordĂžyd allerede, men bakre halvdel er fremdeles intakt. Et fascinerende skue. Og at gjedda fremdeles er sulten, med sĂ„ mye mat i magen allerede?! JĂŠvla gjedder. Den veide 5,5 kg fĂžr operasjonen, og 4,2 kg etter, og hadde altsĂ„ 1,3 kg Ăžrret i magen. TĂžr ikke tenke pĂ„ hvordan jeg ville sett ut om jeg skulle spise en sĂ„ stor prosentandel av kroppsvekten min i ett mĂ„ltid. Etter Ă„ ha kjempet oss opp den bratte bakken der man gĂ„r opp fra Lailafossen, begynner vi Ă„ lete etter en leirplass i omrĂ„det og slĂ„r oss som vanlig til pĂ„ en hĂžyde. Vi vil ha vind, selv om sola ikke er like varm som den har vĂŠrt sĂ„ langt pĂ„ turen. Da slipper man mye av myggen, og det er en god strategi pĂ„ Finnmarksvidda skjĂžnte vi etter hvert. Siden dette var siste stopp med fiskemuligheter, ble det selvfĂžlgelig tilbrakt mange timer med elva denne kvelden ogsĂ„. Der man gĂ„r opp av elva for Ă„ bĂŠre forbi fossen krydde det av Ăžrret, men de var av typen <100 gram og ikke sĂŠrlig interessant sĂ„ vi fant en vei ned fjellsiden til selve fossen og omrĂ„det oven- og nedenfor den. Har var strĂžmmen sterk, men vi hadde hĂžrt historier om folk som hadde fĂ„tt fisk her fĂžr. Med kaldere vĂŠr fikk vi ogsĂ„ forhĂ„pninger om en mer aktiv Ăžrret i elva. Det rekognoseres ved fossen De fĂžrste timene var det lite Ă„ rapportere. Vi gikk opp og ned, kastet og kastet. Byttet sluker og spinnere. Fant sannsynligvis opp nye mĂ„ter Ă„ sveive inn et snĂžre pĂ„ i hĂ„p om Ă„ lokke frem en lat Ăžrret, men det begynte Ă„ se dĂ„rlig ut. Men plutselig hĂžrte jeg, over alt brĂ„ket fra fossen, et brĂžl bak meg. Der stĂ„r Yngve, med fisk i hĂ„ven! PĂ„ grunn av stĂžyen hadde jeg ikke fĂ„tt med meg ropingen hans, men han ordnet opp pĂ„ egenhĂ„nd og kunne stolt vise frem kilosfisk av det ypperste kaliber han ogsĂ„. En viktig seier mot slutten av eventyret, og du kan se gleden i Ăžynene hans bak de utstrakte armene. FĂžrste gang i livet han er glad pĂ„ ekte, og ja - han har barn Jeg trodde jeg hadde klart Ă„ lure enda en Ăžrret helt pĂ„ tampen jeg ogsĂ„. Jeg sĂ„ bare halefinnen til Ă„ begynne med, og den kjempet godt og jevnt. Likevel, det var selvfĂžlgelig ei jĂŠvla gjedde. Med det pakket vi sammen fiskesakene, laget en god kveldsmat og la oss fornĂžyd i teltene vĂ„re for det som skulle bli siste gang pĂ„ denne turen. Klar for avreise Camp Laila Etter Lailafossen begynner den vanskeligste delen av Karasjohka, og fossene og strykene kommer pĂ„ rekke og rad. En del av de vanligvis vanskelige partiene var ikke sĂ„ ille siden vannfĂžringen ikke var mye Ă„ skryte av. Men det betydde samtidig at partier som vanligvis kan padles uten problem, plutselig blir en utfordring. Gi og ta kalles det vel. Det ble mye bĂŠring den dagen, og nĂ„r vi kom frem til FĂĄlesgorzi bestemte vi oss for at nĂ„ var det nok padling for i dag. Vi ville bruke beina i stedet, og spare slitne armer etter timevis med intens kurskorrigering for Ă„ sno seg mellom steiner man vanligvis seiler fint over i en kano. Vi fulgte ATV-spor opp over topp 311 og ned til Beaivvasgieddi, hvor det finnes en Ă„pen hytte. Den har to deler, der den ene alltid er Ă„pen, men den andre kan vĂŠre lĂ„st. NĂ„r vi nĂŠrmet oss sĂ„ vi at det kom rĂžyk fra pipa. Vi var vĂ„te og kalde etter strykene og litt regn pĂ„ veien ned elva, og hĂ„pte at de som var der enten bodde i den delen som kunne vĂŠre lĂ„st eller at den var Ă„pen slik at vi kunne slenge oss inn der for varme, tĂžrre omgivelser en natt. NĂ„r vi gikk i land kjente vi igjen packraftene til de 4 gutta som vi hadde byttet pĂ„ Ă„ passere hverandre med nedover elva. De hadde kommet frem kort tid fĂžr oss, og hadde dratt forbi oss ved Lailafossen ikke lenge fĂžr vi satte av gĂ„rde den morgenen. De hadde hatt en rĂžff etappe de ogsĂ„, og nĂ„r det viste seg at den andre delen av hytta var lĂ„st var de hyggelig nok til Ă„ invitere oss inn til dem. Det var 6 sengeplasser i den halvdelen, perfekt! Et behagelig strekke av elva Utsikt fra ATV-sporet vĂ„rt Den ene av de hadde truffet en skarp stein i elva som hadde skĂ„ret hull pĂ„ ikke bare bunnen av raften, men ogsĂ„ pakkposen han hadde i baugen under spruttrekket. Det hadde resultert iblant annet vĂ„t sovepose, som hang til tĂžrk over vedovnen. De var glade for Ă„ kunne sove innendĂžrs denne natten de ogsĂ„ for Ă„ si det sĂ„nn! En annen av de hadde vĂŠrt enda mer uheldig. I et forsĂžk pĂ„ Ă„ manĂžvrere i et stryk hadde han satt karbonĂ„ra ned mellom to steiner og knekt av hele Ă„rebladet! De hadde lett for Ă„ prĂžve Ă„ finne det igjen, men hadde ikke hatt hellet med seg. LĂžsningen deres ble Ă„ sage og spikke til en tykk planke de hadde funnet ved hytta og surre den fast i den knekte enden av Ă„ra. Han gleda seg ikke til Ă„ ta fatt pĂ„ milene ned til Karasjok. Etter noen timer der planken fĂ„r trekke vann kom den nok til Ă„ veie mange kilo, i tillegg til Ă„ vĂŠre ganske dĂ„rlig egnet som Ă„reblad i utgangspunktet. De skulle ta resten av turen over minimum to dager, og hadde heldigvis tid til gode hvis det ble nĂždvendig. Vi dro fĂžr de neste morgen, sĂ„ jeg fikk aldri vite hvordan resultatet av Reodor Felgen lĂžsningen ble. HĂ„per jeg en dag finnet ut av det. Noen her som kjenner dem kanskje? Kvelden ble brukt til Ă„ utveksle rĂžverhistorier og fiskeskrĂžner. De hadde et betraktelig mer luksuriĂžse proviantvalg enn oss og kunne by pĂ„ sterke varer utover kvelden. De hadde fyrt med flybensin pĂ„ veien nedover, og begynte Ă„ bli ganske lei av Ă„ rense brennerne sine. Vi hadde gass til overs, sĂ„ da fikk de en stor boks av oss for Ă„ gjĂžre kokkeleringen litt lettere de neste dagene som takk for gjestfriheten. Siste stykket ned til ĂssebĂĄkti skulle pĂ„ papiret vĂŠre en veldig grei etappe, og vi hadde god tro pĂ„ Ă„ rekke ned til bilen fĂžr det ble for sent pĂ„ kvelden. Der skulle nok en gang den lave vannfĂžringen stikke kjepper i hjulene for oss. Flere steder var elva sĂ„ grunn at det ikke var mulig Ă„ komme seg frem. Det gikk tregt, timene flĂžy og vi hadde fremdeles langt igjen. Men sta (og dum) som vi er, nekta vi Ă„ gi oss. Etter 11 timer kom vi til BuollĂĄnnjĂĄrga. Et stykke foran oss sĂ„ vi en mann som stod i vannkanten med laksestanga uten Ă„ ense at vi kom mot han. Vi hadde hĂžrt om folk som fikk huden full av laksefiskere nĂ„r de padlet ned laksestrekker, og var redd vi skulle fĂ„ en skyllebĂžtte. Vi ropte et varsel om at vi kom nedover, og han snudde seg og sĂ„ pĂ„ oss, sveivet inn snĂžret og ble stĂ„ende Ă„ se pĂ„ oss der vi dreiv mot han. NĂ„r vi nĂŠrmet oss smilte han og sa «NĂŠmmĂŠn, e dokker kald gutta? Skal dokker bli med inn pĂ„ hytta Ă„ fĂ„ dokker en kaffi?» En engel sendt fra oven med andre ord. Vi takket selvfĂžlgelig ja og ble med han bort til hytta hans ikke langt unna. Vi fikk av oss de vĂ„te klĂŠrne i regnvĂŠret og skiftet til tĂžrt tĂžy. Inne i den varme hytta ventet en kanne med nytraktet kaffe og sjokolade. Som sagt, en engel. Vi ble sittende Ă„ prate, fortalte om turen vĂ„r og han fortalte historier om elva og fisker som hadde blitt tatt av enorme proporsjoner. Vi fortalte at vi hadde tenkt Ă„ komme oss til ĂssebĂĄkti i lĂžpet av kvelden, og han fortalte at det kom til Ă„ bli vanskelig. Elva var sĂ„ grunn lenger nede at det ville vĂŠre bortimot umulig Ă„ padle store deler av de siste 8 kilometerne. Og som den engelen han var, foreslo han at han kunne kjĂžre oss til bilen vĂ„r. Det er vanskelig Ă„ ikke takke ja til sĂ„nt, selv om det er litt juks ogsĂ„. Men det mĂ„tte vĂŠre lov syntes vi, nĂ„r elva velger Ă„ vĂŠre sĂ„ vanskelig som den hadde vĂŠrt. Vi betalte han rikelig nĂ„r han slapp oss av ved bilen vĂ„r, det fortjente han, engelen vĂ„r. Men tro det eller ei, omtrent det eneste jeg har glemt fra denne turen her â det er navnet til engelen. Takk skal du ha i alle fall! Vi bestilte hotellrom i Kautokeino fra bilen og suste av gĂ„rde mot en varm, deilig hotellseng, med minner for livet. Og tenk, det kunne til og med vĂŠrt enda bedre. Det fĂ„r bli neste gang. Vi kommer nok tilbake, med litt mer tĂ„lmodighet pĂ„ veien nedover. Og da skal engelen fĂ„ kaffe og sjokolade av oss, hvis han er pĂ„ hytta. VĂ„r engel nr 2, Thermacell Backpacker Den hjalp oss med Ă„ holde dette her til et minimum Er du trĂžtt og sliten nĂ„ som du har lest alt dette her? Ta deg enda en kaffe, sĂ„ ordner det seg sikkert! Vis rapporten i Turkartet Vis stĂžrre kart 32 14 Siter
Kjell Iver Skrevet 10. mars 2020 Skrevet 10. mars 2020 Takk for en kjempeflott og inspirerende turrapport! SĂ„ ut som en kjempemessig flott tur! 1 Siter
+ost Skrevet 10. mars 2020 Skrevet 10. mars 2020 Romaner gÄr sÄ som sÄ, men turromaner gÄr ned pÄ hÞykant. Takk! 1 Siter
Lompa Skrevet 11. mars 2020 Skrevet 11. mars 2020 Kult! Den gjeddevideoen var stilig. Det sjukeste er at gjedda gikk etter sluken for Ă„ spise mer mens den hadde en ufordĂžyd kilosĂžrret i magen... 1 Siter
Kjell Iver Skrevet 11. mars 2020 Skrevet 11. mars 2020 Lompa skrev (PÄ 11.3.2020 den 11.17): Kult! Den gjeddevideoen var stilig. Ekspander Jeg mÄ innrÞmme at jeg ikke fikk med meg denne videoen fÞr nÄ, og enig i at den var utrolig stilig! For en appetit! HÄper det er greit for TS at jeg legger inn videoen hans her. 1 Siter
Thomas E Skrevet 11. mars 2020 Skrevet 11. mars 2020 Lompa skrev (PĂ„ 11.3.2020 den 11.17): Det sjukeste er at gjedda gikk etter sluken for Ă„ spise mer mens den hadde en ufordĂžyd kilosĂžrret i magen... Ekspander Kjenner meg igjen 2 Siter
Jaahan Skrevet 11. mars 2020 Forfatter Skrevet 11. mars 2020 @Kjell Iver Den tilhĂžrer turfĂžlget mitt, men er sĂ„ frekk at jeg svarer ja pĂ„ hans vegne! Han kan protestere selv om han blir fornĂŠrmet @Yngrav đ 1 Siter
Martin HJ Skrevet 11. mars 2020 Skrevet 11. mars 2020 Takk for et deilig skriveri og bilder med packraft fra et nydelig stykke norge đđ 1 Siter
+rayun Skrevet 12. mars 2020 Skrevet 12. mars 2020 Lettlest roman og jeg sier som de andre tusen takk for at du delte. God start pĂ„ en litt halvgrĂ„ torsdags morgen. đ 1 Siter
Ola S. M. Skrevet 13. mars 2020 Skrevet 13. mars 2020 Flott tur og rapport! Ser fram til Ă„ padle Karasjohka en vakker dag. 1 1 Siter
Knott Skrevet 18. mars 2020 Skrevet 18. mars 2020 Flott tur rapport, takk for at du deler med oss đ 1 Siter
Jaahan Skrevet 26. august 2021 Forfatter Skrevet 26. august 2021 @Kjell IverKunne du plotta inn denne pÄ kartet for meg slik at den havner under "Mine turrapporter"? Aner ikke hvordan jeg eventuelt gjÞr det selv sÄ lenge etter den er skrevet. PÄ forhÄnd takk! Siter
Kjell Iver Skrevet 26. august 2021 Skrevet 26. august 2021 Jaahan skrev (PÄ 26.8.2021 den 14.47): @Kjell IverKunne du plotta inn denne pÄ kartet for meg slik at den havner under "Mine turrapporter"? Aner ikke hvordan jeg eventuelt gjÞr det selv sÄ lenge etter den er skrevet. PÄ forhÄnd takk! Ekspander Klart - det er gjort - la det inn som Kanotur - det er ikke egen kategori for packraft der.. 1 Siter
Jaahan Skrevet 26. august 2021 Forfatter Skrevet 26. august 2021 Kjell Iver skrev (PĂ„ 26.8.2021 den 17.46): Klart - det er gjort - la det inn som Kanotur - det er ikke egen kategori for packraft der.. Ekspander Kjempegreier, takk igjen! Siter
perilei Skrevet 28. oktober 2021 Skrevet 28. oktober 2021 Fantastisk lesing. 2022 blir mitt Ă„r! Siter
perilei Skrevet 28. oktober 2021 Skrevet 28. oktober 2021 Fantastisk lesing. 2022 blir mitt Ă„r! 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nÄ og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nÄ for Ä poste med kontoen din.